Du har kanskje hørt at en ulveflokk ledes av et alfapar.

Da kan det være lett å se for seg en flokk som består av forskjellige ulver, unge voksne og gamle i et strengt rangsystem. Både slekt, nykommere og utfordrere er med, kan man se for seg. Kanskje prøver noen til og med å overta sjefsplassen?

På nettstedet Howstuffworks kan du for eksempel lese at ulver følger «et utrolig sofistikert gruppehierarki», og at ulver naturlig organiserer seg i flokker for stabilitet og for å hjelpe hverandre med jakt.

Det fortelles om «beta-ulven» som er nestleder og «omega-ulven» som er mobbeofferet.

I virkeligheten er det som regel mindre komplisert.

- Passer ikke for ville ulver

Det å kalle ulver for alfa- og betadyr stammer fra forskning på ulver i fangenskap, forklarer Barbara Zimmermann.

Hun er professor ved Høgskolen i Innlandet og forsker på ulv.

- Sjefen kalles alfa. Så kan det finnes flere rangnivå, beta, gamma og så videre. Dette er ikke et konsept som passer for viltlevende ulver, sier Zimmermann.

De fleste ulveflokker består ganske enkelt av to foreldre og valpene deres. I gjengen kan det også være ett- til treårige avkom som enda ikke har lagt ut på egenhånd.

- De voksne er simpelthen sjefer fordi de er foreldrene til resten av flokkmedlemmene. Vi snakker i en menneskefamilie heller ikke om alfamannen, alfakvinnen og betabarn, sier Zimmermann.

Kamp om sjefsplassen i fangenskap

Så hvordan oppstod ideen om alfaulven?

Rudolf Schenkel skrev om sosial struktur og kroppsspråk blant ulver i 1947.

Schenkel studerte ulver i Zoo Basel i Sveits, hvor opp til ti ulver ble holdt sammen på et område på 10 ganger 20 meter.

Han så at den høyest rangerte hunnen og hannen formet et par, og at hierarkiet kunne endre seg.

- Ved kontinuerlig kontroll og undertrykking av all type konkurranse innen samme kjønn, forsvarer begge «alfadyrene» sin sosiale posisjon, skrev Schenkel.

Ifølge en annen kjent ulveforsker, David Mech, var det Schenkels arbeid som ble opphavet til ideen om alfaulven, skriver nettstedet til The International Wolf Center.

Allerede i 1947 nevnte Schenkel at det er mulig at ville ulveflokker består av et monogamt par, deres valper og ett til to år gamle unger. Men dette ble litt glemt.

Hakkeloven

Rudolf Schenkel sitt arbeid fikk stor innflytelse, bekrefter Ane Møller Gabrielsen, førstebibliotekar ved NTNU.

I 2015 skrev hun doktorgrad med tittelen «Makt og mening i hundeholdets konfliktsoner». Der gikk hun blant annet gjennom forskning på flokkstruktur hos ulv, og hvordan det igjen påvirket synet på hundetrening.

Et annet viktig arbeid stod en nordmann bak. Thorleif Schjelderup-Ebbe etablerte begrepet «hakkeloven» blant høns på 20-tallet. Det handler om hvordan høner kan være aggressive mot dem som står under dem på rangstigen, men ikke de som står over dem.

- Hakkeloven ble veldig populær. Den fikk stor innflytelse for hele vitenskapssynet på den tiden, i allefall det som hadde med levende organismer å gjøre. Det ble sett på som et underliggende dominansprinsipp som strukturerer samfunn og adferd, sier Møller Gabrielsen.

Gjorde alfaulven kjent

Videre ble det forsket mye på ulvens flokkstruktur på 60- og -70 tallet, men det var i all hovedsak hos ulver i fangenskap, forteller Barbara Zimmermann. For eksempel jobbet svensken Erik Zimen mye med sosial organisering blant ulver i fangenskap.

Ulvene var ikke nødvendigvis i slekt og ble holdt på unaturlig liten plass.

I 1970 kom boken The Wolf: Ecology and Behavior of an Endangered Species av David Mech. Det ble en suksess. Boken bidro til å popularisere alfa-begrepet, da mange refererte til boka.

På sin nettside skriver Mech at han gjentatte ganger har bedt forlaget om å slutte å trykke boka, men at den fremdeles selges. Mye er utdatert, skriver han. Blant annet konseptet om alfaulven.

- David Mech, verdens mest profilerte ulveforsker, brukte terminologien alfadyr i sin tidlige forskning. Når han innså at det var et feilgrep, hadde begrepet allerede festet seg i litteraturen. Han kjemper nå med å få dette omgjort, sier Zimmermann.

Smittet over på hundetrening

Teorien om alfaulven fikk stor betydning for synet på trening av hund, sier Ane Møller Gabrielsen ved NTNU.

- Det var særlig etter 1970. Da har David Mech gitt ut studien sitt. I tillegg så har du en del andre kjente navn som videreformidlet dyreparkstudier. Man hadde en ganske klar formening om ulven som det veldig strenge dyret med nesten en militær rangordning.

Hundetrening stammer fra militæret, forteller Møller Gabrielsen. Der brukte man allerede straff.

