Det finnes bare noen få eksemplarer igjen av den store beltealbatrossen (Diomedea amsterdamensis). (Foto: Vincent Legendre)
Det finnes bare noen få eksemplarer igjen av den store beltealbatrossen (Diomedea amsterdamensis). (Foto: Vincent Legendre)

Ti milliarder kroner koster det å redde de mest truede artene

Det vil koste verdenssamfunnet drøye ti milliarder kroner å berge verdens 841 mest truede dyrearter.

De 15 artene med minst sjanse for å overleve

Amfibier:

  1. Lyciasalamandra billae, Tyrkia
  2. Bokermannohyla izecksohni, Brasil
  3. Hypsiboas dulcimer, Brasil
  4. Physalaemus soaresi, Brasil
  5. Pseudophilautus zorro, Sri Lanka
  6. Allobates juanii, Colombia 

Fugler:

  1. Mirafra ashi, Somalia
  2. Pomarea nigra, Fransk Polynesia
  3. Pterodroma madeira, Madeira
  4. Pseudobulweria aterrima, Reunion
  5. Nesospiza wilkinsi, Tristan da Cunha
  6. Diomedea amsterdamensis, Île Amsterdam

Pattedyr:

  1. Lophuromys eisentrauti, Kamerun
  2. Tylomys bullaris, Mexico
  3. Geomys tropicalis, Mexico

Det er en internasjonal forskergruppe som har regnet seg fram til kostnaden vi må regne med for å redde jordas mest sårbare arter. Forskerne understreker at anslaget forutsetter at verdenssamfunnet hoster pengene opp raskt – ellers kan det være for sent.

Forskerne har tatt med flere ting i beregningene sine, som hva det koster å beskytte og forvalte dyras leveområder, hvor politisk stabilt hjemlandet er, og sannsynligheten at det vil bli bygd hus og byer i artens hjemtrakter.

Ut ifra dette har de laget en indeks som angir mulighetene for å redde den enkelte arten. Alle de truede dyreartene har fått en score fra 0 til 10, der 10 betyr at mulighetene er gode for å hjelpe dyra til å overleve i sitt naturlige miljø eller i fangenskap.

Blant de dårligst stilte artene er en tyrkisk salamander, en somalisk lerke og en børstepelskledd mus fra Kamerun.

Optimistisk

Noen gode nyheter kommer det ut av statistikken til forskerne: det bør være gode muligheter for å hjelpe nesten 40 prosent av artene i det naturlige leveområdet deres.

Det gir grobunn for optimisme, mener Dalia Amor Conde ved Syddansk Universitet, som har ledet gruppa.

– I tillegg er det mange arter som vi har svært gode muligheter til å bevare i fangenskap, sier hun.

Billig redningsaksjon?

Den nye studien bygger på tidligere studier som viser hva det vil koste å kjøpe opp og forvalte land andre steder i verden.

Dette gir studien ekstra styrke, mener postdoktor Jonas Geldmann, som forsker på bevaringsbiologi ved Københavns Universitet. Han har ikke selv vært involvert i den nye studien.

Geldmann er overrasket over summen forskerne mener må til for å redde de 841 mest truede artene. Han synes den er lav.

– Det er omkring en milliard dollar på et globalt plan, og det er ikke så mye penger, sier han.

15 fortapte arter

Forskerne har tatt utgangspunkt i lista til organisasjonen Alliance for Zero Extinctions (AZE) over verdens aller mest truede dyrearter – arter som bare har ett naturlig leveområde igjen på jorden.

Nesten 40 prosent av disse artene har gode sjanser for å klare seg der de er, med hjelp fra oss mennesker, konkluderer forskerne.

For 15 arter ser det dessverre ut til at løpet kan være kjørt, fordi det neppe lar seg gjøre å berge dem verken i leveområdet deres eller i noen form for fangenskap.

Om vi likevel bør prøve å redde dem, er et vanskelig spørsmål, mener Dalia Amor Conde.

– Er det verdt å investere penger i disse 15 dyreartene når vi vet at sjansen for å redde dem er så liten, eller bør vi heller bruke pengene på de artene som vi vet har gode muligheter?

– Det blir viktig å ta en rasjonell beslutning om hva vi vil gjøre, for jeg er ikke sikker på at vi har penger eller ressurser til å redde alle artene som vi har analysert, sier hun.

Flaggermus kunne ha vært reddet

Det er viktig å reagere raskt, mener hun. I verste fall vil de kritisk truede dyreartene på lista til forskerne, ende opp som flaggermusa Pipistrellus murrayi fra australske Christmas Island, som man antar at døde ut for få år siden.

Den ville ha fått en god score på forskernes nye indeks for overlevelsesmuligheter, men bevaringsplanen kom for sent på plass, ifølge Conde.

– Det er et eksempel som viser at vi må reagere med det samme.

Referanse:

D. A. Conde mfl: Opportunities and costs for preventing vertebrate extinctions. Current Biology, 16. mars 2015. Sammendrag.

[gallery:1]

Powered by Labrador CMS