Spør en forsker: Gjør det ikke vondt å bli spist?

Et makabert videoklipp viser en levende fisk som mangler en del av kroppen. Den er det noen som har spist. Lider ikke fisken?

Publisert

Fakta:

Når karpefisker yngler, foregår det inne i siv, og det går ikke alltid stille for seg. Iblant gyter fiskene så voldsomt at de kommer til skade.

Evolusjonsmessig er det altså en utmerket forklaring på at noen fisker kan tåle en hardhendt behandling.

Seiglivet fisk:

Noen fisker er mer robuste enn andre, og karpefisken er blant de tøffeste. En av dem – karussen – kan under de riktige forholdene holde seg i live på landjorda i mer enn et halvt døgn.

– En rekke fiskeslag kan holde seg i live i mange timer på landjorda. Karussen kan ligge på land i opp til 14 timer, så lenge den er litt fuktig, sier Peter Rask Møller.

Karpene lever i ferskvann i danske sjøer og elver, og det kan være en av forklaringene på at de er så robuste.

– I danske småsjøer er det fare for uttørking, og det kan til tider være svært oksygenfattig, forklarer forskeren.

– Derfor er de fra naturens side rustet til å overleve en periode med lite oksygen.

Videnskab.dk-leseren Janne Hvilsted har sett en japansk video på YouTube: En fisk blir skåret halvt opp og servert som sushi – mens den fremdeles spreller med halen.

Janne vil gjerne vite når slik en fisk dør, hva den dør av, og hvor mye som er igjen av den når livet ebber ut.

Fisken kan godt være levende

Vi undrer oss over om det kan stemme at fisken fremdeles er levende, eller om det bare er de siste krampetrekningene vi ser.

Peter Rask Møller, førsteamanuensis på Statens Naturhistoriske Museum, har hørt om fenomenet med levende sushi. Han bekrefter at fisker godt kan leve videre, selv om det er skåret stykker av dem.

Han har ikke noe til overs for tanken om å få servert levende fisk.

– Det er mulig, men det er jo en form for dyreplageri, mener Møller, som blant annet forsker på akvatisk biologi og fiskefauna.

Kommer an på rekkefølgen

Han forteller at noen fiskearter tåler langt mer enn andre.

– De aller mest seiglivede, som for eksempel karusser, kan man faktisk spise nesten halvparten av før de dør, mener Møller. (Se faktaboks)

Overlevelsen er også bestemt av hvor på fiskekroppen man begynner måltidet sitt.

Kan reparere seg selv

De vitale organene hos fisker ligger i bukhulen. Derfor kan fisken miste en del kjøtt før det blir fatalt.

– Faktisk ville man kunne sette dem ut igjen etter å ha spist et stykke, forteller Møller.

– Visse fiskearter har en forsvarsmekanisme som gjør at de kan tåle å få bitt av for eksempel halen. Den kan vokse sammen igjen. Iblant fanger man fisk som ser nokså særpregede ut fordi de har kommet til skade i sine naturlige omgivelser.

Må ha oksygen

Setter man tennene i noen vitale organer eller viktige blodkar, er det ute med fisken. Og så må den ha oksygen.

– Gjellene må være fuktige, slik at de kan få tilført oksygen, forklarer Møller.

– Men mange fiskearter tar opp oksygen gjennom huden, og slike fisker kan ikke puste hvis huden blir skadet. Det gjelder blant annet en lang rekke flatfisker.

Noen fisker, for eksempel karper, kan faktisk holde seg i live i mange timer hvis de er våte, legger han til.

Er i sjokk

Vi har fått Peter Rask Møller til å se nærmere på et par videoer, blant annet den som fikk vår opprørte leser til tastene. Og forskeren mener det faktisk stemmer – fiskene er spill levende.

Den første videoen kan du se i toppen av artikkelen.

– Jeg gjetter at det er en taggmakrell. Den er levende, men den holder ikke lenge. Jeg tror at den må være i en form for sjokk, sier Møller.

Karpen vil kunne leve mye lenger

Den neste videoen er enda mer brutal (du kan se den lenger nede.)

