En ekte jomfrufødsel

Komodovaran-damer er kanskje ikke de kjekkeste kjeiene i dyreverden. Men det gjør ikke noe. En oppsiktsvekkende hendelse i Chester Zoo viser nemlig at de ikke trenger å ha draget for å føre slekta videre.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"En litt annerledes jomfru sitter i lønn i Chester Zoo: Her er komodovaranen Flora."
"En litt annerledes jomfru sitter i lønn i Chester Zoo: Her er komodovaranen Flora."



Komodovaranen Flora er nok ikke like from og fager som den hellige Maria. Men hun er jomfru, og i ferd med å sette barn til verden helt på egen hånd. Åtte stykker, for å være helt presis.

I mai la nemlig varanen 11 egg uten noen assistanse fra kavalerer. Tre av eggene kollapset ganske tidlig, men inneholdt embryoer. Genetiske tester viste at Flora virkelig var både mor og far til de små spirene til liv.

Resten av eggene ser ut til å være i fin form, og kan i tidligste fall klekkes ganske snart.

- Selv om det er kjent at andre øglearter er i stand til å befrukte seg selv, er dette første gang dette har blitt dokumentert hos komodovaraner, sier Kevin Buley fra Chester Zoo, og legger til:

- Det er ikke helt utenkelig at eggene kan klekkes rundt juletider. Vi kommer til å holde utkikk etter hyrder, vismenn og en uvanlig sterk stjerne på himmelen over Chester Zoo.

Diger drage

Oppdagelsen kan gi ny kunnskap om hvordan de store øglene har spredd seg.

Komodovaranene lever i dag på øyene Komodo, Flores og Rinca i Indonesia. De er gode svømmere, og i teorien er det ingen ting i veien for at en hunnvaran kan svømme til ei ny øy, og etablere en helt ny koloni der, mener forskerne.

De er antageligvis ganske elleville foran den forestående jomfruklekkingen.

"Liten komodovaran på vei ut av egget."
"Liten komodovaran på vei ut av egget."



Dette er som sagt ikke den første jomfrufødsler i dyrenes verden, men det er liksom noe spesielt med komodovaraner.

Vi snakker tross alt om den største øgla i verden, med en kroppslengde på opptil tre meter og maksvekt på 95 kilo. I tillegg er varanen Fantomets sterkeste utfordrer når det gjelder tittelen “Ånden som går”.

Munnen til varanen har nemlig en flora som er så full av dødelige bakterier at dyret ikke engang trenger å drepe byttene sine. Komodovaranen nøyer seg med å bite litt, og så er det bare å vente noen dager til stakkaren kreperer av blodforgiftning.

Truet

Til tross for de noe usjarmerende bordvanene, er det viktig å beskytte den digre øgla, som i dag er utryddingstruet. Unger som blir født i dyrehager kan være en viktig forsikring hvis det skulle gå galt i naturen.

Nå kan det være fristende å tenke at det bare er å la damene i fangenskap sitte i hver sin zoo og trykke opp unger i stort antall, men forskerne mener tvert imot at det kan være en god ide å la både hunnlig og hannlige øgler leve sammen.

Da sikrer de nemlig et større genetisk mangfold hos arten. Og så er det kanskje litt hyggelig for komodovaran-fyrene. De er nemlig heller ikke så kjekke.

Referanse:

P. C. Watts, K. R. Buley, S. Sanderson, W. Boardman, C. Ciofi, R. Gibson, Parthenogenesis in Komodo dragons, Nature, Vol 444, 21. desember 2006, s. 1021-1022.

Powered by Labrador CMS