Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Flekkhyener er kanskje ikke smartere enn sjimpanser, men de gjør det bedre på tester som krever problemløsing gjennom samarbeid. (Foto: Duke University)
En større hjerne betyr ikke nødvendigvis at sjimpanser eller andre primater blir bedre til å samarbeide.
Andre dyr kan faktisk ha mer utviklede samarbeidsevner.
Flekkhyener viser seg å klare en bestemt type samarbeidstester overraskende bra.
De ble satt sammen i par og måtte trekke samtidig i to tau for å få en matbelønning.
Dyrene lærte trikset raskt uten trening, og erfarne hyener hjalp de mindre erfarne med å få det til.
Ville bare ha primatstudier
Eksperimentene ble gjort allerede midt på 1990-tallet. Forskeren klarte imidlertid ikke å finne et tidsskrift som var interessert i denne typen forskning på andre dyr enn aper.
- Det var ingen som ville ha noen annet enn primatstudier den gangen, sier Christine Drea ved biologiavdelingen til Duke University i USA.
Nå er studien hennes publisert i oktoberutgaven av tidsskriftet Animal Behaviour.
- Den viser at flekkhyen er dyktigere til å gjennomføre denne typen samarbeids- og problemløsingsstudier i laboratoriet enn sjimpanser er, sier Drea i en pressemelding fra Duke University.
Hyener i det fri har felt en gnu. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Hun mener det er en naturlig parallell mellom det å samarbeide for å få tak i mat i laboratoriet, og måten hyenene jakter i grupper på.
Sosiale rovdyr
Når sjimpanser eller andre aper står overfor lignende oppgaver i laboratoriet, må de ofte gjennom en hel del trening på forhånd, og samarbeidet mellom dyrene kan være problemfylt, ifølge Drea.
Hun mener sosiale rovdyr som jakter i flokk, som hyener, kan egne seg bedre å forske på dersom man forsøker å undersøke utviklingen av problemløsning gjennom samarbeid og utviklingen av sosial intelligens.
Flekkhyenene i forsøket ble sluppet inn i et stort bur hvor forskerne hadde plassert to identiske plattformer som hang rundt tre meter over bakken.
To tau hang fra hver av plattformene, knyttet til en lem som kunne åpnes for å slippe ned bein og kjøtt til hyenene. For å få opp lemmen måtte dyra trekke hardt i tauene samtidig. Drea mener denne typen samarbeid minner om måten hyener feller store byttedyr på.
Uten trening
Annonse
Først ville Drea undersøke om tre hyenepar kunne klare oppgaven uten trening.
- De gikk inn i buret og fant ut av det på mindre enn to minutter. Jeg fikk bokstavelig talt hakeslepp, sier hun.
Drea studerte 13 ulike kombinasjoner av hyenepar og fant ut at de skjønte poenget og synkroniserte tautrekkingen. Til forskjell fra hyener i det fri som bruker lyder når de jakter sammen, fikk hyenene i buret synkronisert trekkingen uten å bruke lyder. Isteden kommuniserte de ved å tilpasse blikket og følge hverandre.
Drea oppdaget også at hyenenes prestasjon ble påvirket av om de hadde publikum. Med flere hyener til stede, løste dyrene som hadde erfaring med plattformen oppgaven raskere.
Aggresjon ødela samarbeid
Men i de tilfellene hvor to dominante dyr ble satt sammen, presterte de dårlig selv om de tidligere hadde klart oppgaven bra sammen med en underordnet partner. Aggresjonen mellom dem førte til at de ikke mestret samarbeidet.
Dominante hyener som hadde lært trikset ble plassert sammen med hyener som ikke hadde forsøkt seg på tautrekkingen tidligere. Da var virkningen en helt annen. De dominante hyenene gikk midlertidig inn i en underkastet rolle, og fulgte etter hyenene med lavere rang.
Når fersking-hyenene hadde lært trikset, gikk de dominante hyenene inn i sin vanlige rolle igjen.
Dette viser at flekkhyenene tilpasser adferden sin etter den sosiale sammehengen.
Referanse:
Christine M. Drea og and Allisa N. Carter; Cooperative problem solving in a social carnivore; Animal Behaviour; volume 78, issue 4, october 2009, ss. 967-977; doi:doi:10.1016/j.anbehav.2009.06.030.
