Nese for frykt

Stilt overfor stor fare, skiller pattedyr ut sterke luktsignaler. Nå vet forskerne hvordan lukten av frykt fanges opp i nesen.

Publisert
Foto: Colourbox.no
Foto: Colourbox.no

Det stramt luktende fenomenet er påvist både hos blant annet pattedyr, fisk og insekter.

Stilt overfor en farlig situasjon, for eksempel et truende rovdyr, skiller kroppen ut sterke og svært flyktige luktsignaler gjennom svetten.

Disse duftstoffene, eller feromonene, kan advare andre i flokken om faren som truer.

Avhengig av situasjonen og hvilket dyr det er snakk om, vil responsen kunne være flukt, angrep eller å stå helt stille, og håpe at faren går over.

Innenfor nesetippen

Det har imidlertid vært uklart nøyaktig hvordan denne duften av frykt fanges opp.

Ved hjelp av forsøk med laboratoriemus, mener sveitsiske forskere at de har funnet svaret.

"Forskerne mener at lukten av frykt registreres av en cellebunt innenfor nesetippen som kalles Gruenebergs ganglion. Derfra går signalene videre til luktsenteret i hjernen, som gir kroppen beskjed om å angripe, flykte eller stå stille. (Illustrasjon: Science/AAAS)"
"Forskerne mener at lukten av frykt registreres av en cellebunt innenfor nesetippen som kalles Gruenebergs ganglion. Derfra går signalene videre til luktsenteret i hjernen, som gir kroppen beskjed om å angripe, flykte eller stå stille. (Illustrasjon: Science/AAAS)"

Fryktsensorene hos pattedyr er lokalisert til en knute med lukteceller rett innenfor nesetippen, ifølge studien, som publiseres i Science i dag, fredag 22. august.

Gjenkjenning

Knuten eller vevsamlingen er kalt Gruenebergs ganglion, og ble oppdaget så sent som i 1973. Ganglionet består av tettpakkede celler, formet som en ball.

Fordi disse cellene hos pattedyr er utviklet allerede fra fødselen, har det blitt spekulert i om deres funksjon er knyttet til gjenkjenning mellom mor og avkom.

Dette blir nå tilbakevist av forskerne ved Universitetet i Lausanne i Sveits.

Melkelukt

For å teste hvilke luktestoffer cellene i Gruenebergs ganglion reagerte på, brukte forskerne først et slags fargestoff, og eksponerte deretter cellene for forskjellige lukter.

For å teste teorien om gjenkjenning, ble cellene hos nyfødte mus eksponert for lukten av morens melk. Men forskerne så ingen reaksjon.

Heller feromoner fra urin, eller andre kjente luktsignaler hos mus, avstedkom noen reaksjon. 

Reagerte på frykt

"Slik ser cellene i Gruenebergs ganglion ut gjennom elektronmikroskop. (Illustrasjon: Science/AAAS)"
"Slik ser cellene i Gruenebergs ganglion ut gjennom elektronmikroskop. (Illustrasjon: Science/AAAS)"

Ved eksponering mot duftsignaler knyttet til frykt, fant forskerne derimot en tydelig reaksjon i cellene.

Fryktlukten var forøvrig samlet inn fra luften rundt mindre heldige laboratoriemus, som forskerne hadde kvalt ved hjelp av  karbondioksid.

Dette er en avlivningsmetode som i følge forskerne medfører svært mye stress, og dermed utsendelse av angstdufter.

Opererte bort cellene

Forskerne ønsket å undersøke den mulige sammenhengen mellom angst og Gruenebergs ganglion også gjennom praktiske forsøk.

Derfor opererte de enkelte av laboratoriemusene, slik at Gruenebergs ganglion ikke lenger hadde noen funksjon. Andre mus, derimot, fikk beholde lukteapparatet intakt. 

Så ble musene plassert i et glassbur, der forskerne kunne sette inn en beholder med  angstferomonene som var blitt samlet inn.

Stod musestille

De musene som ikke hadde fått operert bort ganglionet, reagerte som forventet med å stå musestille i et hjørne av buret. Det var tydelig at de kunne være angsten til sine nå døde kamerater.

Slik var det ikke med musene som hadde fått operert bort Gruenebergs ganglion.

Luktet kaken

Disse fortsatte i stedet å svinse uanfektet rundt i buret, og viste ingen spesielle tegn på angst eller uro.

Derimot hadde de ingen problemer med å snuse seg fram til en kakebit som forskerne la inn i buret. Dette viste at luktesansen forøvrig var intakt.

Strategisk plassering

Dermed mener forskerne at de har vist at funksjonen til cellene i Gruenebergs ganglion er å registrere lukten av frykt.

De tror heller ikke det er tilfeldig at cellebunten har havnet ytterst i nesen. På den måten kan frykt hos andre individer i flokken oppdages så raskt som mulig.

Redde seg den som kan.

Lenke:

Studien er publisert i Science

Referanse:

Grueneberg Ganglion Cells Mediate Alarm Pheromone Detection in Mice: JulienBrechbühl, Magali Klaey, Marie-ChristineBroillet. Science 22. august 2008. 10.1126/science.1160770.