Lekende veps og blekksprut

Tror du hunder er unike når de ekstatisk fillerister leketøy? Tro om igjen. Forskere mener lek er en stor del av mange dyrs atferd.

Publisert
(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Burghardts definisjon av lek

1. Lek er ikke fullstendig funksjonell atferd i den formen eller i den konteksten der den foregår.

2. Lek er spontant, frivillig og/eller lystbetong, og sannsynligvis gjøres aktiviteten for sin egen del.

3. Lek er ufullstendig, overdrevet eller veslevoksen atferd.

4. Lek er repetert, men ikke på den nøyaktig samme måten hver gang„ slik man ville forvente med mer seriøs atferd.

5. Lek settes i gang når dyret er mett, ved god helse og ikke har noen akutte eller kronisk stressende faktorer rundt seg.

I forrige uke meldte BBC at en gruppe ville definer hadde lært seg å ”gå på vannet” – det vil si slå med halen slik at kroppen kommer opp og frem av vannet. Forskerne som har studert atferden, sier de tror delfinene gjør dette for moro skyld.

Men hva vil det egentlig si at delfiner og andre dyr gjør noe for moro skyld?

Gordon Burghardt, professor i psykologi ved University of Tennessee, har studert dette, og kommet med den første definisjonen på hva som skal til for at atferd skal kunne klassifiseres som lek.

Også dyr kan ha det morsomt

Burghardt fikk ideen til definisjonen mens han observerte skilpadden Pigface, som lekte seg med en ball. Frem til da trodde man nemlig at det kun er pattedyr, og da særlig unge pattedyr, som leker.

Men Pigface så ut til å more seg, og Burghardt begynte å lure på om skilpadden rett og slett lekte med ballen, slik du kan se på videoen under.

Lek er vanskelig atferd å beskrive – for hvordan vet man at dyret man observerer faktisk leker, og ikke driver med annen, mer konstruktiv atferd? Matsanking og parring er stort sett greit i klassifisere – men hva skal man kalle bjeffing eller luseplukking fra en artsfrende?

Vi mennesker har dessuten lenge hatt en innebygget motvilje mot å tillegge dyr følelser.

- At noe er morsomt er en følelse vi forbinder med mennesker, forteller Bjarne O. Braastad, professor i etologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

- Men vi har mange nyere studier som viser frykt, kjedsomhet, frustrasjon og andre emosjoner hos dyr. Så det er ikke så unaturlig å tenke seg at ting også kan være morsomt.

Definisjon i fem punkter

For å gjøre skillet mellom lek og andre aktiviteter tydeligere, har Burghardt foreslått en fempunktsdefinisjon. Den kan oppsummeres i én setning:

Lek er repetert atferd som ikke er fullstendig funksjonell i den konteksten dyret er i og for dyrets alder, og som settes i gang frivillig når dyret befinner seg i en avslappende miljø.

- I lek bruker man kommunikasjonssignaler på uventede måter, man gjør noe uforutsigbart, forklarer Braastad.

- Invitasjon til lek bruker sosiale signaler på en ”feil” måte, for eksempel skinnangrep i en situasjon der det er unaturlig å være aggressiv. Det er særlig typisk for hundevalper og kattunger.

Også andre pattedyr leker. Her kan du for eksempel se en hjortekalv som synes å ha det svært så morsomt:

Vepsevold som adspredning

Forskere har brukt Burghardts fem kriterier til å definere lek blant en rekke arter. Blant de mer uventede lekende dyrene finner vi blekksprut, fisk og til og med veps.

Elisabetta Palagi, en forsker ved Universitetet i Pisa i Italia, observerte at når vepsen former kolonier om våren, må de opprette et hierarki. Dermed slår den dominante hunnen en underordnet veps i hodet med antennene sine, og slikker og biter den.

"Bjarne O. Braastad"
"Bjarne O. Braastad"

Pagali ble imidlertid overrasket da hunnvepsen begynte å slå andre i hodet rett før dvaletiden. På det tidspunktet er det ikke noe behov for å opprette eller opprettholde et hierarki.

Hun konkluderte derfor med at atferden passet alle fem av Burghardts kriterier, og at vepsen kanskje driver på med noe som ligner den lekeslåssingen man ofte ser blant valper.

Heller lek enn mat

Vepsen er ikke det eneste virvelløse dyret som leker. Anders Kofoed, biolog ved Københavns Akvarium, kan fortelle at lek slettes ikke er uvanlig blant blekksprutene de har i akvariet.

