Dyrehager kjemper for kreftrammede tasmanske djevler

En kreftsykdom tar livet av tasmanske djevler i tusenvis, men ved hjelp av avlsprogrammer hos dyrehager kan fremtiden for arten reddes.

Publisert
Tasmanske djevler er pungdyr, så ungene utvikles i pungen, akkurat som på kenguruer. Denne hun fikk i fjor fire av de syv ungene som kom til verden i Københavns Zoo. (Foto: Anne Marie Lykkegaard)
Tasmanske djevler er pungdyr, så ungene utvikles i pungen, akkurat som på kenguruer. Denne hun fikk i fjor fire av de syv ungene som kom til verden i Københavns Zoo. (Foto: Anne Marie Lykkegaard)

Fakta:

Kreftsykdommen ble observert første gang i 1996, av en naturfotograf. Senere har den spredt seg og i noen områder har den tatt livet av 95 prosent av populasjonen.

Sykdommen ligger latent i kroppene til de tasmanske djevlenes kropp fra start, men bryter først ut hvis de blir bitt.

Sykdommen «skrur av» for immunforsvaret, og da får den lov til å utvikle seg.

Mennesker eller andre dyr kan ikke bli smittet.

Kilde: Kathy Belov

Det er ikke bare mennesker som kan bli rammet av kreft. Den tasmanske djevelen, Sarcophilus harrisii, kjemper for tiden mot en kreftsykdom som gir store svulster i hodet, slik at dyret til slutt dør av sult.

Sykdommen, Devil Facial Tumour Disease (DFTD), har tatt livet av opp til 85 prosent av dyrene på den australske øya Tasmania. Og for å hindre total utryddelse har forskere og dyrehager gått sammen om å avle fram sterke dyr som kan settes ut i naturen.

En av de australske forskerne, Kathy Belov, var denne uken på besøk hos København Zoo for å fortelle hvordan det går med de tasmanske djevlene og for å utføre en farskapstest på noen av ungene.

– Vi trodde dyrene skulle bli totalt utryddet øst på øya, men har ikke skjedd enda. Evolusjonen motarbeider sykdommen på egen hånd, og så blir det satt ut friske dyr ut fra avlsprogrammene, sier Belov, som er professor i genetikk ved University of Sydney.

Avlsprogrammene gir sterke dyr

Kreftsykdommen er smittsom gjennom fysisk kontakt. Hvis et friskt dyr biter et annet som har svulster i ansiktet, blir det smittet.

De tasmanske djevlene er genetisk sett svært like, dermed har de også et likt immunforsvar. Det gjør at de ikke kan bryte ned de fremmede bakteriene som kommer inn i kroppen og starter sykdommen.

For å unngå at flere dyr dør av sykdommen, har forskere og dyrehager siden 2006 fanget inn ville tasmanske djevler, som de har forsøkt å få til å yngle.

Ideen er å avle fram sterke, friske dyr og sette dem tilbake i naturen.

Den eneste dyrehagen utenfor Australia som er med i programmet, er København Zoo, som i 2006 fikk fire tasmanske djevler som en gave til det danske kongehuset.

Dessverre rakk de ikke å få unger før de døde, men København mottok nye dyr i 2012. I mars 2013 fikk de unger.

Her en tasmansk djevel kraftig angrepet av store kreftsvulster i ansiktet. (Foto: University of Tasmania)
Her en tasmansk djevel kraftig angrepet av store kreftsvulster i ansiktet. (Foto: University of Tasmania)

– Det er mange som har prøvd å få dem til å yngle i fangenskap, men det går ofte galt. Det er første gang det har skjedd utenfor Tasmania, forteller Zaco Sonne, som er dyrepasser i København Zoo.

Han forklarer at ingen av dyrene i København har kreftsykdommen. En av hannene er faktisk helt immun, og Kathy Belov skal derfor sjekke om han har paret seg med begge hunnene. Hvis han har det, vil ungene også være immune.

Maria Island er djevlenes øy

Det er klart at dyrene i avlsprogrammene er påvirket etter å ha vært i menneskehender, derfor må de gjennom forskjellige tester før de blir sluppet løs i naturen.

Et av de stedene hvor de har blitt satt ut, er Maria Island. Her finnes det ikke tasmanske djevler fra før, så ekspertene var sikre på at de ikke kunne bli smittet av andre dyr.

– Vi kan se at de klarer seg godt, selv om de har blitt oppfostret i kontakt med mennesker. Alle hunnene har fått unger, sier Belov.

Maria Island fungerer som en backup hvis de tasmanske djevlene på fastlandet dør ut.

Australia bestemmer over djevlene

I København Zoo håper dyrepasser Zaco Sonne at de tasmanske djevlene kan få enda et kull unger, men her kommer det australske avlsprogrammet litt i veien.

– Vi vil gjerne at djevlene våre kan få flere unger, slik at vi kan gi noen tilbake til Australia, men de har sagt nei. De har nok av genene våre, sier Sonne, som forklarer at de for tiden ikke får lov til gi dyrene sine til dyrehager i andre land.

Det er Australia som bestemmer over de tasmanske djevlene.

– Vi samarbeider selvfølgelig med Australia og oppfyller vilkårene de har satt, så vi ikke blir en enhet utenfor avlsprogrammet, men de må også forstå behovet vårt for dyrevelferd. For eksempel at hunner skal ha lov til å få unger, sier han.

Dyrene i Københavns Zoo fikk i fjor syv unger, med de vil gjerne at de to hunnene skal få flere før det er for sent. Men slik som det ser ut nå, får de kanskje bare til å avle på én dem.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.