Menneskefisken lever i 102 år

Et blindt lite amfibium med gjennomsiktig hud gir forskerne verdifull kunnskap i jakten på en livseliksir.

Publisert
God nyhet: Du lever lenge. Dårlig nyhet: Du ser slik ut. (Foto: Wikimedia Commons)
God nyhet: Du lever lenge. Dårlig nyhet: Du ser slik ut. (Foto: Wikimedia Commons)

Kroatia og Slovenia gjemmer kanskje på en skatt.

I sjøer dypt nede i underjordiske huler lever den lille blinde salamanderen Proteus anguinus, som ifølge franske biologer kan føre oss på sporet av en livsforlengende eliksir.

Dette amfibiet veier bare 20 gram, og på grunn av de små runde taggene langs ryggen trodde man i gamle dager at det var en liten babydrage.

I dag omtales dyret som “menneskefisken” fordi den er kledd i noe som til forveksling ligner blek europeisk vinterhud.

I årtusener har det lille kreket levd et fredelig og tilbaketrukket liv i hulene, men nå blir den trukket fram i rampelyset av biologen Yann Voituron fra Universitet i Lyon i Frankrike.

Fra zoologiske hager vet man at dette dyret kan leve i 70 år i fangeskap, men Voituron har nettopp utført beregninger som tyder på at padden i sine naturlige omgivelser kan leve i opp til 102 år.

– Vi har nådd fram til denne levetiden, som er tre ganger lengre enn nær beslektede paddearter, ved hjelp av en formel som anslår den gjennomsnittlige levetiden for voksne dyr i fangenskap i forhold til deres masse, forteller Voituron.

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Frie radikaler skader DNA

Menneskefiskens lange levetid kommer som en overraskelse, og forskerne har derfor hatt det travelt med å jakte på en forklaring på hvordan den kan leve så lenge. Teoriene er nylig blitt offentliggjort i tidsskriftet Biology Letters.

Normalt forklarer man padders lange levetid med at de typisk lever i et kaldt miljø og dermed har et lavt stoffskifte.

Stoffskiftet er avgjørende for hvor lenge et dyr kan leve, for jo mindre aktivt det er, desto færre frie radikaler produserer det. De frie radikalene er beryktet for å gi skader på DNA, noe som forkorter levetiden.

De frie radikalene ødelegger også dyrets vev, så ved å holde antallet frie radikaler på et minimum, øker dyret sjansen for å få et langt liv.

Menneskefisker har spesielt stoffskifte

(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Men ifølge Voituron kan menneskefiskens levetid ikke fullt ut forklares med lavt stoffskifte og effektive antioksidantmekanismer, for de skiller seg ikke vesentlig fra andre amfibier. Forklaringen må være en annen.

Voituron har nettopp gjennomført studier som tyder på at den lille menneskefisken har et stoffskifte som genererer mange færre frie radikaler enn andre amfibier. Stoffskiftet styres av cellenes såkalte mitokondriefunksjon, som ser ut til å være noe helt spesielt for denne amfibiearten.

En kartlegning av den funksjonen kan ifølge forskerne være nøkkelen til utviklingen av en form for medisin som kan redusere produksjonen av frie radikaler hos mennesker, slik at vi kan få et lengre liv.

Den danske biologen og amfibieeksperten Arne Redsted Rasmussen fra Konservatorskolen i København er imidlertid skeptisk til de nye resultatene. Han er på ferie og har ikke lest den vitenskapelige artikkelen, men synes det lyder underlig at dyr skulle leve lengre ute i naturen.

– Jeg mener umiddelbart at det er omvendt fordi dyrene i fangeskap ikke har de naturlige fiendene de ellers ville ha. Samtidig får de den maten de trenger hver eneste dag. Derfor tror jeg dyrene i fangeskap typisk lever lengre, sier han.

Referanse og lenker

Biology Letters DOI: 10.1098/rsbl. 2010.0539

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.