- Så kommer ulven og ulvekunnskapen og da ble på en måte straffen satt mye mer i system. Det skulle ikke bare straffes når hunden gjorde noe galt, du skulle på en måte vise at du var alfaulven hele tiden.

Noen av metodene innebar fysisk straff, som å ta valpen i nakkeskinnet og riste den. Disse tankene ble mindre utbredt i hundelitteraturen utover på 2000-tallet.

- Mesteparten av det som har blitt utgitt av bøker siden 2000 er såkalt positiv trening, belønningsbasert hundetrening som bruker minst mulig straff og ikke fysisk avstraffelse. Så det har skjedd en veldig stor endring, sier Møller Gabrielsen.

Nærkontakt med ulv

I 1999 og 2000 publiserte David Mech to artikler der han forsøkte å rette opp i misforståelsene om hvordan en ulveflokk er organisert.

Mech hadde da over 13 somre studert ville ulveflokker på Ellesmere-øya i Canada. Han gjorde en av ulveflokkene vant til hans nærvær. Dermed kunne han studere flokken fra nært hold - inntil en meter, over flere år.

Han skrev at det man kalte alfaparet simpelthen er foreldrene til resten av flokken. De leder derfor aktiviteten i gruppa.

- Dominanskamper med andre ulver er sjeldne, hvis de i det hele tatt eksisterer. I løpet av de 13 somrene mine hvor jeg observerte flokken, så jeg ingen, skrev Mech i artikkelen som har tittel Alpha Status, Dominance, and Division of Labor in Wolf Packs.

Foreldrene bestemmer

De yngre ulvene viste underkastelse overfor foreldrene. Foreldrene har kontroll på fordelingen av mat. Paret prioriterer at de yngste valpene skal få nok mat hvis det må deles. Også eldre søsken kan gjøre det, skrev Mech.

Alle spiser sammen rundt et stort kadaver. Men om kadaveret er lite, spiser foreldrene først og kontroller når ungene får spise, skrev han.

Men, det finnes ulveflokker som har en litt annerledes og spennende sammensetning som vi skal komme tilbake til.

Slik er det i det i de norske flokkene

Barbara Zimmermann ved Høgskolen i Innlandet og kolleger har blant annet studert flokksamhold hos norske ulver ved hjelp av GPS-data. Det gir et innblikk i hvordan ulver lever sammen.

- En typisk ulveflokk i Skandinavia består av seks dyr gjennomsnittlig. Da er det aller hyppigst foreldredyrene og fire årsvalper, sier Zimmermann.

Hun forteller om et typisk år i en skandinavisk ulveflokk.

En hann og en hunn som har funnet hverandre må etablere et revir. Det er et stort område i skogen som de marker med lukt, patruljerer og forsvarer mot andre ulver.

Ulvene parer seg i februar-mars og ungene kommer i mai. De fødes i et hi.

Mens hunnen ammer ungene, må hannen trå til de første ukene.

- Da er elgkalvene små. Han slenger i seg så mye mat som mulig og kommer tilbake og kaster det opp for dama si.

Etter et par uker begynner hunnen også å ta slike jaktturer mens hannen blir igjen i hiet.

Sterkt samhold

- Det som er spennende med ulvepar er at de er innmari trofaste. De henger sammen tett hele tiden, sier Zimmermann.

Ulver er monogame, de bytter som regel ikke partner før den ene eventuelt dør.

Hi-perioden er stort sett den eneste tiden da de drar fra hverandre for å jakte, forteller Zimmermann.

- Over 70 prosent av GPS-posisjoner fra par er innenfor 100 meter. Så de er innmari avhengige av hverandre.

Etter hi-perioden bæres valpene til en valpeplass. Det er gjerne ved et kadaver. Da beveger foreldrene seg i stjerneform rundt plassen. Etter noen uker flyttes de til en ny valpeplass.

I september - oktober er ungene store nok til at de begynner å følge etter de voksne. Men også da har de en felles plass. De voksne drar ut og jakter sammen på kvelden. Så henter de ungene når et bytte er felt.

Blir raskt mer uavhengige

Allerede fra november er ungene såpass store at de begynner å gå litt adskilt fra foreldrene. Men de holder seg innenfor reviret.

- Det kan være enkeltvalper som henger rundt alene, før de etter to-tre uker kommer sammen med resten av flokken igjen, sier Zimmermann.

- Det er veldig mye dynamikk fra november og utover hvor man ser at de gradvis blir mer og mer uavhengige.

De fleste valper vandrer ut når de er ett år gamle. Da er de utvokst og ser voksne ut. De blir som regel kjønnsmodne sin andre vinter, men det kan utsettes hvis de fortsatt er med foreldrene.

Den første «bølgen» drar når foreldrene kommer i paringstid igjen, og den andre når de får nye valper.

De unge ulvene drar ut på leting etter en partner og et passende område å danne sitt eget revir.

Noen ung-dyr blir igjen i foreldrenes revir i ett til to år til.

Zimmermann forteller om et eksempel fra GPS-studier. Denne ulven dro ikke som ettåring slik som søsknene.

