Pingvinenes forfedre byttet flygeegenskapene mot svømmeevnen, viser ny studie. – De måtte endre størrelsen på vingene for å forbedre dykkingen sin, sier forskerne.
ØyvindSkogmo Hansen, NRKjournalist i NRK
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I samarbeid med:
Denne saken er produsert av NRK.
Forskere har lenge klødd seg i hodet over pingvinens manglende evne til å fly.
Man vet hvorfor pingvinene ikke klarer å fly i dag, rent fysisk, men det interessante spørsmålet er hvorfor pingvinenes forfedre en gang kunne fly og deretter mistet evnen.
Tilpasset seg et liv i vann
Nå har forskere klart å finne et svar på det store spørsmålet - og svaret ligger i vannet.
I studien, som er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, konkluderes det med at pingvinene over tid tilpasset seg en tilværelse på bakken - og i vann.
Denne tilpasningen gikk på bekostning av flygeegenskapene til pingvinene. For å bli dyktige svømmere ble nemlig vingene tilpasset svømming og dykking. De endrede vingene ble mindre egnet for å fly - til slutt ble det umulig å holde seg i lufta.
– Pingvinene måtte redusere størrelsen på vingene, eller få større vinger, for å forbedre dykkeegenskapene. Begge mulighetene gjorde det å fly umulig, sier Robert Ricklefs ved Universitet i Missouri–St. Louis, til Nature.
Med de endrede vingene ble pingvinene etter hvert eksperter i havet. I dag kan fuglen svømme i en hastighet på opp mot 30 km/t og dykke ned på over 400 meters dybde.
Undersøkte sjøfugler
For å komme frem til konklusjonen om at pingvinene kvittet seg med flyevnen til fordel for svømmingen, undersøkte forskerne en rekke nålevende sjøfugler - blant annet den pingvinlignende fuglen lomvi. Fuglen er en dyktig svømmer, men samtidig kan den også fly ved hjelp av svært hurtige vingeslag.
Forskerne undersøkte hvor mye energi lomvien brukte - både under svømming og i lufta. De fant ut at fuglen svømte godt - nesten like godt som pingvinen. Lomvien brukte imidlertid svært mye energi når den var i lufta.
– Energibruken er veldig, veldig høy. Fuglen har korte vinger og må ha svært hurtige vingeslag for å holde seg i lufta. Det er utmattende for dem, sier professor John Speakman, ved Universitetet i Aberdeen og Chinese Academy of Sciences, til BBC.
Forskerne tror lomvien befinner seg i et kritisk stadium når det gjelder dens flygeevne. De tror fuglen representer en gruppe sjøfugler som snart kan miste sin evne til å fly - det samme som skjedde med pingvinene.
– Vingene ble mer og mer egnet for å dykke, og mindre og mindre egnet for å fly.
Forskerne mener uansett at de nå har svaret på hvorfor pingvinene ga opp evnen til å fly, og at svaret var svømmedyktighet, og tilgang på mat i vannet, som var hovedårsak.
Videoen nedenfor ble bare laget som en aprilspøk fra BBC sin side, men for mange millioner år siden var ikke flyvende pingviner fantasi.