Hvorfor er barndommen så lang og skjør?

Sammenlignet med andre dyr er menneskebarn hjelpeløse veldig lenge. Hvorfor er det slik?

Publisert
I motsetning til mange andre dyr er menneskebarn veldig hjelpeløse. Årsaken er at vi bruker mye energi på å utvikle hjernen. Dermed kommer den fysiske utviklingen i andre rekke. (Foto: Alexandr Vasilyev, NTB scanpix)
I motsetning til mange andre dyr er menneskebarn veldig hjelpeløse. Årsaken er at vi bruker mye energi på å utvikle hjernen. Dermed kommer den fysiske utviklingen i andre rekke. (Foto: Alexandr Vasilyev, NTB scanpix)

Lang barndom

Den lange barndommen hos primater skyldes i høy grad at vi inngår i komplekse sosiale strukturer.

Det gjelder alle primater, men spesielt mennesker.

Det krever lang tid for en nyfødt å lære spillereglene i de komplekse strukturene. Dermed har evolusjonen gitt oss en lang barndom. De komplekse sosiale strukturene har gitt primatene gode muligheter for å overleve.

Amming

Et helt annet aspekt av barndommen – som er nettopp det Luseadra McKerracher forsker på – er hvor lenge ulike primater gir ungene sine melk.

Dette er også tett forbundet til gruppeatferd. Mennesker i jeger/sanker-samfunn, som for eksempel kung-folket i Namibia, ammer i gjennomsnitt i 2,5 til 3 år.

Sjimpanser ammer avkommet i 4,5 til 6 år og orangutanger hele 10 til 11 år, noe som faktisk innebærer at de går direkte fra å bli ammet til å være kjønnsmodne.

–  Orangutangene lever på steder hvor det kan være langt mellom frukten de spiser. Det innebærer at det er sikrere med morsmelk i lange perioder, forteller Luseadra McKerracher.

I menneskegrupper hjelper alle til med å sørge for at babyen får mat, slik at mor ikke lenger trenger å amme.

Det er vår, og på landet fødes nye, fine lam. De små ulldottene bruker ikke lang tid på å komme seg på beina. Like etter fødselen reiser de seg opp og begynner å hoppe omkring og leke. Allerede seks til åtte måneder senere er de voksne og kan få unger selv.

For mennesker er barndommen derimot veldig lang, og vi er fullstendig hjelpeløse mange år etter fødselen. Hvorfor er vi så forskjellige fra de andre dyrene? 

Luseadra McKerracher fra Simon Fraser University i Canada forsker nettopp på forskjellen på barndommen mellom dyr og mennesker.

– Det er et interessant spørsmål som fortsatt ikke er fullt ut besvart. Men det finnes noen hypoteser, forteller McKerracher.

Babyer er underutviklet

Det at babyer er så skjøre, skyldes ifølge McKerracher de store og komplekse hjernene våre. Allerede i mors mage går en stor del av næringsopptaket til å konstruere denne store hjernen, noe som gjør at kroppen blir født nokså underutviklet. Også etter fødselen går mye energi med å bygge ut hjernen.

Michael spør også hvorfor barndommen er så lang hos mennesker, men ifølge McKerracher er ikke forskjellen så stor som man skulle tro.

Blant små dyr går det veldig raskt å bli voksen, og det samme gjelder gressende dyr som kyr, hester, antiloper og hjort.

For mennesker tar det omkring 15 år å bli kjønnsmodne, men det er ikke så mye mer enn en del andre dyr. Sjimpansene blir for eksempel kjønnsmodne når de er 7 til 9 år, og for elefanter er det 12-årsalderen.

– Det er en generell sammenheng mellom størrelse, livslengde og lengden av barndommen. Her ligger hjorter i den ene enden av spekteret, mens mennesker ligger i den andre enden, sier McKerracher.

Det tar 20 år å lære å bli voksen

At mennesker likevel har en lengre barndom enn de andre dyrene, skyldes at det er så mye vi må lære før vi kan klare oss selv. Mennesket må skaffe seg:

  • kunnskap om hvilke planter vi kan spise
  • geografisk forståelse for å kunne finne veien hjem fra jakt
  • evnen til å lage redskaper
  • de sosiale ferdighetene som kreves for å inngå i komplekse gruppestrukturer.

Før vi kan mestre alt det, er vi fortsatt avhengige av foreldrene.

– Det tar mellom 20 og 30 år å tilegne seg og mestre alle disse ferdighetene, noe som også er årsaken til at vår kulturelle kjønnsmodenhet tar enda lengre tid enn den biologiske. Spesielt det å inngå i så komplekse sosiale grupper krever mye tid, forteller McKerracher.

Hun peker i den sammenhengen på at selv om jenter blir kjønnsmodne allerede omkring 15-årsalderen, venter de i de fleste kulturer til de blir omkring 20 før de får barn. Det er mye de skal lære sosialt før de selv er klare til å bli mødre.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.