En gruppe forskere har fulgt ville orangutanger på den indonesiske øya Borneo gjennom flere år og blant annet studert ropene deres.

Orangutanger har en varsellyd kalt kysseskrik som ifølge beskrivelser lages ved at apen suger inn luft samtidig som den gjør trutmunn.

Lyden brukes når organtungene er stresset og i fare - gjerne når en tiger eller en leopard nærmer seg - eller i forhold til andre orangutanger.

Ropene kan også brukes mot mennesker og pythonslanger. Kysseskriket kan sendes ut på ulike måter. Det kan gjøres uten hjelpemidler, eller med enten en hånd eller blader foran leppene.

De ulike metodene - med eller uten hånd eller blader - ble brukt i samme type situasjoner.

Blader som redskaper

Når orangutangene bruker blader, blir de gjerne revet av kvisten og så holdt som en bunt foran munnen mens ropet blir utført.

Både aper og andre dyr kjent for å kunne bruke redskaper, men det er ifølge artikkelforfatterne ingen kjente eksempler på at andre arter bruker redskaper i forbindelse med lyd og kommunikasjon.

Forskerne, ledet av Madeline E. Hardus ved University of Utrecht, har nå tatt opp og analysert varsellydene med og uten hånd og blader.

Dypere toneleie

De har funnet ut at kysseskrikene har samme styrke i desibel om munnen dekkes eller ikke, men at frekvensen blir lavere når munnen dekkes.

Det betyr at ropene blir dypere, noe som assosieres med større kroppsstørrelse. Forskerne antar at det orangutangene gjør er å framstå som større enn de egentlig er og dermed bedre i stand til å ta vare på seg selv i forhold til en angriper.

Video som viser orangutang som bruker blader for å endre lyden av varselrop. (Video: Madeleine Hardus, University of Utrecht)

Lureriet kan sammenlignes med en katt som stritter med pelsen for å virke større eller frosker som blåser seg opp med luft.

I utgangspunktet har unge hunner høyest frekvens på ropene, men med en hånd eller blader foran leppene blir de like dype i toneleiet som eldre hanner. Samtidig bruker også eldre hanner samme teknikk og blir enda dypere.

Siden orangutangene lever i tett skog og gjerne oppholder seg i bladverk oppe i trærne kan det være vanskelig for en angriper å vurdere størrelsen på dyret.

Spesielt dersom orangutangen, som den gjerne gjør, samtidig beveger seg og kaster objekter på angriperen.

Nyskapning

Forskerne fant  at ropene ble enda dypere i toneleie med blader foran leppene enn en hånd, og tror at dette må være grunnen til at orangutangene har begynt å bruke bladene til dette formålet.

De antar at bruken av bladene er et eksempel på innovasjon som er innlært og sprer seg i sosiale grupper.

Dette støttes av at teknikkene med bladene bare er observert brukt av orangutanger på bestemte tilholdssteder.

Referanse:

Madeleine E. Hardus, Adriano R. Lameira, Carel P. Van Schaik og Serge A. Wich: “Tool use in wild orang-utans modifies sound production: a functionally deceptive innovation?”, Proceedings of The Royal Society B, publisert “online before print” 5. august 2009, DOI: 10.1098/rspb.2009.1027