Hva er det evolusjonen har lappet sammen her? (Illustrasjon: Sean McMahon / Yale University).

Forskere blir ikke enige om hva dette forhistoriske «monsteret» er for noe

Øynene står ut på to loddrette stilker, den har en slags snabel med en klo foran, eller er det en munn? Og hvor er egentlig hodet?

Den kalles for Tullys monster eller Tullimonstrum og levde i havet for 300 millioner år siden.

Men helt siden den ble oppdaget har det vært en gåte hva dette dyret egentlig var for noe. Tullys monster er nemlig satt sammen på en måte som ikke ligner noe annet.

Den har en fiske-aktig finne eller vinge bak, en form som kan minne om en blekksprut, en klo eller munn på en lang snabel. Utseendet er egnet til å fôre fantasien om hvordan romvesener kan se ut på andre planeter.

Det er kommet mange forslag om hvor skapningen hører hjemme i livets tre. Er det en børstemark? En fisk? Et leddyr, slik som en hummer, en blekksprut, eller en snegle?

Problemet er ikke at det er funnet for få fossiler.

Det første fossilet ble funnet av amatør-samleren Francis Tully i 1955. Siden den gang har det dukket opp flere tusen eksemplarer.

Vesenet ble mellom 8 og 40 centimeter langt og levde i den geologiske perioden Karbon. (Illustrasjon: PaleoEquii [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0).

Fant likheter med blodsugende fisk

Forskere diskuterer fremdeles om vesenet var et virvelløst bløtdyr slik som blekkspruter, eller om de hadde en slags ryggrad eller ryggstreng, og dermed er i samme gruppe som virveldyr. Virveldyr har ryggrad slik som pattedyr og fisker.

I 2016 undersøkte paleontologer ved Yale Universitet 1200 fossiler av de utdødde dyrene.

En blek linje som går gjennom kroppen var tidligere antatt å være en rest av magesekken. Men forskerne fant grunner til å mene at denne isteden var en ryggstreng. De fant også det som ser ut til å ha vært primitive gjeller, nesebor, og mulige konturer av en hjerne.

De publiserte en artikkel med den nokså skråsikre tittelen: «Tully-monsteret er et virveldyr».

En annen studie fra samme år så på pigmentering i øynene. De kom blant annet fram til at monsterets øyne hadde strukturer som lagret og produserte melanin. Dette tydet på komplekse øyne som hos et virveldyr.

De to studiene pekte mot at Tullimonstrumene var noen tidlige, merkelige versjoner av det som i dag kalles niøyer; ål-lignende fisker uten bein i kroppen og uten magesekk. Flere av dem har en fryktinngytende kjeveløs munn som brukes til å suge blod av andre.

Etter forskningsartiklene kom ut i 2016, var det flere som mente at mysteriet var løst.

Grøss! Niøyer har selv noen monster-lignenede trekk. (Foto: Gena Melendrez / Shutterstock / NTB scanpix).

Langt ifra noen fisk, mener forsker

Men ikke alle er enige i det.

Ett år senere publiserte en gruppe forskere ved University of Pennsylvania en forskningsartikkel med den bestemte tittelen: «Tully-monsteret er ikke et virveldyr».

- Det siste Tully-monsteret kan være, er en fisk, sa hovedforskeren bak studien, Lauren Sallan, i en pressemelding fra universitetet.

Forskerne er langt fra overbevist om at studien fra 2016 faktisk hadde påvist ryggstreng og gjeller. De peker på at ryggstrengen i så fall går forbi øynene, noe som ikke er tilfellet for andre virveldyr. Hvem har vel ryggraden langt inn i ansiktet?

I tillegg mener de at Tully-monsteret mangler enkelte kjennetegn som regnes for å være universelle for virveldyr.

- Denne skapningen har ikke bare ting som ikke burde vært bevart i et virveldyr, den mangler også ting som absolutt skulle være bevart, sa Sallan.

