- Døde ut før menneskene kom

De store australske dyrene døde ut før menneskene kom. Sannsynligvis var det klimaendringer som tok knekken på dem.

Publisert
Dromornis stirtoni, en stor fugl som ikke kunne fly. Fuglen kunne bli opp mot tre meter høy og veide rundt 500 kilo. Den levde fram til for rundt 30 000 år siden. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))
Dromornis stirtoni, en stor fugl som ikke kunne fly. Fuglen kunne bli opp mot tre meter høy og veide rundt 500 kilo. Den levde fram til for rundt 30 000 år siden. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))

Opp gjennom historien har rundt 90 ulike store dyrearter, eller megafauna-arter,  levd på kontinentet Sahul, som besto av Australia, Ny Guinea og Tasmania. 

Nå er det bare noen få igjen, som rød kenguru, emu og den store ferskvannskrokodillen.

Forskerne har lenge trodd at den australske urbefolkningen, som slo seg ned for rundt 50 000 år siden, var skyld i at nesten alle de store dyreartene døde ut.

Særlig fordi den australske urbefolkningen formet landskapet ved å brenne store områder, blant annet for å legge forholdene til rette for planteetere.

Zygomaturus trilobus var et stort pungdyr som ble rundt 1,5 meter høyt, 2,5 meter langt og veide rundt 500 kilo. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))
Zygomaturus trilobus var et stort pungdyr som ble rundt 1,5 meter høyt, 2,5 meter langt og veide rundt 500 kilo. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))

Men en ny studie slår fast at det ikke finnes noen bevis for at urbefolkningen jaktet på, drepte, spiste eller ødela leveområdene til de store dyra.

Få dyr igjen da menneskene kom

Den nye studien viser blant annet at det bare fantes mellom 8 og 14 megafauna-arter da urbefolkningen ankom kontinentet. For rundt 50 arter er alle oppdagede fossiler også eldre enn 130 000 år gamle.

- Tolkningene som sier at det var menneskene som var skyld i at dyra døde ut bygger på antagelser som viser seg å være feil.

- Mennesker kan ha hatt skyld i at noen noen få arter som fortsatt levde der for 45 000 - 50 000 år siden døde ut, men dette må også bevises, sier forsker Stephen Wroe, som ledet den nye studien ved University of New South Wales i Australia.

Den røde kenguruen (Macropus rufus) er et av de få gjenlevende megafauna-medlemmene i Australia. Hannene kan bli opp mot 2,5 meter lange med halen, og kan hoppe 9 meter i ett hopp. (Foto: flagstaffotos.com.au/Wikimedia Commons)
Den røde kenguruen (Macropus rufus) er et av de få gjenlevende megafauna-medlemmene i Australia. Hannene kan bli opp mot 2,5 meter lange med halen, og kan hoppe 9 meter i ett hopp. (Foto: flagstaffotos.com.au/Wikimedia Commons)

Forskerne legger også vekt på at regionen har gått gjennom store og dramatiske klimaendringer de siste 450 000 år.

Dette ses blant annet tydelig i prøver av iskjerner fra Antarktis. Store deler av Australia er i dag dekket av ørken.

- Det begynner å bli tydelig at megafaunaen forsvant over et tidsrom på mange mange tusen år, kanskje hundretusener av år, på grunn av ubønnhørlige og uregelmessige klimaendringer sier Wroe.

Thylacoleo carnifex, eller pungløven, var et rov-pungdyr som veide rundt hundre kilo. Den kunne bite like kraftig som en afrikansk løve på 250 kilo. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))
Thylacoleo carnifex, eller pungløven, var et rov-pungdyr som veide rundt hundre kilo. Den kunne bite like kraftig som en afrikansk løve på 250 kilo. (Foto: (Illustrasjon: Nobu Tamura/Wikimedia Commons))

Referanse:

Stephen Wroe et. al., Climate change frames debate over the extinction of megafauna in Sahul (Pleistocene Australia-New Guinea), PNAS, mai 2013

Pressemelding fra University of New South Wales