Annonse
Hvaler befinner seg ofte på steder hvor det er vanskelig for forskere å komme til. Satellittbilder kan gjøre jobben enklere. (Foto: ©2018 DigitalGlobe, a Maxar company)

Hvalsafari med satellitter

Til hvalforskernes frustrasjon, befinner hvalen seg ofte på bortgjemte og utilgjengelige steder. Høyoppløselige satellittbilder åpner nå opp for en tettere oppfølging.

Publisert

Til nå har vitenskapsfolk manglet metoder for å studere hvaler i avsidesliggende og utilgjengelige områder. Men nå har noen forskere tatt i bruk høyoppløselige satellittbilder for å finne, telle og beskrive ulike typer hval, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Marine Mammal Science.

Bildene kan gi svar på hvor mange ulike hvaler som finnes og hvordan de oppfører seg.

Hver hvalart ble observert på områder der de gjerne samles: Sørkaper ved Argentina, knølhvaler ved Hawaii, finnhvaler i Pelagos Sanctuary i Middelhavet, og gråhvaler utenfor den mexicanske kysten.

Bildene har allerede hjulpet hvalorganisasjoner med å avdekke ti hvalpopulasjoner som ellers befinner seg på utilgjengelige steder.

Stor betydning for bevaringsarbeidet

– Dette er det mest detaljerte satellittbildet av hval hittil. Det er spennende at den forbedrede bildeoppløsningen, nå på 30 centimeter, kan avsløre hvalens karakteristiske finner og haler for første gang, sier Hannah Cubaynes, hvaløkolog fra British Antarctic Survey og universitetet i Cambridge, i en pressemelding.

Hvaler lever i alle hav, og er yndede forskningsobjekter. Mange hvalområder er vanskelige å få tilgang til med båt eller fly.

– Muligheten til å spore hval uten å måtte reise til avsidesliggende og utilgjengelige steder, og på en kostnadseffektiv måte, vil være av stor betydning for bevaringsarbeidet rundt hval, sier hun.

Bildene viser at enkelte hvaler er lettere å få øye på enn andre. Finnhvaler og gråhvaler er enkle å identifisere, fordi fargen deres synes godt i havvannet. Knølhvaler og sørkaper er vanskeligere, fordi de går mer i ett med omgivelsene. Spesielt knølhvalen kan være vrien å oppdage, fordi den akrobatiske oppførselen gjør at vannet plasker så mye at hvalkroppen til tider blir uskarp på bildene.

Vil inngå et samarbeid

Audun Rikardsen er forsker i marin biologi ved UiT Norges arktiske universitet. Han er leder for en forskningsgruppe som har utstyrt hvaler med satellittmerker i huden, for å kunne spore de til enhver tid. Han kunne tenke seg å inngå et samarbeid med forskerne fra Cambridge, og mener at informasjonen de norske forskerne sitter på kan være nyttig ved bruk av bildene.

– Hvaler er for det meste under vann, og da vil de ikke være synlige på satellittbildene. De befinner seg ved havoverflaten kun 10–20 prosent av tiden, og vi har oversikt over når dette er via våre satellittmerker, sier Rikardsen til forskning.no.

Du kan følge de satellittmerkede hvalene selv, ved å klikke her: WhaleTracking.

Hittil har teamet merket 25 knølhvaler og 30 spekkhoggere, og jobben er fremdeles ikke ferdig.

Kan ta i bruk satellittbilder i Norge

Rikardsen mener at vi i fremtiden kan ta i bruk satellittbildene her, ettersom det finnes utilgjengelige hvaler også i Norge. Videre forteller han at det er en rekke grunner til at det er lurt å holde et øye med hvalene, om det så er ved bruk av bilder eller merker.

– Hvalen er en topp-predator, på toppen av næringskjeden, og den gir dermed gode indikatorer for hvordan det står til med resten av økosystemet. Når vi har oversikt over hvor de vandrer og spiser, kan vi også si noe om hvor andre arter som sild og lodde befinner seg.

Han forteller at skipstrafikk kan være et problem, og at kollisjoner mellom båt og hval kan avverges ved bruk av sendere. Konsekvenser av andre menneskelige inngrep som sprenging og oljevirksomhet, kan også reduseres når en vet hvor hvalene befinner seg.

Ønsker du å lese mer om satellittmerkede hvaler? Trykk her.

Referanse:

Hannah C. Cubaynes mfl: Whales from space: four mysticete species described using new VHR. Marine Mammal Science, oktober 2018, doi: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/mms.12544

Powered by Labrador CMS