For omtrent 48.000 år siden vandret kjempefugler av arten Genyornis newtoni over det som hadde vært bunnen av en innsjø.

Kanskje var de på leting etter mat og vann. Sterk tørke hadde nemlig gjort at innsjøen krympet.

Noen av fuglene ble sittende fast da de gikk over den nylig eksponerte sjøbunnen. De kom seg ikke løs fra søla og døde.

Fossiler av fugler og andre dyr er bevart i den gamle sjøbunnen – ofte i samme positur som da de døde etter å ha blitt sittende fast.

Nå har forskere studert beinrestene etter 34 kjempefugler fra Lake Callabonna i Australia.

Det viste seg at flere av fuglene også hadde alvorlig betennelse i skjelettet.

Kraftig fugl

Genyornis newtoni var svære fugler som døde ut for omtrent 45.000 år siden. De ble rundt 2 meter høye og veide fem til seks ganger mer enn en emu.

Fuglene kunne ikke fly. De hadde små vinger, men kraftige bakbein.

De hører til gruppen dromornithids, som også kalles thunder birds på engelsk (tordenfugler).

Lake Callabonna er det viktigste funnstedet for fuglene. Arten ble først oppdaget i 1896. Flere fossiler av fuglen ble funnet i den gamle innsjøen i 1970 og mellom 2013 og 2019.

I den nye studien har forskerne sett på eksemplarer oppbevart ved South Australian museum og Flinders University.

Mennesker eller klimaendringer?

På samme måte som flere andre store dyr i Australia forsvant Genyornis newtoni rundt den tiden da Australia ble befolket av mennesker.

Det diskuteres om mennesker eller klimaendringer hadde mest skyld i at de store dyrene forsvant.

Den nye studien av kjempefuglene gir ikke noe svar. Men studien kan tyde på at i alle fall fuglene som levde nær Callabonna, var utsatt for sykdom og miljøstress.

Dårlig til beins

Av 34 eksemplarer fra Lake Callabonna var det fire som led av alvorlig beinbetennelse. Forskerne kom fram til at fuglene hadde osteomyelitt. Det forårsakes av bakterier.

Forskerne skriver at det var uvanlig mange av fuglene som var rammet av beinbetennelse. De skriver at det er godt mulig enda flere hadde sykdommen, da skjelettene ikke var komplette.

- Det er sjelden å finne en, for ikke å si flere, godt bevarte fossiler med tegn på infeksjon, sier en av forskerne bak studien, Phoebe McInerney ved Flinders University i en pressemelding.

Beinbetennelsen ville ha gjort det vanskeligere for fuglene å komme seg rundt.

- Fossilene med tegn på infeksjon er koblet til brystet, bena og føttene til fire individer. De ville blitt stadig mer svekket, og lidd av smerte, noe som gjør det vanskelig å finne vann og mat, sier McInerney.

Tørken satte inn

Datering viste at fuglene døde på samme tid som en alvorlig tørke begynte. Det var for omtrent 48.000 år siden. Innsjøen tørket opp. I dag er Lake Callabonna en tørr saltsjø.

Klimaet i Australia ble gradvis tørrere for mellom 60.000 og 40.000 år siden, ifølge en tidligere artikkel i tidsskriftet Nature Communications.

Landskapet i innlandet i Australia endret seg. Skoger og innsjøer forsvant og ble erstattet med ørkenlandskap, ifølge pressemeldingen om den nye studien.

Ettersom tørken satte inn, ble det vanskeligere å finne mat og vann for kjempefuglene. Miljøstress kan ha gjort fuglene mer sårbare for sykdom, skriver forskerne.

- Fra studier på levende fugler vet vi at utfordrende miljøforhold kan ha negative fysiologiske effekter, så vi konkluderer med at Callabonna-bestanden ville ha slitt gjennom slike forhold, sier Trevor Worthy ved Flinders University som også har vært med på studien.

Når innsjøene til slutt tørket opp, kan det ha betydd slutten for arten, skriver forskerne i en artikkel i The Conversation.

Referanse:

Phoebe L. McInerney, Lee J. Arnold, Carey Burke, Aaron B. Camens & Trevor H. Worthy: «Multiple occurrences of pathologies suggesting a common and severe bone infection in a population of the Australian Pleistocene giant, Genyornis newtoni (Aves, Dromornithidae)», Papers in Palaeontology, 15. desember 2021.