Hun slår et slag for andre teorier.

- Det er gode argumenter for at det er et slags bløtdyr, slik som en nakensnegle. Det er også sterke argumenter for at det er en type leddyr, i likhet med en hummer.

Var Tullimonstrum en slags nakensnegle som hadde utviklet øyne på stilk, og tenner eller er en klo? Den spesielle kroppsformen kan i alle fall ligne, her er en snegle med navn Pterotracheoidea. (Bilde: offentlig eiendom).

Flattrykt og bløt

Jørn Harald Hurum er professor og paleontolog ved Naturhistorisk museum, UiO.

Han kjenner godt til Tullimonstrum.

- Vi har to fossiler her på huset, sier han.

- Det som gjør dette dyret spesielt er blant annet disse øynene på stilker som står på tvers av hodet, og denne fiskehaleaktige kroppen. Det har vært mye frem og tilbake om dette er et ryggstrengdyr eller ikke.

- Hva er det som gjør det så vanskelig å bestemme hva dette dyret er?

- At den er blitt helt flattrykt og uten harde deler som skall eller skjelett. Det som er igjen er bare et vagt avtrykk og mange av individene er heller ikke komplette.

Ingen er enige om hva Tullimonstrum er sier Hurum.

- Forskere bak en artikkel fra 2016 mener den er i slekt med niøye or dermed et virveldyr, mens forfatterne av en artikkel fra 2017 er uenige og mener den kan være en primitiv lansettfisk, et rart leddyr, krageorm, kappedyr eller et annet bløtdyr.

Begge artiklene er ganske overbevisende på sin måte, sier Hurum.

- Men noen av dem må ta feil. Jeg synes det er vanskelig. Ikke minst fordi dyr uten harde deler nesten aldri blir til fossiler. Det gjør at et 300 millioner år gammelt bløtt dyr kan være fra en helt uoppdaget gruppe eller være en stammor til noe vi har i dag som ser helt annerledes ut.

Det finnes masse slike uidentifiserte fossiler som bare går under navnet Problematica, forteller paleontologen.

Her er en fossil etter Tullimonstrum. Snabelen mangler, men øynene kan tydelig ses. (Bilde: Ghedoghedo [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)]

Ny øyeanalyse

I en ny studie har forskere sett nærmere på et av øye-argumentene. Som nevnt var konklusjonen i en tidligere artikkel at Tully-monsterets øyne har mer til felles med øyene til en fisk enn til øyene til en snegle eller blekksprut på grunn av melaninproduserende strukturer.

Forskere fra Irland og Japan har tatt tak i dette. De analyserte pigmenter i øynene til tre arter av blekksprut og flere typer fisk.

Konklusjonen var at i det minste noen virvelløse dyr kan ha melanin i kroppen og i øynene likevel. De fant også forskjeller i spor av metaller som hinter om at Tullimonstrumets øyne har mer til felles med en blekksprut enn en niøye, ifølge en artikkel på Science Alert.

Det ser altså ikke ut til at man er noe nærmere et endelig svar på hva det var Francis Tully oppdaget for første gang i 1955. Monsteret hans vil nok fortsette å skape undring en god stund fremover.

Referanser:

Christopher S. Rogers, m. fl.: «Synchrotron X-ray absorption spectroscopy of melanosomes in vertebrates and cephalopods: implications for the affinity of Tullimonstrum», Proceedings of the Royal Society B, 23. oktober 2019.

Lauren Sallan, m. fl.: «The ‘Tully Monster’ is not a vertebrate: characters, convergence and taphonomy in Palaeozoic problematic animals», Palaeontologi, 20. februar 2017.

Victoria E. McCoy, m.fl: «The ‘Tully monster’ is a vertebrate », Nature, 16. mars 2016. Sammendrag.

Thomas Clements, m. fl: «The eyes of Tullimonstrum reveal a vertebrate affinity», Nature, 13. april 2016. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS