Norske reptilentusiaster jubler fortsatt etter meldingen om at det blir lov å ha enkelte arter av slanger, øgler og skilpadder som selskapsdyr i Norge. Men ikke alle er like fornøyde. Dyrevernalliansen og Veterinærinstituttet er to eksempler på dem som er skeptiske til at vi lemper på det 40 år gamle forbudet.

• Les også: Er ditt nye kjæledyr en reptil?

Både Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet mener at de 19 artene som blir tillatt, er egnet som selskapsdyr. De har vurdert både dyrevelferden og helsen til dyrene som blir lovlig å holde, og hvordan det vil påvirke livene til andre dyr. De argumenterer også for at det ikke vil gå ut over folkehelsa eller dyremangfoldet i Norge.

Men ikke alle er enige.

Frykter salmonellasmitte

Veterinærinstituttet frarådet regelendringen i sitt høringsinnspill til Mattilsynet. De mener at en legalisering av reptiler i Norge vil føre til flere tilfeller av salmonella, uten at det nødvendigvis vil føre til store enkeltutbrudd.

– Når det dukker opp salmonella av en bestemt type i en matvare som mange mennesker spiser av, fører dette til et utbrudd som er enkelt å oppklare. Men krypdyr har et utall med forskjellige salmonellavarianter, og det enkelte dyret vil bare komme i kontakt med noen få mennesker. Så da får vi heller ett tilfelle her og ett tilfelle der. Det gjør det vanskelig å drive smittesporing, forklarer Bjarne Bergsjø, forsker ved Veterinærinstituttet.

Folkehelseinstituttet: – Kan utgjøre betydelig folkehelseproblem

I innspillet skriver Veterinærinstuttet at deres egne prøver viser at rundt 75 prosent av eksotiske krypdyr og amfibier er bærere av salmonellabakterier. Det er også er salmonella i burene hvor dyrene bor, og på stedene de får lov til å bevege seg.

Det er også blitt påvist salmonellabakterier i de døde musene som brukes som fôr til noen av reptilene. Smitten kan også spre seg gjennom eiernes hender og klær, selv når de ikke tar direkte på krypdyret. Dette kan være spesielt farlig for barn som deler hjem med reptilene.

– Helsemyndigheter i andre land fraråder krypdyrhold der det er småbarn. Barna får ikke bare vanlige tarmbetennelser av salmonella, bakteriene kan føre til blodforgiftning og i verste fall død, sier Bergsjø.

I høringsinnspillet viser Veterinærinstituttet til en undersøkelse av barnesalmonellainfeksjoner i Storbritannia mellom 2010 og 2013. Der viste det seg at mer enn hvert fjerde smittetilfelle skyldtes kontakt med et krypdyr.

Også Folkehelseinstituttet frarådet regelendringen, da de mente det ville kunne utgjøre «et betydelig folkehelseproblem».

Mattilsynet vil føre tilsyn med reptileiere

– Vi vil forvalte dette på samme måte som vi gjør med andre dyr, forteller Bjørnar Stavenes, seniorrådgiver ved seksjon for dyrevelferd i Mattilsynet.

Han forteller at Mattilsynet får inn en god del meldinger om eksotiske dyr allerede, og at de vil fortsette å få det. Når disse meldingene kommer inn, fører de tilsyn med hjemmene.

– Og da vil vi sjekke at de er sikre, har det bra og at de ikke sprer salmonella. Det er en viss risiko for at disse dyrene gjør det, men det må dyreeierne ta hensyn til. Dyrene skal ikke håndteres mye, de skal egentlig bare være inni terrariet sitt, sier Stavenes.

Dyrevernere mener reptilene er dårlig egnet som kjæledyr

Heller ikke dyrevernerne er fornøyd med den nye forskriften.

– Vi mener dette er problematisk, dels på grunn av dyrevelferdshensyn, men også på grunn av smitte, sier Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen.

Dyrevernalliansen har lenge kjempet for å opprettholde reptilforbudet i Norge. De mener at disse dyrene ikke er egnet til liv i glassbur.

– Selve holdet av reptiler er også utfordrende. Selv om det kan virke som om artene klarer seg fint i fangenskap fordi de overlever, betyr det ikke at de trives, sier Anton Krag, zoolog og daglig leder i Dyrevernalliansen.

Han har selv erfaring med reptilhold fra da han bodde i Thailand på 80-tallet. Han sier at grunnen til at Dyrevernalliansen engasjerer seg så sterkt for reptilenes vel og ve, er at de ser hvor ofte disse dyrene blir undervurdert av eierne sine – nettopp fordi de er vanskeligere å tolke enn katter og hunder.

