Dyreforsøk under lupa

Godt over en million dyr går med i norsk forskning hvert eneste år. Er dette nødvendig og forsvarlig? Nå blir både lovverket og kontrollen rundt dyreforsøk vurdert i forbindelse med en mulig ny dyrevernlov.

RRR

De tre R-ene er de tre engelske ordene replacement, reduction og refinement, som beskriver målet for bruken av dyreforsøk.

Replacement, altså erstatning, innebærer at dyreforsøk må erstattes av andre alternativer så sant det er mulig.

Reduction, eller reduksjon, betyr at forskerne bør prøve å redusere antallet dyr som går med i hvert forsøk.

Refinement betyr raffinering, og henspeiler på at forskerne bør prøve å gjøre forsøkene på en slik måte at dyra lider minst mulig.

 

Den nasjonale forskningsetiske komité for naturfag og teknologi (NENT) har kikket nærmere på norske forskeres bruk av dyreforsøk. Mye kan tyde på at godkjenning og kontroll av nye og pågående forsøk ikke er god nok

I en ny uttalelse skriver NENT at systemet for kontroll av dyreforsøk bør vurderes på nytt, og at vi må arbeide mer aktivt for å finne alternativer til dyreforsøk. Norge bør ta spesielt ansvar for å øke kunnskapene om fisk i forsøk.

Dessuten må vi se nærmere på bruken av forsøksdyr i undervisning. Det er nemlig slett ikke sikkert at liv trenger å gå tapt for at elever og studenter skal få en fullverdig utdannelse.

Hvem vokter dyreforsøkene?

Hvem bestemmer hvilke forskere som får lov til å bruke dyr i forskningen sin, og hvilke krav stilles til prosjektene? Det er Forsøksdyrutvalget (FDU) som forvalter bestemmelsene i dyrevernloven, og som skal godkjenne alle forsøk med dyr.

FDU er utnevnt av Mattilsynet, og har medlemmer med mye kompetanse innen veterinærmedisin, humanmedisin, biologi, praktisk forsøksdyrvirksomhet, genteknologi, jus og dyrevern. Men gruppa har bare åtte medlemmer.

Det betyr at den ikke har kapasitet til å vurdere hvert enkelt forsøk nøye. I stedet kan FDU delegere en del av ansvaret til folk ved de ulike forsøksdyravdelingene. Slike lokale ansvarspersoner kan selv godkjenne en del forsøk, og det kan nok ha både positive og negative konsekvenser.

Ikke objektiv

- Det kan ha sine klare fordeler med lokale ansvarshavende ved at de vil kunne ha god oversikt over og kontakt med fagmiljøene som utfører forsøkene, og vil lettere kunne vurdere eventuell belastning forsøket vil kunne påføre dyrene, sier uttalelsen.

På den annen side vil det ofte være tette bånd mellom forskerne og personen som skal vurdere forsøkene. Systemet kan lett bli personavhengig og lite objektivt, og avgjørelsene kan påvirkes av press fra kollegaer, påpeker rapporten.

Nå anbefaler NENT å opprette en uavhengig etisk komité som kan vurdere bruken av forsøksdyr og systemet med lokale ansvarshavende på nytt. FDU eller andre som skal godkjenne og kontrollere dyreforsøk bør nok også få flere ressurser.

Sammen med en ny nasjonal plattform for alternativer til bruk av forsøksdyr, kan nok anbefalingene være med på å sikre bedre beskyttelse av dyra. Dette gjelder ikke minst for fisk, som blir stadig mer vanlige forsøksdyr.

Ansvar for fisk

Til tross for at tonnevis av fisk er blitt brukt i forsøk de siste årene, vet vi alt for lite om fisken som forsøksdyr.

- Mye av fisken brukes i forskning rundt oppdrettsindustrien, og derfor har Norge har et spesielt ansvar for å fremme kunnskap om forsøksfisk, sier Birgit Dannevig som er nestleder i NENT. Dette gjelder ikke minst forskning på hvordan fisken opplever smerte.

 
  
 

Målet må være å redusere antallet fisk som går med i forsøkene, og bedre livskvaliteten for de som likevel må til pers. Både når det gjelder fisk og andre forsøksdyr bør praksisen basere seg på de tre R-ene: replacement, reduction og refinement, altså erstatning, reduksjon og raffinement. (Se faktaboks.)

Dette gjelder også i undervisning på skoler, høgskoler og universiteter, hvor mange mener erstatning er det eneste rette.

Undervisning uten dyr?

Selv om bare 0,1 prosent av forsøksdyra går med til undervisning, kan dette tallet likevel være unødvendig høyt. Mange mener at elever og studenter kan lære både fysiologi og håndtering av dyr uten at levende vesener skal komme til skade.

- Praktisk håndtering kan øves opp i kliniske fag, og datamaskinbaserte simuleringsforsøk kan gi en bedre demonstrasjon av fysiologiske og biokjemiske prosesser enn bruk av dyr, sier NENTs uttalelse.

Det må vurderes om dyreforsøk i det hele tatt er nødvendig i undervisningen, konkluderer komiteen, som mener det generelt er behov for forandringer i både regelverk, forvaltning og praksis i bruk av forsøksdyr.

Uttalelsen er nå lagt ut til høring med frist på noen måneder, og NENT tar gjerne imot innspill.

Lenke:

NENT: Uttalelse om bruk av forsøksdyr i Norge

Powered by Labrador CMS