Video av kjempeblekksprut ikke bare sensasjon

Opptak av en kjempeblekksprut har gått verden rundt, men forskerne kan også lære noe av de banebrytende bildene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fakta:

Kjempeblekkspruter lever trolig av dyphavsfisk og mindre blekkspruter som den fanger med sine to tentakler og åtte fangarmer, som er kledd med sugekopper og kroker.

Ved roten av de ti armene finner man munnen, som ligner et forstørret papegøyenebb.

Man antar at kjempeblekksprutens eneste naturlige fiende er spermhvalen.

Slik filmet de kjempeblekkspruten:

Det er ikke bare å dykke ned å skru på lyset hvis man vil filme en kjempeblekksprut.

Blekksprutene er svært sky, og de flykter umiddelbart hvis de tallerkenstore øynene (opp til 25 centimeter i diameter) blir blendet. De er vant til stummende mørke.

Derfor har opptakene krevd et spesialbygget infrarødt kamera og lykter med infrarødt lys. Så verdenshavenes nye kjendis har ikke hatt den fjerneste anelse om at den ble filmet.

Kamerafolkene lokket fram kjempeblekkspruten med et lys som kopierte bioluminositet, som er den teknikken noen dyphavsfisker og blekkspruter bruker til å lyse opp omgivelsene.

Bildene kom etter 55 dykk i en tremannsubåt, med mer enn 285 timer i dypet.

Blant de største og mest fryktinngytende vesenene i havdypet er kjempeblekksprutene (Architeuthis dux).

En gruppe japanske og amerikanske zoologer og filmfolk har klart å filme en av disse kjempene i sitt naturlige miljø. Den tre meter lange kjempeblekkspruten ble filmet på cirka 630 meters dyp utenfor den japanske øygruppen Ogasawara, 1000 kilometer sør for Tokyo, sommeren 2012. 

Da de iherdige vitenskaps- og filmfolkene endelig fikk bilder av det enorme dyret, var zoologen Tsunemi Kobodera med i ubåten. Han har tidligere klart å lokke en kjempeblekksprut opp til overflaten og filme den der. Han har også tidligere fotografert en av dem i sitt naturlige miljø, men det er første gang at han har fanget en på video. (Foto: NHK/NEP/Discovery Channel)

Videoen har fått stor oppmerksomhet i mediene og på internett, men det skyldes ikke bare hype fra tv-stasjonen Discovery Channel. Forskerne kan faktisk bruke opptakene til noe.

Svært begrenset kunnskap

Tidligere har forskere tatt blekksprutene opp til overflaten eller tatt bilde av dem mens de har vært syke eller skadet. Forskerne kan lære mye av levende bilder i blekksprutenes naturlige leveområder.

– Vi vet utrolig lite om disse kjempene, selv om de får mye oppmerksomhet, sier førsteamanuensis Jan Audun Rasmussen fra Statens Naturhistoriske Museum i Danmark, som er spesialist på fossile blekkspruter.

Han forteller at mesteparten av kunnskapen om kjempeblekksprutene har kommet fra kroppsdeler i magesekken på døde spermhvaler.

Manglet tentakler

De to viktigste funnene er at blekksprutene lever 6–700 meter under havet, og forhåpentligvis kan man ut fra opptakene si noe om hvordan de beveger seg og bruker fangarmene og finnene sine.

Den eneste blekkspruten som er større enn kjempeblekkspruten, er kolossblekkspruten, som bare er blitt observert svært få ganger. (Foto: NHK/NEP/Discovery Channel)

– Ut fra det vi vet om hvor dypt spermhvalene kan dykke, har man antatt at kjempeblekksprutene har levd på minst 6–700 meters dyp. Opptakene verifiserer dette, sier han.

Den blekkspruten som ble filmet, mangler to karakteristiske tentakler som brukes til å fange inn bytte med. De to tentaklene er vesentlig lenger enn armene.

– Kanskje en spermhval har tatt dem. Det kan også være at kjempeblekkspruten kan rulle sammen tentaklene når den ikke bruker dem, sier Rasmussen.

Finnes i Danmark

Kjempeblekkspruter finnes over det meste av verden – også i Danmark. Jan Audun Rasmussen kjenner til fire eksempler på observasjoner omkring Skagen siden 1850, men det er trolig ganske mange av dem.

– De kjempeblekksprutene man har funnet i Danmark, har ikke veid mer enn 80–85 kg, men trolig kan hunnene veie helt opp til 275 kilo, sier Rasmussen.

Det lengste eksemplaret man kjenner, var nesten 18 meter langt. Den Discovery-folkene nå har funnet, er «bare» litt over tre meter lang. Hadde tentaklene vært intakte, ville den samlede lengden vært på omkring syv meter.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS