Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Naturens egne selvmordsbombere

Flere insekter har utviklet helt spesielle måter å forsvare sine kolonier og slektninger på – de sprenger seg selv når fiender truer.

Lise Brix journalist i videnskab.dk

Publisert 16.02.2014 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta

«Autothysis» er en betegnelse på en prosess hvor et dyr begår selvmord ved å få et organ til å briste/eksplodere.

Det skjer for å forsvare dyrets koloni eller slektninger.

Ved «eksplosjonen» kan det i visse tilfeller bli utløst giftige stoffer som tar livet av truende fiender.

[gallery:1]Kamikaze-maur, termitter og insekter med kjemiske bomber i ryggsekken.

I dyreriket finnes det en rekke eksempler på insekter som har utviklet helt spesielle evner til å sprenge seg selv i luften for å drepe fiendene sine.

Insektforsker ved Københavns Universitet, Michael Poulsen, forklarer at denne «galskapen» rent evolusjonsmessig gir god mening.

Dyrene ofrer seg selv for å redde kolonien og dermed sine slektninger, forklarer Poulsen.

– Ved å redde slektningene sine kan man indirekte sikre at egne gener blir ført videre, sier Poulsen.

Kamikaze-mauren

Den spesielle maurarten Camponotus saundersi blir også kalt «kamikazemauren» eller «den eksploderende mauren». Den hører hjemme i Sørøst-Asia, særlig Malaysia, og har ikke fått disse tilnavnene uten grunn.

– Hvis det er en trussel mot kolonien, kan de sprenge hodet sitt. Dermed blir det sprøytet gift ut over angriperen, forklarer Michael Poulsen, som forsker på maur og termitter.

Giften blir produsert i store kjertler, og den blir bare utløst hvis mauren er i fare. Poulsen forklarer at det bare er arbeidsmaur som eksploderer.

– Mauren er et sosialt vesen som lever i kolonier. Innen samme koloni kan alle individer være tett beslektet – typisk er at alle har den samme moren. Så ved å ofre seg selv, beskytter de søsknene sine. Dermed bidrar de også til å videreføre egne gener, forklarer Poulsen.

Kamikaze-mauren hører under maurslekten C. cylindricus, og flere andre maurarter i denne asiatiske slekten kan utføre samme trikset.

Termitter eksploderer under angrep

Under varme himmelstrøk lever det også flere forskjellige termittarter som utfører selvmordsaksjoner.

Den tsjekkiske termittforskeren Jan Šobotník har spesialisert seg på nettopp eksploderende termitter, og han forteller at de forskjellige artene har flere fellestrekk.

– De prøver først å forsvare seg på andre måter. Det er bare hvis de blir såret eller er under et kraftig angrep at de eventuelt velger å eksplodere, sier Šobotník, som arbeider ved Czech University of Life Sciences i Praha.

Eksplosjonen er altså siste utvei for termittene.

– De ofrer seg selv for koloniens beste i forsøket på å stoppe eller i det minste forsinke angrepet, forklarer Šobotník.

Soldatenes hemmelige våpen

Termitter er sosiale insekter, og ulike termitter har ulike arbeidsoppgaver. Noen er såkalte «soldater», som skal forsvare kolonien, mens andre er «arbeidere», som sørger for husholdning og mat.

Hvis kolonien blir angrepet av for eksempel fiendtlige termitter eller maur, skynder arbeiderne seg i sikkerhet, mens soldatene går til angrep.

I slike arter er det bare soldatene som kan eksplodere, forklarer Šobotník.

Når soldatene fra disse artene eksploderer, blir det sendt ut en gulaktig væske som kalles sekret, fra spesielle kjertler.

– Væsken er ikke giftig, men den er klissete, så en angripende maur må bruke lang tid på å vaske seg i stedet for å angripe, og fiendtlige termitter kan faktisk bli satt helt ut av spill, sier Šobotník.

Eksplosjonen sperrer veien for fiender

Det finnes også termittarter hvor evnen til å eksplodere har utviklet seg blant arbeiderne. Det skyldes ifølge Šobotník at det er færre soldater hos noen arter, så arbeiderne må forsvare seg selv.

Hos de søramerikanske Ruptitermes-termittene kan arbeiderne eksplodere og sende ut en melkeaktig væske.

– Det forsinker fienden, og det kan feste forsvareren til veggen og sperre inngangen til kolonien, forklarer Šobotník.

Det er forskjell på hvordan dyrene eksploderer. Hos Glossotermes oculatus brister soldattermittene i «hals»-partiet, mens arbeiderne av Ruptitermes-slekten utløser eksplosjonsvæsken fra siden av «brystet», forklarer Šobotník.

– I Dentispicotermes skjer eksplosjonen derimot mellom forbeina. De har en svakhet på bunnen av thorax, forklarer Šobotník.

I videoen kan du se ryggsekkbomberen Neocapritermes taracuas. (Video: Nature News/R. Hanus)

«Kjemisk bombe» i ryggsekken

En termittart som lever i regnskogene i Fransk Guyana, skiller seg imidlertid tydelig ut fra de andre eksploderende termittene.

I 2012 kunne Jan Šobotník og kollegene hans nemlig avsløre, i tidsskriftet Science, at arbeiderne av arten Neocapritermes taracuas bærer rundt på en «ryggsekk» som inneholder en kjemisk bombe.

Ryggsekken vokser seg større og større gjennom livet og blir fylt opp av et sekret med blå, kobberholdige krystaller som skilles ut av et par kjertler i dyrets mageregion.

Sekken sitter tett på termittenes spyttkjertler, og hvis termitten blir angrepet, kan sekken gå i lufta.

Dermed blir de blå krystallene blandet med væske fra spyttkjertlene, og det utløser en kjemisk reaksjon. Resultatet er en giftig cocktail for fiendtlige termitter.

– Det er bemerkelsesverdig sofistikert: Det er første gang vi har sett en ekstern sekk som inneholder en substans som må blandes med en annen substans, sa evolusjonsbiologen Olav Rueppell ved University of North Carolina, til Nature News.

Bare de gamle eksploderer

Šobotník og kollegene hans oppdaget at det særlig var de eldste arbeiderne som utløste bombene – og dermed drepte både fienden og seg selv.

– Det skjer en gradvis opphopning av toksiner i ryggsekken gjennom hele termittens liv. Derfor er det de eldste som kan eksplodere. Det er en ulempe for kolonien hvis de unge arbeiderne tar livet av seg – de har en lang fremtid foran seg, forklarer insektforsker Michael Poulsen fra Københavns Universitet.

Også hvaler kan eksplodere

Når man snakker om eksploderende dyr, er det vanskelig å komme utenom eksploderende hvaler – noe det finnes mange opptak på YouTube og andre internettkanaler.

Et kjent eksempel er en spermhval som var strandet i Taiwan i 2004 og senere eksploderte mens den ble transportert gjennom byen Tainan.

«Forbipasserende og biler ble dekket av blod, og andre kroppsdeler ble spredt utover veien», skrev BBC om episoden.

Dette er imidlertid et helt annet fenomen. Hvalene er døde når de eksploderer, og ifølge BBC skjer eksplosjonen fordi gass akkumuleres inne i hvalene når de råtner.

Insektene ofrer derimot livet under eksplosjonen.

– Det er opplagt å sammenligne eksploderende insekter med selvmordsbombere blant mennesker. De ofrer seg for en sak, men den er kulturelt betinget, sier Michael Poulsen.

– I stedet for den naturlige seleksjonen for å videreføre sine egne gener, handler det for selvmordsbombene om å videreføre en sak.