- Vi så på GPS-data at den hele tiden prøvde å komme seg mot de voksene som hadde nye valper. Så ble den borte igjen, muligens jaget bort.

- Men på høsten fikk den innpass igjen i flokken og var da sammen med de voksne og de nye søsknene hele vinteren egentlig, fram til februar- mars.

Det endte med at ulven laget seg revir rett ved siden av, der var det ledig plass.

Jakter i flokk?

Funnene som er beskrevet over kommer fra rapporten Ulvevalpers flokksamhold og områdebruk i Skandinavia.

Forskerne skriver at det at ungene tidlig blir gradvis mer uavhengige «står i sterk kontrast til oppfatningen om at en ulveflokk er en sammensveiset enhet som jakter i lag og forflytter seg sammen til enhver tid.»

Det er som regel foreldrene som jakter, forteller Zimmermann.

- Valpene er vanligvis ikke med på det. Valpene er ikke gode til å jakte selv heller, så de lar seg liksom bortskjemme av de voksne.

- Må ikke ettåringene lære å jakte før de drar?

- Sannsynligvis så lærer de litt av å se på, og det hende de av og til er med på noen tokt. Men det virker som at de er veldig dårlige på å jakte når de sprer seg.

- Vi har litt data på enslige ulver og hva de dreper. Det er ikke mye. Det er nesten rart at de overlever. Men det er hundedyr, de klarer å overleve på lite mat.

Men noen steder i Amerika er det litt andre forhold. Her kan man se store ulveflokker som jakter i lag.

Flokker med mange medlemmer

Det finnes videoopptak fra spesielt Yellowstone av store flokker som jakter sammen, sier Zimmermann. Da er det flere ett- til treåringer med i gjengen. Ulv ble gjeninnført i Yellowstone 1995.

- Der er det mye høyere byttedyrtettheter og helt andre forhold, sier Zimmermann.

- Saken er sånn at når ulvetettheten øker og det begynner å bli veldig mange flokker på veldig små revirer, så ser man at flokkene blir større.

Der er det mer vanlig at ungene venter lenger med å dra ut på egenhånd. Flokkene kan dermed bestå av foreldrene og avkom fra de siste fire årene.

I Amerika er det også rapportert om tilfeller der et ulvepar «adopterer» spesielt en ung hannulv som ikke er i slekt, i alle fall for en periode. Det skriver L. David Mech og Luigi Boitani i boka Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation. Som regel vil slike inntrengere isteden bli jaget eller drept.

- Vi har ikke noe dokumenterte tilfeller på dette i Skandinavia. Det finnes noe som er publisert fra Yellowstone blant annet, sier Zimmermann.

Andre variasjoner i ulveflokker er når en av foreldrene dør og en ny partner kommer til utenifra, kanskje med unger på slep. Det er også observert at en datter kan bli partner med stefaren og ta over for en aldrende mor som forblir i flokken.

I store flokker kan det til og med skje at det er to tisper som føder valper, både mor og en datter.

Datteren er da fortsatt underordnet moren, men kontroller sine egne unger. I slike relativt sjeldne tilfeller kan man kanskje mer rettmessig kalle det original paret for alfaer, skrev Mech i studien fra 1999.

- Poenget her er ikke så mye terminologien, men hva terminologien falskt innebærer: et strengt styrkebasert dominanshierarki, skrev han.

Flokker med to mødre kan senere splittes i to, hvis datteren for eksempel har paret seg med en adoptivhann.

Tar tid å endre

Begrepet alfaulv brukes ikke så mye av ulveforskere i dag. Men det sitter fremdeles godt i minnet, bekrefter Barbara Zimmermann. I midten av en setning korrigerer hun seg selv.

- Alfadyr... Jeg mener lederdyrene eller de voksene.

- Som du skjønner, det ligger bak i der. Men det blir helt feil.

I en artikkel fra 2008 skrev David Mech at det sies at det tar 20 år før ny forskning fullt ut synker inn. Kanskje er det også slik med alfaulven.

Referanser:

Kristoffer Nordli , Barbara Zimmermann, Petter Wabakken, Ane Eriksen, David Carricondo-Sanchez, Erling Maartmann, Håkan Sand & Camilla Wikenros: «Ulvevalpers flokksamhold og områdebruk i Skandinavia», Høgskolen i Innlandet, 2019.

Ane Møller Gabrielsen: «Makt og mening i hundeholdets konfliktsoner», doktorgradsavhandling, NTNU, 2015.

Rudolph Schenkel: «Expression Studies on Wolves», 1947. Tilgjengelig her.

L. David Mech: «Alpha Status, Dominance, and Division of Labor in Wolf Packs», Canadian Journal of Zoology, 1. november 1999. Sammendrag.

L. David Mech: «Leadership in Wolf, Canis lupus, Packs», Canadian Field Naturalist, 2000.

L. David Mech and Luigi Boitani (Red.): «Wolves: Behavior, Ecology, and Conservation», 2003. Utdrag tilgjengelig her.

L. David Mech: «Whatever Happened to the Term Alpha Wolf?», International Wolf, vinter 2008, International Wolf Center.