Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om haier
Haier er bruskfisk. Bruskfisk er virveldyr som kjennetegnes ved at skjelettet kun består av brusk, og ikke bein. Det er ni ordener av hai, som sammen med skatene utgjør underklassen haier og skater.
Haiene er som regel rovdyr. Størrelse varierer fra noen titalls centimeter til hvalhaien på om lag 15 meter. Enkelte haier, som hvithai og tigerhai, kan være farlige for mennesker.
Mange arter er gjenstand for fiske, dels for leverens skyld, dels for kjøttets. Kjøttet inneholder imidlertid mye urea (urinsyre), og er derfor av dårlig kvalitet.
Haier vokser og forplanter seg langsomt og er derfor spesielt utsatt for overfiske. Det er mer enn 360 nålevende haiartene. 19 arter er påtruffet i norske farvann.
Ifølge Greenpeace dør 100 millioner haier hvert år på grunn av fiske. Bestanden av de større artene skal være redusert med 90 prosent på 50 år og bestanden av den mest utsatte arten pigghå med 89-95 prosent på kun 20 år.
(Kilde: Store norske leksikon, Greenpeace)
Forskere i USA har analysert data fra tigerhai som har vært utstyrt med akustiske sendere, og fant ut at de valgte rette ruter når de svømte fra plass til plass. Men alle haiarter gjorde ikke det samme.
Forskerne mener at dette viser en evne til å lage kart i hjernen.
Også mennesker har et eget senter i hjernen som lager mentale kart over stedene vi er på.
Det finnes også bevis på at haien trolig kan navigere ved hjelp av jordens magnetisme.
Finner mat 50 kilometer unna
Tidligere forskning på Hawaii viser at tigerhaien kan svømme gjennom dype kanaler og finne grunne banker med mye mat over 50 kilometer unna.
Her viste forskerne ved hjelp av statistikk at haien ikke valgte rutene tilfeldig, men at de fulgte de samme veiene.
Den svarttippete revhaien gjorde også slike direkte reiser som tigerhaien, bare i mindre skala. Mens andre haiarter, som revehaien, ikke viste disse evnene.
- Forskningen vår viser at noen haier ikke svømmer tilfeldig, men at de drar til bestemte steder. De vet hvor de skal, sier Yannis Papastamatiou som leder forskningen ved Florida Museum of Natural History i Gainesville.
Magnetiske felt
Spørsmålet blir hvordan de vet hvor de svømmer.
Haier er ett av flere dyr som kan merke magnetiske felt. Noen arter, som gulfinnetunfisk, bruker et jernholdig mineral i hodet. Men haien har sannsynligvis ikke en slik magnetisk sensor.
Signaler fra havstømmer, vanntemperaturen eller lukt er foreslått som haiens måte å orientere seg på.
- Haien har et veldig godt navigasjonssystem, for de tilbakelegger store distanser, sier Dr. Pastamatiou til BBC News.
Han tror orientering etter magnetiske felt likevel kan være måten de gjør det på.
- Mange av haiens reiser foregår om natten, man skulle tro at de da ikke har noe å orientere seg etter. Magnetiske felt kan derfor være en mulighet.
Utvikler evnen når de vokser
Annonse
Studier av revehaien viser at voksne haier gjør mye lengre, direkte reiser enn de yngre haiene.
Forskere mener dette tyder på at de utvikler mentale kart i takt med at de vokser.
Forskjellene mellom artene kan forklares med at de lever på forskjellige måter.
Revehaien beveger seg på et relativt lite område, mens tigerhaien tilbakelegger store avstander.