Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Den prøver ikke å se skummel ut, den lager bare lyd for å navigere."
De fleste av oss vet at flaggermusen sender ut lyder som er så høye i frekvens at vi ikke kan høre dem.
Men nå viser en ny studie at dyret utstøter lyden med en ekstremt høy lydstyrke, som overgår selv den mest øredøvende rockekonsert.
Studiet er utført av lektor Annemarie Surlykke fra Biologisk Institut, Syddansk Universitet, samt hennes tyske kollega Elisabeth Kalko fra Ulm Universitet i Tyskland.
Forskningen deres avslører at flaggermus sender ut helt ekstreme lydtrykk – 140 dB målt 10 cm fra flaggermusens munn. Dette er det høyeste lydtrykket registrert hos noe dyr. Til sammenligning er lydnivået på en rockekonsert 115-120 dB, og for mennesker er smertegrensen for lyd omkring 120 dB.
- Vi er de første i verden som har undersøkt hvor kraftig flaggermusens sonar er. Det er svært viktig å finne ut hvor kraftig lyd et dyr sender ut, fordi lydstyrken avslører hvor lang rekkevidde dyret har, altså hvor mye det kan ”se” av omgivelsene. Og det forteller igjen noe om dens nisje, altså under hvilke forhold den lever og finner føde, sier Annemarie Surlykke til videnskab.dk.
Serie av mikrofoner tok opp lyden
De to forskerne har studert 11 arter av tropiske flaggermus fra Panama ved hjelp av lydopptak og fotografering. Flaggermusenes lyd ble tatt opp med tre mikrofoner, som var plassert ved siden av hverandre.
Når flaggermusen fløy forbi mikrofonene, traff lyden først den ytterste, så den midterste og til sist mikrofonen lengst vekk. Ved hjelp av alminnelig trigonometri (trekantmåling) kunne forskerne deretter beregne dyrets avstand til mikrofonene og dermed også dets bevegelser gjennom luften.
Beregningene viste at de av flaggermusene som sendte ut de høyeste frekvensene, også sendte ut den kraftigste lyden og omvendt. Årsaken er at lyd blir dempet av luft, og jo høyere frekvensen er, jo større er dempingen.
De høyfrekvente lydene ville derfor ikke nå langt ut i omgivelsene, hvis de blir sendt ut med lav lydstyrke. Derfor er flaggermus som lager lyder med høye frekvenser, også nødt til å skru lydstyrken voldsomt opp.
Avstanden en nøkkelfaktor
Forskernes undersøkelser er den første sammenlignende studien av biosonar, hvor det også er målt intensitet. Den viser at alle flaggermusarter registrerer insekter på noenlunde samme avstand, selv om de sender ut lyd med forskjellig frekvens og lydstyrke.
- Vi er blitt betydelig klokere, fordi vi trodde at det ville være stor forskjell på avstanden der de ulike artene oppdager insekter. Men det viser seg at dyrene som sender ut de høye lydfrekvensene, skrur opp lydtrykket for å kunne oppdage byttet på samme avstand. Avstanden har altså tilsynelatende vært en nøkkelfaktor i evolusjonen av sonaren, sier Annemarie Surlykke.
Annemarie Surlykkes forskning blir fulgt med stor interesse av ingeniører, som for tiden arbeider med å utvikle biometriske roboter, som kan finne veien og bevege seg framover etter samme prinsipp som flaggermus.
- Ingeniørene er svært interessert i våre data. Evolusjonen har brukt mange år på å utvikle sonaren, så i stedet for å oppfinne hjulet på nytt, kan de like godt stjele ideene fra naturen, forteller Annemarie Surlykke.
