Mennesker fra den eldste steinalderen hadde et bedre blikk enn moderne malere og skulptører – iallfall når det gjelder å observere hvordan hester og andre firbeinte dyr beveger seg.
CharlottePrice Perssonjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Omrisset av en okse, kopiert av et hulemaleri fra den franske hulen Lascaux. Dette er en korrekt gjengivelse av gangearten til et firbeint dyr.
En ny analyse av 1000 kunstverk viser at «huleboere» – det vil si mennesker som levde i den eldste steinalderen for mellom 10 000 og 50 000 år siden – var mer presise når de tegnet hvordan dyr beveger seg enn moderne kunstnere.
Dagens kunstnere gjengir dyrenes gange feil i nær 58 prosent av tilfellene, for hulekunstnerne er tallet 46 prosent. Det skriver LiveScience.
Også konservatorer, anatomilærebøker og leketøysdesignere gjør ofte feil, viser den nye studien, som er publisert i tidsskriftet PLoS ONE.
I denne tegningen fra Libya er det tre ulike muligheter for hvor jorden skal befinne seg under elefanten. Uansett er beina plassert feil. (Foto: Gabor Horvarth)
Helt umulige gangarter
Firbeinte dyr går ved å bevege beina i en bestemt rekkefølge. Først settes det venstre bakbeinet ned, så det venstre forbeinet, deretter det høyre bakbeinet og til slutt det høyre forbeinet. Det er bare farten som avviker fra ett dyr til et annet: Rekkefølgen er alltid den samme.
Men denne relativt enkle gangarten blir ofte gjengitt feil av kunstnere.
I 2009 oppdaget biologen og fysikeren Gabor Horvath fra Eotvos-universitetet i Ungarn, som står bak det nye studien, at nær 64 prosent av alle dyrene i anatomiske lærebøker var tegnet i helt umulige posisjoner.
Halvparten av firbeinte leketøysdyr var også feil. Selv gjengivelser i naturhistoriske museer feilet i stor utstrekning: Litt over 41 prosent av gjengivelsene inneholdt feil her.
Mer kunnskap om de firbeinte
I den nye studien ville Horvath og kollegene hans undersøke dette spørsmålet over en større tidsperiode.
For på 1880-tallet brukte fotografen Eadward Muybridge levende bilder for å vise hvordan hester og andre firbeinte faktisk beveget seg.
Denne kunnskapen spredte seg, og derfor delte forskerne tidsperioden i tre: forhistorisk kunst og moderne kunst før og etter at Muybridges arbeid ble kjent, i 1887.
Forskerne plukket omkring 1000 eksempler fra nettsamlinger, kunstbøker og museer, samt frimerker og mynter.
Moderne feil
Kunst som var laget etter forhistorisk tid, men før Muybridge viste feil firebeint gange i hele 83,5 prosent av tilfellene.
Også Leonardo da Vinci, som blant annet er kjent for dyreskissene sine, gjorde feil. Skissen hans under vises sammen med hvordan hesten burde være tegnet, om gangearten var riktig.
Annonse
Skisse A (gjengitt i B) er tegnet av Leonardo da Vinci. C og D viser hvordan hesten kunne være gjengitt korrekt. (Foto: Gabor Horvarth)
Det er mulig at den store feilprosenten hos kunstnere før Muybridge skyldes at de kopierte hverandres feil.
Men hulemenneskene ser ut til å ha bedre observasjonsevner av firbeinte dyr. For hulemaleriene klarer å treffe riktig i mer enn halvparten av tilfellene.
