Hunder følger med på mønstre rundt seg akkurat som oss. Slik kan de også lære seg ord.
Hunder følger med på mønstre rundt seg akkurat som oss. Slik kan de også lære seg ord.

Hunder kan kjenne igjen ord på samme måte som barn

Måten vi mennesker behandler ord på, er ikke unik for oss.

Det ser ut som om hunder bruker de samme mekanismene som små barn for å kjenne igjen ord, ifølge en ny studie fra Ungarn. Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.

Hjernen til spedbarn så unge som 8 måneder bruker komplekse metoder for å fange opp nye ord. Slik kan barn gjenkjenne nye ord lenge før de vet hva de faktisk betyr.

Audun Rosslund forsker på språkutvikling ved Universitetet i Oslo.
Audun Rosslund forsker på språkutvikling ved Universitetet i Oslo.

– Babyer er helt supre på å oppdage uregelmessigheter og mønstre for å forstå verden rundt seg. Man forstår hvorfor det er nødvendig med noen triks i ermet når man vet hvor mye de må lære seg på ekstremt kort tid, sier Audun Rosslund. Han forsker på språkutvikling ved Universitetet i Oslo.

Men å følge med på mønstre i omgivelsene rundt seg er ikke unikt for mennesker. Mange dyr lærer også om verden rundt seg på denne måten. Det kalles statistisk læring. Det som gjør språk helt spesielt, er at prosesseringen av språk krever mye mer komplekse beregninger.

Måten hjernen vår gjør dette på, er ganske komplisert. Den klarer å skille mellom stavelser som ofte forekommer sammen, og stavelser som sjelden kommer etter hverandre. Slik beregner vi sannsynligheten for om det vi hører er et ord eller ikke.

Målte hjernebølgene

Forskerne i den nye studien har sett at hunder kanskje bruker den samme mekanismen for å gjenkjenne ord. De brukte EEG for å måle de elektriske impulsene i hjernen til hundene.

Hundene hadde forskjellige hjernebølger når de ble snakket til med ord som ofte blir brukt, sammenlignet med når de fikk høre mer sjeldne ord. I tillegg fant de forskjeller i hjernebølgene når hundene fikk høre stavelser som ofte forekommer sammen, og når de fikk høre stavelser som sjeldent kommer etter hverandre.

Det tyder på at hundene kanskje bruker de samme mekanismene som barn bruker.

– Dette er en variant av statistisk læring, og her finner de det hos hunder, ved å sette det i sammenheng med hjerneaktivitet. Det er absolutt veldig interessant, sier Rosslund.

Brukte samme områder i hjernen

Forskerne ville også se hvilke deler av hjernen som ble brukt når hundene prosesserte språket. Muligens var det de samme som hos barn.

Hos mennesker vet vi at det er spesielt to deler av hjernen som er viktige for å lære og forstå språk. Det er én del av hjernen som er ansvarlig for generell læring, og en mer spesifikk del som er relatert til språk.

Forskerne så at hundene brukte de samme to hjernedelene. Likevel var det noen forskjeller.

Det mer spesifikke området for språk i hjernen spiller en viktig rolle når vi skal lære oss språk. Hos hundene økte hjerneaktiviteten i dette området når de fikk høre ord som de lett kunne kjenne igjen stavelser fra. Når de fikk høre tilfeldige stavelser som ikke var lett å gjenkjenne som ord, økte ikke hjerneaktiviteten. Dette skiller seg fra hvordan hjernen aktiveres hos mennesker.

– Mange mekanismer er i sving når vi mennesker prosesserer språk. At man finner at hunder benytter seg av samme mekanismer handler kanskje mer om at mekanismene er generelle, enn at hundene er stilt inn på å forstå språk, forteller Rosslund.

For å lære nye ord, så er det ikke nok bare å telle hvor ofte visse stavelser kommer etter hverandre. Det er mye mer effektivt å regne ut hvor sannsynlig det er at stavelsene kommer etter hverandre.

– Dette er slik mennesker løser språkprosessering. De kalkulerer kompleks statistikk om sannsynligheten for at en stavelse følger en annen, sier Marianna Boros, en av hovedforskerne bak den nye studien.

Fortsatt ikke sikre

Frem til nå har ikke forskere visst om noen andre pattedyr enn mennesker, som bruker slike komplekse måter å skille ut spesifikke ord fra sammenhengende tale, ifølge forskerne.

– Vi vet fortsatt lite om prosessene som ligger bak hunders kapasitet for ordlæring, sier forskerne bak den nye studien.

Rosslund understreker at funnene ikke nødvendigvis betyr at hunder forstår språk. Det kan heller bety at mekanismene både hunder og barn benytter seg av, er generelle.

– Det er en lang vei fra å dele noen av disse mekanismene og benytte seg av lignende hjerneområder, før vi kan trekke paralleller mellom hunder og barns kapasitet til å forstå og prosessere språk, sier han.

– Det spesielle med hunder er at de ofte er eksponert for menneskelig tale. For å finne ut om egenskapen til å segmentere språklyder fra hverandre er uavhengig av menneskelig påvirkning, skulle man helst ha kjørt noen ulver gjennom scanneren, legger han til.

Referanse:

Boros, M. m.fl, Neural processes underlying statistical learning for speech segmentation in dogs, Current Biology, 29. oktober 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS