Edderkopper med rosa pynt

Nyoppdagede taranteller i Brasil ser ikke ut som svarte, hårete beist. Er dette det nærmeste vi kommer søte edderkopper?

Publisert
Typhochlaena costae har gule, blå og rosa prikker på sin mørke rygg. (Foto: Rogerio Bertani)
Typhochlaena costae har gule, blå og rosa prikker på sin mørke rygg. (Foto: Rogerio Bertani)

På bildet ser du er en av verdens minste taranteller som lever i trær. Den er bare to-tre centimeter lang.

Typhochlaena costae utmerker seg med både gule, blå og rosa prikker på sin mørke rygg.

Den er litt av et skue, men ville garantert røket ut fra audition til skrekkfilm.

Slektningen Typhochlaena amma, med sin gjennomgående rosa behåring, hadde nok lidt samme skjebne.

Men hvem vet: kanskje slike små fargeklatter kan ta toppene av edderkoppfobien?

Lett på tå

De største tarantellene kan bli rundt 26 centimeter lange. Mange lever på bakkenivå, og lager reir.

Typhochlaena amma er temmelig rosa på ryggen. (Foto: Rogerio Bertani)
Typhochlaena amma er temmelig rosa på ryggen. (Foto: Rogerio Bertani)

- Taranteller som lever i trær er lettere, mangler tagger på bena og har lengre forben slik at de lettere kan klatre bratt oppover.

- De har dessuten velutviklede polstringer ved enden av bena som fungerer som sugekopper, sier Bertani i en pressemelding fra Agência FAPESP.

Forsker Rogério Bertani ved Instituto Butantan i São Paulo, Brasil, rapporterer om funn av i alt ni forskjellige taranteller i en studie som  er publisert i ZooKeys.

Få funn innen slekten

Innenfor slekten Typhochlaena er Bertani også den første til å beskrive artene T. curumim og T. paschoali.

Typhochlaena curumim. (Foto: Rogerio Bertani)
Typhochlaena curumim. (Foto: Rogerio Bertani)

Dermed inngår fire av de nyoppdagede artene i denne edderkoppslekten, som har et aldri så lite slør av mystikk over seg.

Inntil nå var det bare funnet én art innen Typhochlaena, tilbake i 1841. Genetiske analyser har ellers vist at slekten tilhører en tidlig gren på edderkoppens stamtre.

Og; disse edderkoppene er funnet i områder av Brasil der det kun er påvist en håndfull trelevende taranteller fra før.

Beholder fargene som voksen

- Alle taranteller som lever i trær er har farger i sine unge år, men mister disse som voksne. Det vil si; bortsett fra Typhochlaena, som beholder fargene i voksenlivet, forteller forskeren.

Trolig har det noe med forholdet til andre rovdyr å gjøre, mener Bertani.

Det kan med andre ord tenkes at fargen er et signal til andre større rovdyr om å styre unna.

Hvis en tarantell skulle bite deg kan det gjøre vondt, men giften skader ikke oss mennesker.

Det kan oppstå irritasjon og kløe i huden ved kontakt med de såkalte forsvarshårene til tarantellen.

Referanse:

Revision, cladistic analysis and biogeography of Typhochlaena C. L. Koch, 1850, Pachistopelma Pocock, 1901 and Iridopelma Pocock, 1901 (Araneae, Theraphosidae, Aviculariinae)” (doi: 10.3897/zookeys.230.3500) Sammendrag