Delfiners rettigheter splitter forskerne

Delfiner og hvaler er så intelligente at de bør anerkjennes som en slags personer og ha menneskeliknende rettigheter. Det mener en internasjonal forskergruppe, men danske forskere er uenige.

Delfinrettigheter:

Helsinki-gruppen utformet opprinnelig erklæringen i 2010, men den ble fremmet under det årlige møtet på verdens største vitenskapelige konferanse, «American Association for Advancement of Science» (AAAS) i Vancouver, Canada.

Delfinkommunikasjon:

Ifølge BBC har vitenskapelige undersøkelser av delfiners hjerner nylig vist at de kommuniserer med hverandre på samme måte som mennesker. De kan gjenkjenne seg selv i et speil og kan tenke på framtiden.

I et eksperiment ved Institut for Marine Mammal Studies i Mississippi, USA, ble delfinene belønnet når de fjernet søppel i innhegningen sin og avleverte det til forskerne. En av delfinene gjemte store papirposer på bunnen av innhegningen sin. Deretter rev den posene fra hverandre og avleverte stykkene ett av gangen for å få flere belønninger.

Husdyr, produksjonsdyr og skadedyr:

De ville dyrene kan i dag konkurrere med «husdyrene» når det gjelder sympati fra mennesket. På det lille husmannsstedet kunne den enslige melkekuen i gamle dager oppnå familiestatus; de hadde navn og ikke nummer som i dag.

Etter hvert som landbruket er blitt industrialisert, er hensynet til og sympatien for dyrene falt, og i dag kaller man husdyrene for «produksjonsdyr».

Nederst i det zoologiske hierarkiet er skadedyrene som for eksempel rotter og muldvarper.

(kilde: Thyge Jensen)

I denne videoen fra aktivistnettstedet Supreme Master Television forteller professor i etikk Thomas White om hvorfor han mener delfiner bør ha rettigheter som minner om menneskerettigheter. Danske forskere er ikke enige.

Hvem elsker ikke delfiner? De er lekne, vennlige og ser alltid glade ut. Og synet av en dressert delfin som hopper gjennom ringer, danser til musikk eller maler med vannfarger kan bringe smilet fram hos både store og små.

Men livet som showdelfin i en vannpark møter kritikk fra forskere og dyrevernsorganisasjoner verden over. Kritikken går på at forskning på delfiners og hvalers hjerner viser at de er komplekse vesener og har et menneskelig nivå av selvbevissthet. Derfor bør ikke delfiner og hvaler bli brukt i dyreshow eller jaget vilt.

Det mener i hvert fall en gruppe utenlandske forskere ved navn «Helsinki-gruppen». Gruppen – som blant annet består av professorer og forskere innenfor områder som neurovitenskap, biologi, etikk og filosofi samt dyrevernsforkjempere – har fremsatt en erklæring for å gi delfiner og hvaler menneskeliknende rettigheter.

Bør anerkjennes som «personer»

Ifølge Thomas White, professor i etikk fra Loyola Marymount University i USA, handler erklæringen om grensene for hvordan vi mennesker kan behandle hvaler og delfiner.

– Den vitenskapelige forskningen om hvalers og delfiners kompleksitet er etter vår mening bevis nok for å si at den måten vi mennesker behandler delfiner og hvaler, ikke er etisk akseptabel, sier White til Videnskab.dk.

Særlig delfiners intelligens og bevissthetsnivå på en rekke områder – slik som evnen til å løse problemer samt sosial og språklig intelligens – gjør at man bør betrakte dem som «personer», selv om de ikke er mennesker.

– Delfinenes avanserte, intellektuelle og følelsesmessige evner gjør dem i stand til å oppleve smerte som en «person». Ut fra et etisk synspunkt handler det altså mer om at de er selvbevisste enn at de er intelligente, forklarer han.

