Det har vært mange debatter om hva slags løsning for samvær som er best for barn når foreldre går fra hverandre. Nå vil en av leserne våre vite hvilken bostedsløsning som er best for familiens dyr:
Hvis et par som skilles har en hund eller katt sammen, kan det da være skadelig for dyrene på noen måte om eierne velger delt bosted? Altså at de har dyret en uke hver? Er det bedre om én har hovedansvaret mens den andre parten tar dyret en gang iblant?
Vi tar spørsmålet videre til Cecilie Mejdell. Hun er forsker ved Veterinærinstituttet og jobber blant annet med dyrevelferd.
Hunder takler flytting
Mejdell mener at hunder og katter har ulike forutsetninger for å takle det å bytte hjem hver uke:
– Katter er mer knyttet til sted, mens hunder gjerne er mer knyttet til person.
Forskeren tror derfor at hunder lettere kan tilpasse seg en uke hos hver eier enn det katter kan.
– For en veldig ung valp kan det derimot være best å få roen av å ha bare ett bosted, legger hun til.
Noen voksne hunder kan også trives best med bare ett hjem. For eksempel hvis hunden har en spesielt tett tilknytning til én av eierne.
Seks timer alene
– Kanskje en av eierne har tatt seg mest av dyret med trening, tur og de mest positive oppgavene, foreslår Cecilie Mejdell.
Da kan det være best for dyret å bo permanent hos personen den er mest knyttet til.
En liten utfordring med dette er at det kan være vanskelig å få tiden til å strekke til hvis man har ansvaret alene.
– Jeg skulle gjerne ha satt ned grensen til fire timer. Hunder er jo flokkdyr og er ikke laget for å være alene i lengre perioder, sa veterinærinspektøren ved det svenske jordbruksverket den gangen til forskning.no.
En hundevakt eller hundelufter kan være en løsning for noen aleneeiere.
Skilsmisse er uansett en stor forandring i dyrets liv. Problemadferd kan derfor dukke opp selv om dere finner en super løsning på bosted.
Annonse
Reagerer på skilsmisse
– På samme måten som barn kan katter og hunder også reagere på en skilsmisse, sier Mejdell.
Dyret kan begynne å oppføre seg annerledes, og eieren kan kanskje oppleve problemadferd. Katter kan for eksempel begynne å gjøre fra seg inne eller vise stress på andre måter.
– Hunder er opptatt av flokken sin og liker ikke at de skiller lag. Det ser man bare man går tur sammen. Hunden reagerer hvis én av dere plutselig går en annen vei.
Dyr er individer
– Det er viktig å huske på at hunder og katter også er individer, og at ikke alle vil reagere likt, legger forskeren til.
Mejdell mener derfor at det aller viktigste er at eierne ser an dyret sitt og tenker over hva de selv tror vil være best for lille pus eller voff.