Stegoceras var skallekonge

Krittidas kuppelhue Stegoceras validum var minst like godt rustet til stangekamper som dagens skallekjempere, mener forskere.

Skalle av stegoceras. (Foto: Barnum Brown/Wikimedia Commons)
Skalle av stegoceras. (Foto: Barnum Brown/Wikimedia Commons)

Hvis du trodde hjelmen er en nymotens oppfinnelse, får du ta en titt i dyrenes rike. Hodene til moskusokser og tykkhornsau kommer fiks ferdig med innebygd beskyttelse.

Men ingen av dagens skalledunkere kan måle seg med fortidas kuppelhue - Stegoceras validum. Dermed er det slett ikke usannsynlig at denne lille planteetende dinosauren drev med samme sport som nåtidas tjukkskaller: stangekamper.

Kontroversiell hodebruk

Det mener i hvert fall Eric Snively fra Ohio University og Jessica M. Theodor fra University of Calgary. De gav seg nylig i kast med det forbausende kontroversielle spørsmålet om hva stegoceras faktisk brukte hodet sitt til.

Selv om man i begynnelsen gikk ut ifra at den ekstremt tykke knollen ble benyttet til stangedueller med rivalene, har forskerne etterhvert stilt spørsmål ved sammenhengen.

Hvorfor finnes det da ikke arr etter sammenstøtene på de forsteinede skallene? Og kan den buede søylen av nakkevirvler virkelig ha taklet støtet som må ha forplantet seg nedover fra hodet?

Eller brukte stegoceras i stedet egget som slegge – til å legge inn et skikkelig støt fra sida?

Skannet skaller

For å komme et skritt nærmere hverdagslivet til knollen fra krittida, bestemte Snively og Theodor seg for å undersøke hvor godt dinosauren virkelig var utstyrt for front-mot-front-kollisjoner.

De CT-skannet hodene til både dinosauren og en hel rekke nålevende hovdyr som bruker skallen på ulike måter. I tillegg benyttet de en statistisk metode for kvalifisert gjetting av utdødd adferd.

- Våre analyser er de nærmeste vi kan komme til å observere oppførselen deres, sier Snively i ei pressemelding fra University of Calgary.

Tålte en trøkk

En titt på toppen til dagens stangende dyr, viser at de har hoder som minner om gode motorsykkelhjelmer.

- De har et hardt skall på utsida med en form for svampaktig energiabsorberende materiale rett under, og så et stivt, tett lag over hjernen, forklarer Snively.

Men stegoceras hadde i tillegg et ekstra lag med tett bein i kuppelen sin. Alt i alt ser det ut til at den hundestore dinosauren var mer enn godt utstyrt for skallekonkurranser med artsfrender.

- Det er temmelig klart at til tross for at beina er annerledes organisert i stegoceras, kunne den lett tåle krafta som er målt for de levende dyra som stanger, konkluderer Theodor, og antyder dermed at det var nettopp dette dinosauren drev med.

Men kjenner vi paleontologien rett er vel ikke siste ord sagt i denne saken heller. Kanskje vil vi aldri bli helt sikre på hva lille Stegoceras validum brukte knollen til for 72 millioner år siden.

Men integralregning var det i hvert fall ikke.

Referanse:

Eric Snively & Jessica M. Theodor, Common Functional Correlates of Head-Strike Behavior in the Pachycephalosaur Stegoceras validum (Ornithischia, Dinosauria) and Combative Artiodactyls, PLoS One, juni 2011, vol 6, nr 6

Powered by Labrador CMS