Den peruanske regnskogfrosken lever helt monogamt, som det eneste registrerte trofaste amfibiet, ifølge en ny studie. Men grunnen er ikke udødelig froskeromantikk.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Fargesprakende familiefrosk. Ranitomeya imitator (Foto: Jason Brown)"
Det sies at din egen prins vil poppe fram, dersom du kysser den riktige frosken.
Det er kanskje fristende å tenke seg at det er en slik kjærlighetsfortryllelse som har rammet giftfrosken, Ranitomeya imitator, som lever i Sør-Amerikas regnskoger.
En ny studie med gentesting av de små fargebombene og avkommene deres, antyder nemlig at froskeforeldrene er ytterst trofaste mot hverandre, ifølge BBC News.
Dermed er denne frosken det første registrerte amfibiet som lever fullstendig monogamt, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet American Naturalist.
Men nøkkelen til at froskeforholdene varer, er neppe at de hengir seg til styrkende froskekyssing sent og tidlig. Størrelsen på rugedammene kan gi svar, ifølge studien.
- Holder sammen for ungene
Måten den lille regnskogfrosken aler opp ungene sine på, er ikke så rent lite omstendelig – den krever to innsatsvillige og oppofrende frosker.
Først legger hunnen eggene på et blad. Herfra bærer froskefaren ett og ett rumpetroll på ryggen, til de små dammene som danner seg oppi bromeliablader høyt oppe i trærne – ett rumpetroll i hver sin lille dam.
Hannen vokter dammene, men er avhengig av at moren iler til når han varsler at de små må ha mat. Da legger hun ubefruktede egg i dammen, som ungene spiser.
"Bildet viser froskemor som mater rumpetrollet i dammen. Far bivåner. (Foto: Jason Brown)"
- Disse froskene er virkelig hengivne overfor avkommene og hverandre, sier biolog Jason Brown, ved Duke University i North Carolina til BBC.
Den britiske kringkastningen har laget en dokumentar om de trofaste froskene.
Større dam – overflødig mor?
Brown og kollegaene gentestet 12 froskefamilier, og fant at parene bare fikk unger med hverandre, bortsett fra en av hannene som hadde hatt lite sidesprang.
Men hvorfor har da en annen nært beslektet frosk, Ranitomeya variabilis, som oppdrar ungene på nesten nøyaktig samme måte, et langt mer utflytende sexliv?
Denne legger rumpetrollene sine i dammer som er opptil fem ganger større enn der de trofaste froskene plasserer sine. På grunn av størrelsen, finnes det mer næring her, enn i de små dammene.
Forsøk forskerne gjorde, tydet på rumpetrollene ikke overlevde når de ble overlatt til seg selv i de små dammene, enten de var av den ene eller andre arten – det gjorde de derimot i de store.
Annonse
Dermed konkluderer Brown og kollegaene med at rumpetrollene som blir alet opp i større dammer, ikke er avhengige av at moren skal bidra med mat, og foreldrene trenger heller ikke holde sammen som froskefar og frue.
- Våre funn gir den mest komplette dokumentasjonen hittil på at én eneste økologisk faktor har drevet evolusjonen av to-foreldre-omsorg, og genetisk og sosial monogami hos dyr, skriver de i den vitenskapelige artikkelen.
