Diskusjonen om arv og miljø har alltid vært sentral blant psykologer og atferdsforskere.

Den amerikanske psykologen Winthrop Niles Kellogg var svært opptatt av spørsmålet, og på slutten av 1920-tallet fikk han en fiks idé.

Han bestemte seg for å oppdra en apeunge på nøyaktig samme måte som et menneskebarn. På den måten ville betydningen av arv og miljø bli belyst.

Et nytt medlem av familien

Det tok ham noen år å få finansiert forsøket og skaffe en passende ape. Dessuten krevde det en del tid og overtalelsesevner å få med kona Luella på ideen. Planen var nemlig at apen skulle vokse opp sammen med parets egen sønn.

Og slik ble det. 26. juni 1931 fikk sønnen Donald på ti måneder en søster, den syv måneder gamle sjimpansen Gua.

Winthrop Kellogg ville helst ha hatt en yngre ape, men det var ikke så enkelt å få tak i en nyfødt sjimpanse.

Behandlet som et barn

Sjimpansen ble behandlet som et menneskebarn og aldri som et kjæledyr. Den mottok samme kjærtegn som sønnen og fikk like mye oppmerksomhet.

Den fikk klær og sko og satt ved bordet under måltidene. Når det var sengetid, fikk den et godnattkyss og lå i en vanlig seng.

Gua hadde samme leketøy som sønnen, og Kellogg-paret lekte med den i flere timer hver dag, samtidig som de forsøkte å lære den å snakke.

Testet på mange måter

Både Donald og Gua ble testet på en rekke forskjellige måter.

Winthrop og Luella Kellogg testet blant annet problemløsing, hukommelse og konsentrasjon. I tillegg var det fysiske tester som å klatre og strekke seg etter gjenstander, dessuten kiling, leking og høye lyder.

Alt ble utførlig dokumentert i rapporten «The Ape and the Child», som endte med å bli 336 sider lang.

Lærte aldri å snakke

Gua var tidlig ute med å spise med skje, drikke fra glass og åpne dører, og flinkere til å hoppe og krabbe.

Til gjengjeld hadde Gua problemer med å se poenget med å gå på toalettet, og selv om sjimpansen lærte seg å forstå 95 forskjellige ord og uttrykk, klarte hun ikke uttale dem. Da Donald var elleve måneder, kunne han si tre ord – det ene var Gua.

I videoen ser man noen av de forsøkene ekteparet Kellogg gjennomførte. (Video: Pennsylvania State Univ.)

I ni måneder – frem til 28. mars 1932 – var Gua en del av familien, men så var det slutt, og apen flyttet til et forskningssenter for primater. Her ble han langsomt introdusert for sine artsfrender.

Gua ble farlig for Donald

Winthrop Kellogg har aldri fortalt hvorfor eksperimentet ble stoppet etter ni måneder, men det hang nok sammen med at Gua raskt ble større, sterkere og mer uforutsigbar. Apen kunne bli farlig for Donald. Det var dessuten et fare for at Donalds utvikling ble hemmet.

Da Donald var 14 måneder, begynte han å etterligne lydene Gua brukte – og da han var 19 måneder gammel, kunne han fortsatt bare tre ord.

Så det var nok en god idé å avbryte forsøket. Konklusjonen ble at en ung sjimpanse på mange måter kan lære å oppføre seg som et menneske, men at det absolutt er grenser for hvor menneskelig den kan bli.

Referanse:

W. N. Kellogg & L. A. Kellogg: The Ape and the Child; a Study of Environmental Influence upon Early Behavior. McGraw-Hill Book Co., 1933.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.