– Det er en karpe. Den er fremdeles levende på tallerkenen, og den vil kunne leve videre omkring en halv time, konstaterer han.

Ifølge Møller vil den dø tidligere hvis den har vært varmet opp i en panne. Jo varmere fisken er, jo kortere kan den leve.

Endrer atferd ved smerte

Vår leser spør: «Lider ikke fisken fryktelig?». Faktisk er forskere uenige om hvorvidt fisken kan føle smerte.

Én forsker har argumentert for at de mangler de nervemessige strukturene som gjør dem i stand til å oppleve smerte, selv om de har smertereaksjoner.

Peter Sandøe og andre forskere er uenige. Sandøe er formann for Det Dyreetiske Råd og professor i bioetikk på Københavns Universitet. Han mener fisker opplever smerte som noe ubehagelig.

Han viser til forsøk utført av atferdsforskere. Disse forsøkene har vist at fisker kan lære å endre atferd på bakgrunn av smertefremkallende opplevelser.

Vanskelig å bevise

Fisker kan for eksempel lære å holde seg unna en bestemt type agn hvis de tidligere har blitt fanget av en krok med nettopp det agnet.

I tillegg har noen fisker vist seg å reagere positivt på smertestillende medisiner.

– Men det er selvfølgelig vanskelig å bevise at fiskene føler smerte, konstaterer Sandøe og legger til at dette også er et spørsmål når det gjelder andre dyr.

– For hvis ikke fisker kan føle smerte, hva med hunder, katter og griser? Argumentene for at fisker ikke kan oppleve smerte, at fiskehjerner skiller seg fra menneskehjerner, kan også utvides til andre dyr.

– Det er faktisk en nederlandsk biolog som mener bare er mennesker og menneskeaper kan oppleve smerte og andre bevissthetstilstander, forklarer Sandøe.

Vi behandler dyr helt forskjellig

Peter Sandøe legger til at det ville være ulovlig å servere levende fisk i Danmark.

– Rettspraksis viser at man kan bli dømt for å mishandle fisk. For eksempel er det mennesker som er blitt dømt for å kaste levende ål i salmiakksprit. Domstolen mente det var dyremishandling, sier han.

Dansk lovgivning stiller i prinsippet de samme kravene til behandling av alle dyr.

– Likevel oppfatter og behandler vi dem i praksis veldig forskjellig, sier professoren.

– Den rollen dyrene spiller i livet vårt, påvirker den statusen vi tillegger dem. Det stilles i praksis større krav til behandlingen av en gris enn av en fisk, og på samme måte en hund og en gris.

Fisker er vanskelige å få sympati for

Ifølge Peter Sandøe ligger fisker forholdsvis langt nede på det forskere kaller den sosiozoologiske skalaen.

– Fisker er kalde, våte og slimete. De er vanskelige å forholde seg til og få sympati for. Det er noe annet med for eksempel hunder, for de kan signalisere til oss på en helt annen måte. Det er en del av overlevelsesstrategien deres at de kan se bedende på oss.

Før du spiser: Det kan være parasitter i levende fisk

Peter Rask Møller fraråder folk å spise sprell levende sushi. Han fraråder også det å forsøke å holde fiskene i live så lenge som mulig.

– Det er jo en slags nødssituasjon for fiskene å skulle holde seg i live utenfor vann, og det er absolutt ikke særlig behagelig, påpeker han. Han legger til at det dessuten ikke er smart å spise rå fisk med mindre den har vært frosset – det kan nemlig være levende parasitter i den.

Sludder at fisker ikke føler smerte

Avslutningsvis kommer Peter Rask Møller med sitt innspill til diskusjonen omkring fisker og følelser.

– Det er noe sludder at de ikke kan føle smerte. Men man kan diskutere om det er den samme formen for smerte som mennesker føler, sier han. – Men selvfølgelig kan de merke hvis noen stikker i dem. Og i de to videoene er det absolutt smertefullt for fiskene.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

The Neurobehavioral Nature of Fishes and the Question of Awareness and Pain; Reviews in Fisheries Science; DOI:10.1080/20026491051668