Mange husker sikkert den glade og lekne delfinen Flipper fra fjernsynet. Den kloke delfinen smeltet mange hjerter når den på forunderlig vis oppklarte forbrytelser eller reddet uskyldige mennesker fra farlige situasjoner. I dag er forskerne i strid om delfiner er så spesielle at de bør ha rettigheter akkurat som mennesker, eller om vi mennesker overfører våre egne følelser til delfinene. (Foto: Colourbox)
Mange husker sikkert den glade og lekne delfinen Flipper fra fjernsynet. Den kloke delfinen smeltet mange hjerter når den på forunderlig vis oppklarte forbrytelser eller reddet uskyldige mennesker fra farlige situasjoner. I dag er forskerne i strid om delfiner er så spesielle at de bør ha rettigheter akkurat som mennesker, eller om vi mennesker overfører våre egne følelser til delfinene. (Foto: Colourbox)

Komplekse hjerner

Et annet medlem i gruppen, Loria Marino, som er professor i neurovitenskap og atferdsbiologi ved Emory University i Atlanta i USA, mener også at delfiner har en selvbevissthet.

– Når de ser seg selv i speilet, vet vi at de er klar over at «Hei, det er meg!», forklarte hun nylig til BBC.

Marino mener dessuten at de vitenskapelige framskrittene har endret vår oppfatning av delfinenes og hvalenes hjerner.

– Tidligere trodde man at delfiners og hvalers hjerner var store, men ikke særlig komplekse. Nå vet vi at det er snakk om store hjerner med en enorm kompleksitet som på mange måter minner om menneskets, sier hun BBC.

– Kan ikke sammenlignes

De danske forskerne Videnskab.dk har snakket med, er ikke enige.

En av dem er Nina Eriksen, ph.d.-student fra Forskningslaboratorium for Stereologi og Neurovidenskab på Bispebjerg Hospital. Hun har undersøkt hjernene fra døde niser og vågehvaler. Hun har talt antallet nevroner – hjerneceller – i hjernebarken og sammenlignet med menneskehjernen. Hjernebarken er det området i hjernen hvor man tror intelligensen sitter.

Resultatet viste at vågehvaler i gjennomsnitt har 13 milliarder nevroner i hjernebarken, mens niser har 15 milliarder. Til sammenligning har mennesket i gjennomsnitt 20 milliarder, selv om forsøksdeltakerne i undersøkelsen svingte mellom 15 og 35 milliarder.

– Det betyr ikke at niser og vågehval nærmer seg menneskets intelligens. Blant annet fordi menneskets hjerne er mye større i forhold til kroppen, sier hun.

Størrelsesforholdet mellom kropp og hjerne heter på fagspråk «Encephalization Quotient» (EQ). Menneskets EQ er cirka 7,5, og det dyret som kommer tettest på mennesket, er faktisk en delfin av arten kvitskjeving med en EQ på 4,5. Til sammenligning ligger sjimpanser på 2,5.

Ikke så spesielle

En annen dansk forsker, Peter Teglberg Madsen, som er professor i dyrefysiologi ved Aarhus universitet, mener heller ikke at det gir mening å sammenligne intelligensen til mennesker, delfiner og hvaler.

– Det er nokså underlig. Jo, det er riktig at delfiner og hvaler har sosiale strukturer hvor de tar seg av hverandres unger, bruker en avansert kommunikasjon og lever lenger. Men det samme kan man si om andre dyr og fugler. De vitenskapelige dataene tyder ikke på at hvaler eller delfiner opphøyes til noe helt spesielt eller blir sammenlignet med mennesker, sier han.

Danske forskere er imot erklæringen

Ingen av de danske forskerne Videnskab.dk har snakket med, støtter Helsinki-gruppens erklæring.

Peter Teglberg Madsen har sympati for ideen om å behandle dyr bedre, men mener erklæringen er både naiv og problematisk.

– Etisk sett er det ekstremt farlig å begynne å gi noen bestemte dyr særstatus. Hva med griser, som er tett beslektede med hvaler og som også kan løse intellektuelle oppgaver? Vi har 25 millioner griser i Danmark – skal de også ha spesielle rettigheter? Hvor trekker vi grensen? Vi kunne heller bruke litt mer energi på å behandle landbruksdyrene våre litt bedre, sier han.

