Studien gir grunnlag for å se på hvilke hypoteser som finnes rundt funksjonen til klitoris.
Studien gir grunnlag for å se på hvilke hypoteser som finnes rundt funksjonen til klitoris.

Delfinens klitoris blir beskrevet av forskere for første gang

Forskerne mener det er et skritt på veien mot å forstå hvor viktig sex som nytelse er for evolusjonen.

– Hver gang vi dissekerte en delfinvagina, så vi denne store klitorisen, forteller Patricia Brennan, professor i biologi ved Mount Holyoke College i Massachusetts, i en pressemelding.

Brennan og kollegene hennes har blant annet funnet nervebaner og svulmelegemer i delfinenes klitoris.

– Delfiner er sosiale vesener og etablerer relasjoner ved å ha sex. Det antyder at de, som mennesker og bonoboer, har sex for nytelsens skyld og ikke bare for å formere seg.

Forskerne skriver i studien at det er et skritt på veien mot å forstå hvor viktig sex som nytelse er for evolusjonen.

Studien er nettopp publisert i tidsskriftet Current Biology.

Forskerne har undersøkt klitoris fra elleve delfiner som døde naturlig.

De undersøkte form og oppbygning av blant annet svulmelegemer og nervebaner.

Dansk forsker er ikke overrasket

– Emnet er veldig spennende, forteller Tobias Wang, som har lest studien.

– Men at delfiner har en klitoris, er ikke overraskende i seg selv. Det har vært kjent i mange år at hunner hos pattedyr har klitoris. Klitoris har oppstått veldig tidlig hos pattedyrene.

Wang, som er professor ved seksjon for dyrefysiologi ved Aarhus Universitet i Danmark, er imidlertid enig i at funnet kan bidra til å forstå funksjon og evolusjon for klitoris.

Men forskernes diskusjon er litt mangelfull, mener han.

– Jeg ser egentlig ikke at de kommer med et datasett som avklarer de nåværende hypotesene om hvorfor klitoris finnes hos pattedyrene.

Fotografi av de store nervebanene som forskerne fant i delfinene klitoris.
Fotografi av de store nervebanene som forskerne fant i delfinene klitoris.

Et kontroversielt emne

Og hypoteser vedrørende klitoris har det vært mange av gjennom historien.

– Man har helt siden Aristoteles diskutert klitoris, og fram til begynnelsen av 1970-tallet var diskusjonen preget av uholdbare hypoteser, forklarer Wang.

Argumentet var at mannen måtte få en orgasme for reproduksjonens skyld, mens kvinnen ikke trengte seksuell tilfredsstillelse. Ja, faktisk mente man at klitoris bare var et evolusjonært biprodukt, og det ble ikke beskrevet anatomisk før på 1990-talet, forteller Wang.

– Hvis klitoris bare var et biprodukt, ville den neppe hatt en så komplisert anatomisk struktur som man ser hos for eksempel delfinen. Det ville ikke gi mening, sier Wang.

Så hvor står vi i dag? Hvilke hypoteser kan delfinens klitorisanatomi gi grunnlag for å lære mer om i 2022?

Hypotese: Stimulerer til eggløsning

En av dagens populære hypoteser kalles ifølge Wang for «copulation induced ovulation».

Det betyr at hunnen må ha klitorisstimulering for å få eggløsning, forklarer han.

Her kommer nytelseskomponenten inn i ligningen og får samme funksjon som hos hannen.

Det er ifølge Wang mye som tyder på at copulation induced ovulation var det opprinnelige trekket hos pattedyr. Mekanismen er senere tapt hos mennesker og mange andre arter av pattedyr, slik at kvinner i dag menstruerer og får eggløsning av seg selv.

– Hos mennesket får kvinner eggløsning uansett. Men det samme gjelder ikke i dyreverdenen. Hypotesen om stimulering for eggløsning hos pattedyr er fortsatt ikke bevist, men man bør ta den på alvor.

«Dolphins in action» har fotografen kalt dette bildet.
«Dolphins in action» har fotografen kalt dette bildet.

Hypotese: Fysiologisk tilpassing

En annen hypotese gjelder ifølge Wang de fysiologiske prosessene under klitorisstimulering.

Man ser nemlig en stigning i blant annet puls, blodtrykk og åndedrett. Men det skjer også sammentrekninger i skjeden som kan være med på å føre sæden inn mot livmoren.

– Så er det selvfølgelig noen utfordringer i forhold til når delfinen skal ha orgasme. For hanndelfinen stimulerer neppe hunndelfinen etter sin egen utløsning, forklarer Wang.

Hormonet oksytocin dannes ved klitorisstimulering hos delfiner.

– Det er med på å skape samhørighet i flokken eller med faren. Man opplever en form for kjærlighetsfølelse, sier Wang.

Derfor kalles oksytocin for et «kjærlighetshormon».

Hypotese: Nytelse veier opp for farene ved sex

Klitorisstimuleringen kan antagelig gjøre at hunndelfinen i det hele tatt gidder å bruke tid på akten, forteller Wang.

– Sex er merkelig. For det er kostnader ved det. Det krever innsats og man kan bli smittet av sykdommer. Det er faktisk farlig å ha sex. Også for dyr, forklarer Wang.

Ved sex kommer hannens og hunnens slimhinner mye tett på hverandre, og det er det perfekte stedet for overføring av sykdommer.

– Nytelsen oppstår evolusjonært fordi det må være en bonus i det.

Klitorisforskning er altså fortsatt et komplekst felt, og hypotesene utelukker ikke hverandre. Tvert imot kan alle være relevante og ha betydning.

Referanser:

David Rowland og Brittany R. Gutierrez: Phases of the Sexual Response Cycle. The SAGE Encyclopedia of Abnormal and Clinical Psychology, Human Sexual Response, Phases of, 2017. Doi.org/10.4135/9781483365817.n684

Michael Kosfeld mfl.: Oxytocin increases trust in humans. Nature, 2005. (Sammendrag) DOI: 10.1038/nature03701

Stephanie L. King mfl.: Bottlenose Dolphins Retain Individual Vocal Labels in Multi-level Alliances. Current Biology, 2018. DOI: /10.1016/j.cub.2018.05.013

Frank A. Beach: Coital behavior in dogs. IX. Sequelae to «coitus interruptus» in males and females. Physiology # Behavior, 2003. (Sammendrag) DOI: /10.1016/0031-9384(70)90096-X

Alan F. Dixson: The Evolution of Mating-induced and Spontaneous Ovulation. In Mammalian Sexuality: The Act of Mating and the Evolution of Reproduction. Cambridge University Press, 2021. (Sammendrag) DOI:10.1017/9781108550758.013

Patricia L.R. Brennan mfl.: Evidence of a Functional Clitoris in Dolphins. Current Biology, 2021. Doi.org/10.1016/j.cub.2021.11.020

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS