- Levde av gress på savannen

Vår 1,5 millioner år gamle tremenning fra Øst-Afrika kan ha hatt diett som en sebra.

Publisert
Paranthropus boisei kan ha felles opphav med moderne mennesker, men slektslinjene skilte lag for rundt regnet 2,5 millioner år siden. (Foto: The National Museums of Kenya)
Paranthropus boisei kan ha felles opphav med moderne mennesker, men slektslinjene skilte lag for rundt regnet 2,5 millioner år siden. (Foto: The National Museums of Kenya)

Skapningen gikk på to bein, hadde kraftige kjever, levde i det østlige Afrika og utgjør en av de utdødde greinene på ditt og mitt slektstre.

Tidligere har forskere tatt de velutviklede kjevene med spor av kraftige tyggemuskler som et tegn på en diett med innslag av hard kost, som nøtter og frø.

Arten har vært kalt nøtteknekker-mannen.

Nå viser en omfattende studie av tennene fra 22 ulike individer at den mest sannsynlig levde av gress, eller den beslektede plantefamilien starr.

Avslørt av tennene

Forskere i USA og Kenya har analysert prøver av tennene til Paranthropus boisei fra funn i Tanzania i Øst-Afrika.

De har lett etter karbonisotoper, ulike varianter av karbonatomet, fanget i tennene på fossilene. Disse isotopene kan fortelle hva slags mat P. boisei spiste mens den var i live.

Metoden er tidligere brukt for å avsløre kostholdet til andre utdødde planteetere. Gress gir én karbonsignatur, frukt og blader fra trær og busker gir en annen.

Ikke nøtter

Forskere som legger fram sine funn i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences, mener nå å kunne bevise at de kraftige kjevene og tyggemusklene ikke var til for å knekke nøtter.

I stedet levde P. bosei i hovedsak av gress, hevder de.

Andre forskere har tidligere pekt i samme retning, men basert på mer begrensede data. Nå underbygges dette av en omfattende studie.

Funnene tyder på at matkartet var ikke ulikt andre beitende dyr på savannen.

Sammenligninger av karbon-isotopene hos P. bosei viser at den ligger omtrent midt i mellom fossile funn av flodhester og sebraer.

500 000 år

P. boisei-fossilene som er brukt i studien er fra mange ulike tidsperioder.

"En rekonstruksjon av P. boisei utstilt i Herne i Tyskland. (Foto: Lillyundfreya/Wikimedia Commons)",big=large
"En rekonstruksjon av P. boisei utstilt i Herne i Tyskland. (Foto: Lillyundfreya/Wikimedia Commons)",big=large

De yngste prøvene er fra fossile funn datert til 1,4 millioner år tilbake. De eldste er fra 1,9 millioner år. 

Det tyder på at diettmønsteret har vært et stabilt trekk for denne skapningen. Fossilene som er inkludert er også geografisk spredt.

Forskere sier at også andre funn, som analyse av slitasje på tennene, peker mot gress som viktigste matkilde.

Uvanlig primatkost

Å spise gress er ikke vanlig blant primatene, dyregruppa som omfatter aper og mennesker.

- For å være ærlig hadde vi ikke ventet å finne det som kan kalles primatenes motsvar til en ku hengende fra en fjern grein på familietreet vårt, sier antropologen Matt Sponheimer i en pressemelding.

Sponheimer er professor ved University of Colorado Boulder i USA, og er med i forskerteamet som nå har lagt fram funnene sine.

Fra samme tidsperiode finnes også en gress-spisende bavianlignende ape. Denne slekten har en gang hatt en vid utbredelse, men har nå bare én nålevende representant tilbake.

Savanne

En slektning av P. bosei, som levde i den sørlige delen av Afrika, hadde etter tennene å dømme mer frukt på menyen.

Den enkleste forklaringen er at de to artene har tilpasset seg hvert sitt miljø og at savannene i Øst-Afrika har ført til en spesialisering mot gress.

Forskerne kan ikke avgjøre om P. boseis viktigste næring var gress eller om det var den beslektede plantegruppen starr, som særlig finnes i fuktige områder langs elver og i våtmarker.

Skilte lag

P. bosei antas å tilhøre samme slektstre som oss mennesker, men veiene våre skilte antageligvis lag for rundt 2,5 millioner år siden.

Skapningene har levd samtidig med de første versjonene av menneskeslekten Homo.

Som mye annet i vår egen evolusjon er klassifiseringen omstridt. Paranthropus boisei er også omtalt som Australopheticus bosei.

Det første individet ble funnet i Tanzania i 1959 av det legendariske antropolog-paret Mary og Louis Leakey.

Referanse:

Thure E. Cerling et. al., Diet of Paranthropus boisei in the early Pleistocene of East AfricaPNAS, 2. mai 2011, (sammendrag)