Helsinki-gruppens erklæring skal beskytte delfiner og hvaler mot menneskelige overgrep som delfinshow og jakt. Erklæringen består av ti punkter, blant annet: «Alle delfiner og hvaler har rett til å leve», «Ingen hvaler eller delfiner bør holdes i fangenskap, bli dårlig behandlet eller fjernes fra sitt naturlige miljø» og «Ingen hvaler eller delfiner kan være eid av land, bedrifter, organisasjoner eller andre.» (Foto: Colourbox)
Helsinki-gruppens erklæring skal beskytte delfiner og hvaler mot menneskelige overgrep som delfinshow og jakt. Erklæringen består av ti punkter, blant annet: «Alle delfiner og hvaler har rett til å leve», «Ingen hvaler eller delfiner bør holdes i fangenskap, bli dårlig behandlet eller fjernes fra sitt naturlige miljø» og «Ingen hvaler eller delfiner kan være eid av land, bedrifter, organisasjoner eller andre.» (Foto: Colourbox)

Kan ses som et overgrep

Madsen får støtte fra biolog Carl Kinze, som er vitenskapelig redaktør på www.hvaler.dk:

– Ved å sette smarte dyr på en pidestall, gir man fritt spillerom for behandlingen av de dumme, sier han.

Han mener erklæringen er et uttrykk for tomt prat og symbolpolitikk, og et eksempel på at vi mennesker forsøker å ta ansvar og vise medfølelse på et feilaktig grunnlag.

– Det handler om holdninger, ikke vitenskap. Hvis man endelig vil snakke etikk og rettigheter, kan man også argumentere for at man aldri har spurt hvalene og delfinene om de synes erklæringen er en god idé. Og da blir det å innføre rettigheter for noen, man ikke har spurt i seg selv et overgrep, sier Kinze.

Høy intelligens bør ikke gi flere rettigheter

Heller ikke Bengt Holst, zoolog og visedirektør i Københavns Zoo – og medlem av Det Dyreetiske Råd – har noe til overs for tanken om at hvaler og delfiner skal ha særlige rettigheter.

– Den eneste naturlige grensen er mellom mennesket og alle andre arter. Alt annet blir en gråsone, sier han.

Ifølge Holst er problematisk å antyder at noen har mer rett til å være på jorden enn andre. Uansett intelligensnivå bør man ikke skille mellom arter som første- og annenrangsvesener.

– Det gjør ingen forskjell at hvaler og delfiner er intelligente – for hva er egentlig intelligens? En IQ-test bygget opp fra opp et menneskelig synspunkt handler jo bare om det vi mennesker skal kunne for å overleve.

– Hvis en rotte skulle utforme en IQ-test, ville den kanskje stille opp en labyrint, og så ville den vinne overlegent. Intelligens er et svært luftig begrep når man sammenligner på tvers av arter, sier han.

Generelt mener han det er vanskelig å argumentere for at intelligens i seg selv gir flere rettigheter.

– Det ville blitt ramaskrik hvis man argumenterte slik innenfor menneskerasen, påpeker han.

Anerkjenner kritikk

Verken Peter Teglberg Madsen eller Carl Kinze legger skjul på at det er problematisk med hvaljakt og fiskegarn som fanger delfiner. Bare i danske farvann drukner det for eksempel mellom 1000 og 5000 niser hvert år.

– Et annet problem er at grønlandske fangstfolk bruker tre til fem timer på å drepe en Grønlandshval fordi fangstredskapene deres er uegnede. Det er ikke godt nok. Men det betyr ikke at delfiner og hvaler skal ha særstatus, sier Madsen.

Grunnleggende rettigheter

Thomas White fra Helsinki-gruppen er uenig i at erklæringen rangerer bestemte arter over andre.

Erklæringen skal heller ikke ses som et uttrykk for at intelligente vesener har rett til å behandle andre skapninger dårlig.

– Det handler om at vi skal sikre at høytstående vesener eller «personer» som delfiner og hvaler som minimum en grunnleggende moralsk rett til å leve og ikke bli drept eller behandlet som eiendom, sier han.

– Som filosof mener jeg uttrykket «grunnleggende moralske rettigheter» handler om hvilke betingelser medlemmene av en arten trenger for å leve og utvikle seg. Hvalene og delfinene bør ha rett til å være i fred for mennesker og ikke bli utnyttet slik vi gjør i dag.

White har skrevet en bok om delfiners intelligens, hvor han argumenterer mer vidtrekkende for å behandle delfiner som «personer». Boken heter «In Defense of Dolphins» og er basert på forskning fra de siste 40 årene.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Powered by Labrador CMS