- Vi leker daglig med blekksprutene, både som en del av fôringen og for å aktivisere dem. Blant annet har de en plastikkball som mange av våre blekkspruter har lekt med, forteller Kofoed til forskning.no.

(Foto: Makuahine Pa'i Ki'i /Flickr Creative Commons)
(Foto: Makuahine Pa'i Ki'i /Flickr Creative Commons)

- Jeg mener det er veldig sannsynlig at blekksprut leker for å utvikle atferd, på samme måte som hundevalper og kattunger. Det er også tydelig at blekksprutene vi har synes aktiviseringen er mer stimulerende enn den daglige fôringen.

- Ofte ignorerer de rett og slett maten, og fortsetter heller kontakten med dyrepasseren.

Braastad forteller at blekksprut er et av de mer intelligente virvelløse dyrene vi kjenner til.

- Faktisk kan det hende blekkspruten er mer intelligent enn mange virveldyr, selv om det er vanskelig å måle direkte, sier han.

Det er en sammenheng mellom lek og intelligens. Lek betyr ofte at man må reagere raskt på uforutsette stimuli, og det krever en viss intelligens.

- Behovet for å ha de egenskapene som leken gir er dessuten viktigere for mer intelligente dyr. De mer instinktstyrte dyrene har et mer forutbestemt reaksjonsmønster på stimuli, sier Braastad.

Å trene for det uventede

Men hva er lek godt for? Hvorfor skal et dyr gidde å leke, når det kan slappe av i stedet? Blant verdens etologer råder det nå tre forskjellige forklaringer på hvorfor dyr leker.

For det første kan det være for å bedre kognitive og sosiale evner. Det har blant annet vært påvist at hundedyr – tamhunder og ulver – som leker mer i barndommen, er mer sosiale. Det er dessuten vanlig med lek blant primater, der behovet for å forstå den sosiale settingen og signalene fra resten av flokken er stort. Lek kan trene denne forståelsen, tror noen forskere.

(Foto: Sean Dreilinger/Flickr Creative Commons)
(Foto: Sean Dreilinger/Flickr Creative Commons)

Andre igjen mener det primært handler om å trene opp motoriske evner. Kattunger jakter garnnøster blant annet for å lære å beregne avstand og hastighet – og på den måten bli bedre jegere som voksne.

Det samme kan være forklaringen når skilpadden Pigface leker med ballen: han gjør det for å bli bedre til å sanke mat.

Den siste, nyere forklaringen, er at lek brukes til å lære dyrene å takle stress. Lynda Sharpe ved University of Stellenbosch i Sør-Afrika er blant de som har sett på denne muligheten.

- Når dyr leker, brukes de samme nevrokjemiske reseptorene som aktiviseres når dyret takler stressende situasjoner. Dersom unge dyr trener opp dette systemet, takler de stress bedre – de blir mindre stressede i en gitt situasjon, og kommer seg raskere i etterkant, sier hun til The Scientist.

Braastad mener denne siste forklaringen er logisk, rent biologisk sett.

- Om det er noe som er typisk med lek, så er det jo nettopp at den er uforutsigbar. Lek med for eksempel baller handler jo om at ballen uventet spretter veggimellom, sier han.

- Erfaring med uventede stimuli er viktig, så det er et godt poeng.

La oss leke

I tillegg til disse forklaringene, tror Braastad at lek rett og slett gir dyr det samme det gir oss:

"Også mennesker har behov for å leke."
"Også mennesker har behov for å leke."

Lek er gøy, belønnende, det virker avslappende i etterkant – og man trimmer bevegelsesapparatet. Derfor tror han studier av lek hos dyr også kan hjelpe oss mennesker til å forstå evolusjonen bedre.

- Lek sier noe om dyrenes utvikling, og det sier litt om hvilke egenskaper et dyr trenger å ha. All lek har nok sannsynligvis en eller annen adaptiv funksjon. Om man sier at lek ikke skal ha noen funksjon, så gjelder det gjerne direkte funksjon. Men det skal være nyttig for noe.

Han forteller at dyr som leker ofte vil greie seg bedre enn de som ikke gjør det.

- Og det kan hjelpe for mennesker også. Det er viktig å la mennesker som vil leke få lov til det. Da trives de bedre.

Kilder:

The Scientist: Recess

EurekAlert! UT professor defines play, discovers even turtles need recess

BBC Earth: Dolphins learn to ’walk on water’