De fleste har møtt blekkspruten – stekt i frityrolje. Men i havområdene rundt Danmark kan man også møte sprell levende varianter, som kan skifte farge, er fylt med blekk og kommuniserer ved hjelp av lydbølger.

– Mange tenker nok på blekkspruter som dyr fra sørlige himmelstrøk. Men her i de nordiske farvannene har vi faktisk mange, sier Kristian Vedel, som er naturveileder ved Øresundsakvariet under Københavns Universitet.

– Selv kjempeblekkspruten har blitt funnet i Danmark et par ganger.

Han forteller at det finnes cirka ti forskjellige arter i Danmark.

Mangler dansk forskning

Selv om blekksprutene altså finnes i danske farvann, er de flinke til å gjemme seg i dypet. I mange år har de klart å unngå forskernes søkelys, forteller marinbiolog Thomas K. Kristensen.

– Vi vet ikke hvordan den danske bestanden av blekkspruter har det. Det mangler helt klart forskning på området. Det er veldig spennende dyr, og det er mye vi ikke vet om dem, sier Kristensen, som er professor emeritus ved Københavns Universitet.

Han tror det forskes så lite på bløtdyr fordi de ikke er så viktige i fiskeriet. 

– Jeg tror det skyldes at blekksprutene ikke har noen kommersiell interesse i Danmark. De er mer en bifangstr, mener Kristensen. 

– Så det er ikke så mye penger i blekkspruter i Danmark, og i dag følger forskningen ofte kommersielle interesse.

Sensasjonell fangst

Som blekksprutforsker har Kristensen vært med på å gjøre en av de mest spektakulære fangstene i Danmark.

Det skjedde en dag i 1977, da han drev undersøkelser på en båt i Nordsjøen.

På en fiskebåt i nærheten trålte besetningen etter tobisfisk, men plutselig fikk Kristensen beskjed på VHF-radioen om at et enormt dyr var fanget.

– Det var en kjempeblekksprut, 15 meter lang. Det er slike uhyrer man av og til hører om når de blir fanget rundt omkring i verden. Men de kommer altså også inn i danske farvann. Det skjer veldig sjelden – kanskje en gang hvert tyvende år eller der omkring, sier Kristensen.

Beskrevet av danske

Kjempeblekkspruten kan bli 20 meter lang og veie opp mot et tonn.

Det store dyret fra dypet har gitt opphav til myter og røverhistorier gjennom århundrer, men det var faktisk den danske naturforskeren Japetus Steenstrup som først artsbestemte kjempeblekkspruten og ga det et vitenskapelige navn, Architeuthis, i 1856.

I 2013 gjennomførte danske forskere en genetisk studie av kjempeblekkspruten og kunne avsløre at de store havdyrene var i familie med hverandre verden over.

Blekksprutstimer i Danmark

Det er imidlertid andre blekksprutarter man som regel støter på i Danmark.

En av de største vanlige artene er den tiarmede Todarodes. Ifølge Kristensen kan den bli opptil 80 centimeter lang, og dyrene beveger seg inn i danske farvann i store stimer.

– Om høsten kommer de inn i den nordlige delen av Nordsjøen og Skagerrak. De smaker godt, og det fiskes etter dem, spesielt i norske farvann, forteller Kristensen.

Loligo ender i deig og frityr

En annen velsmakende blekksprut kalles Loligo, som mange fiskespisere har stiftet bekjentskap med.

– Det er Loligo man særlig kjenner fra de hvite ringene som blir frityrstekt med deig. De blir også tatt av danske fiskere, forteller Kristensen.

Loligo er også tiarmet.

– De tiarmede blekksprutene har to ekstra lange tentakler de skyter ut for å fange byttet sitt. De svømmer alltid, mens de åttearmede som regel kravler rundt på bunnen og bare svømmer hvis de blir truet, forklarer Kristensen.

Blekkspruter som fuglefôr

Arten Sepia er også relativt utbredt i Danmark. På vestkysten av Jylland er det mye av den.

– Når man går tur langs vestkysten, finner man ofte avlange, hvite skall. De stammer fra sepiablekkspruten. Mange bruker skallene som et kalktilskudd til undulater, forteller Kristian Vedel fra Øresundsakvariet.

På engelsk er sepiablekkspruten kjent som «cuttlefish», men Vedel understreker at en blekksprut ikke er en fiskeart.

– Blekkspruter er bløtdyr, og de er beslektet med muslinger og snegler. Så de har ikke noe med fisk å gjøre, sier Vedel.

Han forteller at den mest vanlige åttearmede blekkspruten i Danmark er Eledone cirrhosa.

– De er ganske små – ikke mye større enn en knyttneve, forklarer Vedel.

Lister seg inn på byttet

– Åttearmede blekkspruter jakter med en listeteknikk. De beveger seg forsiktig rundt nede på bunnen og fanger reker og andre dyr med armene, forteller Vedel.

Både Kristian Vedel og Thomas K. Kristensen mener blekksprutene er veldig spennende og særpregede dyr. Et kjent eksempel er naturligvis sekken med mørkt blekk.

– En annen morsom ting ved blekkspruter er at de kan skifte farge. Sepiablekksprutene kan ligge på bunnen og ta farge etter omgivelsene. Det kan også andre tiarmede blekkspruter. Det gjør de for å skjule seg for fiender, sier Kristensen.

Blekkspruter er intelligente

Forskerne nevner også at blekkspruter er intelligente dyr, som har et veldig velutviklet syn og et avansert hjerte- og karsystem.

– Man skal være ganske heldig for å finne dem. Det er ikke som i tropene, hvor man bare kan dykke ned og ta dem – tettheten er ikke like stor, sier Vedel. 

– Men man hører av og til om dykkere som ser dem på havbunnen, og i magen på torsk finner man ofte små tiarmede blekkspruter.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.