Særlig flaggermus vil spre farlige nye virus når flere pattedyr i framtidens drives på flukt og støter på hverandre for første gang. Det viser en ny studie som har sett nærmere på hvordan hele 3.870 pattedyr fram mot 2070 vil flytte seg rundt på kloden på grunn av klimaendringer.
Særlig flaggermus vil spre farlige nye virus når flere pattedyr i framtidens drives på flukt og støter på hverandre for første gang. Det viser en ny studie som har sett nærmere på hvordan hele 3.870 pattedyr fram mot 2070 vil flytte seg rundt på kloden på grunn av klimaendringer.

Dyr har blitt «klimaflyktninger». Det gir økt risiko for nye epidemer

Antallet «virus-hopp» fra et dyr til et annet vil fordobles de neste 50 årene, ifølge ny forskning.

Når det blir varmere i en mørk grotte et sted i Asia, vil det tvinge hele kolonier av flaggermus til å flytte hundrevis av kilometer unna sine gamle hjem til nye områder.

Mange andre pattedyr vil lide samme skjebne.

Når dyr på den måten blir til «klimaflyktninger», vil nye arter møtes på kryss og tvers i helt nye miljøer for aller første gang.

Dyrene vil ta med seg bakterier, parasitter og andre patogener, som de vil utveksle med hverandre, og det vil sette fart på store smittefester der nye og farlige virus oppstår. Dermed vil risikoen for nye epidemier stige.

Det er konklusjonene i en ny studie i tidsskriftet Nature, der forskere har sett nærmere på hvordan den globale oppvarmingen vil føre til at pattedyr – slik som flaggermus – flytter seg og skaper flere situasjoner der virus hopper fra et dyr og over i et annet dyr.

På samme måte som det sannsynligvis skjedde med korona.

Studiens konklusjoner er slående, mener førsteamanuensis Elizabeth Le Roux, som forsker på biologisk mangfold ved Aarhus Universitet.

– Det overrasker meg hvor voldsom stigning det vil bli, sier hun.

Forskernes metode: 316.436 nye møter mellom dyr fram mot 2070

I studien har forskerne sett nærmere på hvordan hele 3.870 pattedyr fram mot 2070 vil flytte seg rundt på kloden på grunn av ulike klimascenarioer.

I det mest optimistiske klimascenario, der den globale oppvarmingen holder seg under 2 grader før 2070, kommer de fram til at de utvalgte pattedyrene vil støte på hverandre 316.436 ganger for første gang, noe som vil føre til 15 311 nye virussmittetilfeller.

Spådommene er selvfølgelig ikke 100 prosent presise. De må betraktes som et anslag.

Forskerne bruker en kjent modell som er utviklet til å spå hvordan virus smitter blant pattedyr. Modellen bruker de til å regne seg fram til hvilke dyr som vil møtes og dermed risikerer å smitte hverandre med nye virus.

15.000 nye virus-utvekslinger fram mot 2070

Forskerne som står bak studien, spår at det på grunn av klimaendringene vil skje minst 15.000 nye virus-utvekslinger blant ulike arter de neste nesten 50 årene.

Det er en fordobling fra i dag, påpeker Le Roux.

– Og det er faktisk et forsiktig anslag. Spådommene gir egentlig et noe høyere tall, men de runder ned, forklarer Le Roux, som påpeker at man ikke må stirre seg blind på tallet.

En modell som setter tall på globale utviklinger langt i framtiden, skal ikke leses som eksakte spådommer om framtiden.

– Det må man ha i bakhodet. Men det er helt legitimt forskning. Det er et anslag, men likevel veldig nyttig, mener forskeren.

– Vi vet at dyr vil migrere på grunn av klimaendringene. Det er egentlig godt kjent. Det er også helt forutsigbart at alle de nye møtene mellom dyr vil øke risikoen for overføringen av nye sykdommer.

Vi har kjent til problemet i 20 år

Konklusjonen fra den nye studien overrasker heller ikke biologiprofessor Carsten Rahbek.

– Jeg har tidligere gjennomført forskning som viste at risikoen for pandemier øker fordi ville dyr og mennesker flytter tettere sammen, poengterer Rahbek, som leder Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet.

Da sent som i 2020 advarte Rahbek sammen med flere danske forskere mot at risikoen for spredning av nye virus øker på grunn av klimaendringer og naturødeleggelser.

Advarselen ble publisert i Ugeskriftet for Leger.

– Vi trenger fortsatt bedre vitenskapelig dokumentasjon av problemene, understreker han.

Flaggermus vil stå for mest farlig smitte

Forskerne når også fram til at det i «overveldende grad» vil være flaggermus som bærer på virus som kan hoppe over til mennesker.

Flaggermus er kjent for å spre nye virus.

Eldgammel balanse til gjenforhandling

Carsten Rahbek påpeker dessuten at det ikke bare er klimaendringene som øker risikoen for nye pandemier.

Biologisk mangfold-krisen og ødeleggelsene av dyrs levesteder gjør også at vi kommer mer kontakt med hverandre.

– For bare 1.000 år siden fylte vi mennesker og husdyrene våre under 1 prosent av kloden. I dag fyller vi omkring 95 prosent. Så egentlig holder vi på å rote rundt i alt sammen på jorden, og da er den eldgamle balansen mellom mikrober og husdyr og mennesker til reforhandling, utdyper Rahbek.

– Klimaendringer forsterker de negative effektene, forklarer han.

Afrika og Asia blir smitte-hotspots

Alle de nye virus-hoppene dyreartene imellom forventes å tilta på hele kloden. Men det vil særlig skje i områder med høy befolkningstetthet i det tropiske Afrika og Sørøst-Asia. Steder som allerede er knutepunkt for de fleste nye virus i dag.

Det er ifølge Elizabet Le Roux «virkelig urovekkende»:

– Framtidens smitte-hotspots oppstår i områder som allerede er veldig sårbare overfor klimaendringene, forteller hun.

Slett ikke alle virus-hopp fører til alvorlig sykdom

Det høres urovekkende ut , men man må huske at det slett ikke er alle virus-hopp mellom dyr som vil føre til alvorlig sykdom. Men det øker risikoen for at nye og farlige virus vil oppstå:

– Mange mikrober og sykdommer og virus som florerer og skifter vert, gjør ikke noe vesen av seg. Men hvis spranget skjer oftere og oftere, så følger med en risiko for at alvorlig sykdom som kan føre til pandemier, er økende, forteller Carsten Rahbek.

Klassisk virus-overvåking er brannslokking

Forskerne som står bak den nye artikkelen, har også forslag til løsninger.

Vi bør kombinere virus-overvåking med vurderinger av hvordan arter flytter rundt på grunn av klimaendringene, mener forskerne.

Carsten Rahbek etterlyser også nye – og mer langsiktige – løsninger:

– Klassisk virus-overvåking er først interessant nå en sykdom har begynt å spre seg blant mennesker. Så vidt jeg kan se er litt brannslokking: Livsnødvendig, men vi kan gjøre mer, sier han:

– Jeg har selv foreslått at vi mer må overvåke og forstå hvordan virus sprer seg og se på hvor risikoen er høyest slik at vi kan hindre spredning av farlige virus, avslutter han.

Referanse:

Colin J. Carlson mfl.: Climate change increases cross-species viral transmission risk. Nature, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1038/s41586-022-04788-w

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS