Edderkoppaper (Ateles geoffroyi) spiser ikke opp all maten sin. Så frukten som er til overs, blir kastet. Det er til stor glede for pattedyr på bakken, som kan få frukten selv.(Foto: Rasmus Worsøe Havmøller)
Dyr avlytter hverandre i jungelen
Flere dyr spisser ører når apene oppe i trekronene spiser. For restene av apenes mat som lander på bakken, er verdifull.
FrederikThymarkJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
I jungelen i Panama er to små dyr på jakt etter mat. Det er en aguti (Dasyprocta punctata) og en nesebjørn (Nasua narica).
Som agenter avlytter de en edderkoppape og kapusinerape som spiser frukt i tretoppene.
De venter på at frukt skal treffe bakken. Da er nemlig lunsjen er sikret.
Men de blir overvåket og avlyttet av en tredjepart; to biologer fra Statens Naturhistoriske Museum i Danmark, Linnea og Rasmus Havmøller.
De har undersøkt hvordan noen fruktspisende pattedyrarter, i dette tilfellet agutien og nesebjørnen, avlytter andre arter for å finne mat. Det skjer særlig når det er lite frukt i jungelen.
Kapusinerape med GPS-halsbånd.(Foto: Rasmus Worsøe Havmøller)
– Dårlige manerer
Selv når det er lite frukt i jungelen, er det noe å finne øverst oppe. Det gir arter som kapusiner- og edderkoppaper en fordel. De som lever på bakken, må satse på apenes mangel på etikette.
– Aper har ikke særlig gode manerer. De tar et par biter av en frukt, så slenger de den på bakken. Det drar andre arter fordel av. Men for å kunne gjøre det mest effektivt, må de vite hvor og når apene spiser. Studien vår viser at dyrene bruker avlytting, sier Linnea Havmøller.
Store konsekvenser hvis en art forsvinner
Edderkoppape som så smått begynner å merke bedøvelsen når Linnea og Rasmus Havmøller skal sette på GPS.(Foto: Linnea og Rasmus Havmøller)
Studien viser dessuten hvor tett forbundet pattedyr er i et økosystem, og hvor store konsekvenser det kan ha hvis en art forsvinner.
I jungelen er det hvert år perioder med mangel på frukt. Men høyt oppe i såkalte mandeltrær er det massevis av frukt som mange arter overlever på.
Derfor er det så viktig for agutien, nesebjørnen og en rekke andre pattedyr å kunne høre når og hvor apene spiser.
Men det betyr også at de er avhengige av at det er aper til stede i jungelen, og at de kaster den halvgnagde frukten på bakken.
– I et større perspektiv betyr det at i områder der man fjerner aper fra miljøet – vanligvis på grunn av jakt eller ødelagt skog – kan det ha en store negative effekter på andre arter. Det kan bli en katastrofe for regnskogen fordi de fruktspisende dyrene på bakken hjelper med å spre frø så skogen kan reprodusere seg, forteller Rasmus Havmøller.
Få slike studier
Det er veldig få studier om hvordan dyr lytter til andre arter, og hvordan dyrene utnytter det. Kommunikasjonsstudier imellom dyr har ofte fokusert på hvordan artsfeller kommuniserer med hverandre.
Annonse
Men at lyder også brukes av andre arter, er det ikke så mange studier om.
– Og det er dette et veldig fint eksempel på, sier Tobias Wang, professor på Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet.
– Det er mange av disse interaksjonene vi ikke kjenner særlig godt. Den eneste måten å finne ut av det, er å komme ut og observere dyrene. Og det har jeg stor respekt for i denne forskningen, sier Wang.
– Det viser en grad av kompleksitet i økosystemene. Det er et poeng som nok ofte går litt tapt, tror jeg.
Slik ble forskningen gjort
32 dyr – henholdsvis agutier og nesebjørner – ble merket med et GPS-halsbånd så forskerne kunne spore dem. Deretter satte de opp kameraer under trærne slik at de kunne se om aktiviteten steg når det var aper i trærne.
For å teste om dyrene ble tiltrukket av aper, satte forskerne opp høyttalere i trærne som spilte av apelyder. Og sist, men ikke minst, satte forskerne feller under trærne som kunne fange noe av frukten apene kastet ned.
Forskerne kom fram til at 90 prosent av fruktene som fellene samlet opp, hadde bitemerker og bare var halvspist.
Frukten som landet utenfor fellene, ble derimot spist med det samme. Spesielt av agutier, som så ut til å være raske på avtrekkeren.