Kan bli aggressive eller skade seg selv

– Reptiler som blir holdt i fangenskap kan ende opp med å vise aggresjon, eller begynne å vise stereotypisk negativ atferd. Det kan være alt fra å gå frem og tilbake i burene sine til gni så mye mot buret at de får skader på kroppen, forklarer Krag.

Han mener at reptilhold er en spesielt krevende form for dyrehold, fordi dyrene trenger helt spesielle forhold med lys og fuktighet. Det gjør at de ofte risikerer å bli utsatt for feil i omgivelsene, eller for eksempel skade seg på varmelamper som blir satt opp feil.

– Kunnskapen reptilentusiastene viser til er i stor grad erfaringsbasert, ikke vitenskapelig basert. Mye av kunnskapen er bygget på hold av dyr i fangenskap. Fra det vi vet om dyrevelferd, er det et dårlig utgangspunkt for å måle om et dyr har det bra eller ikke, sier Kleveland.

Norsk Herpetologisk Forening: - Vi mener de er godt egnet

– Vi mener disse dyrene er godt egnet som hobbydyr, sier Thor Håkonsen, leder i Norsk Herpetologisk Forening. Herptil er en samlebetegnelse på reptiler og amfibier, som slanger, øgler, skilpadder og andre dyr. 

Han mener det er en viktig forskjell på å holde kjæledyr og hobbydyr. Reptilene og amfibiene skal ikke koses med, de skal få være i fred i et varig oppsett som passer godt til dyret.

– Det er selvsagt viktig at de som velger å anskaffe seg disse dyrene innhenter kunnskap om hvordan de kan trives best, enten det er fra Norsk Herpetologisk Forening, bøker eller gjennom dyrehandlerne, mener Håkonsen.

Tror vi allerede har mange av dem i Norge

I sitt høringsinnspill til Mattilsynet skriver foreningen at de anslår at det finnes rundt 100 000 reptiler eller amfibier i norske hjem allerede.

– Det kommer til å komme noen nye eiere når dette nå blir lovlig, men det er allerede et stort antall dyr i Norge, hvor eierne allerede har god informasjon om hvordan de skal ha det, forklarer Håkonsen.

Det at disse dyrene i stor grad finnes i Norge allerede, gjør også at han mener det ikke vil komme noen stor oppblomstring av salmonella på grunn av den nye forskriften. Foreningen tror heller at en større åpenhet rundt dyreholdet og riktig hygiene for eierne, vil føre til færre smittetilfeller.

– Dette dyreholdet er lovlig i alle andre land i verden, med unntak av Island. Det er ikke sånn at det er salmonellaepidemier i disse landene, mener Håkonsen.

Er bekymret for smugling

Dyrevernalliansen er bekymret for at det ikke vil bli mindre smugling av reptiler til Norge etter den nye forskriften trer i kraft. De hevder at den økte interessen for krypdyr vil føre til at flere av dem kommer til Norge på ulovlige og utrygge måter.

– Vi forutsetter at disse dyrene kommer til Norge på en måte som samsvarer med reglene, forklarer Bjørnar Stavenes i Mattilsynet.

Han forventer ikke at all smugling av reptiler og amfibier til Norge skal opphøre på sekundet når det blir lovlig å holde enkelte reptilartier Norge. Det er tross alt fortsatt smuglerproblematikk i Norge knyttet til andre lovlige dyreraser, som hunder og katter.

– Men det er ikke det som er hovedpoenget vårt. Hovedpoenget er at disse 19 artene er relativt greie å holde forsvarlig i et hjem. Men det forutsetter kunnskap hos eierne, og et godt levemiljø, sier Stavenes.

Dyrevernerne reagerer på at dyr blir avlet kun for å være fôr

– Et annet aspekt som er helt oversett, er det med fôring. Slanger og en del andre reptiler er avhengig av å spise kjøtt, og hovedkilden til det er oppavlede mus og rotter, sier Anton Krag i Dyrevernalliansen.

 Norske dyrebutikker selger frosne, døde dyr som kan brukes som fôr til blant annet slanger. Noen slangeeiere velger også å avle frem mus som de selv avliver, før de mater dem til slangene sine. Krag mener det at enkelte dyr blir avlet opp kun for å bli brukt som fôr er problematisk i seg selv.

– Andre dyr, som hunder og katter, spiser også kjøtt, men da er det i form av slakteriavfall. Selv om slanger spiser få ganger i året, vil det kunne bli ganske mange døde mus dersom det blir flere slanger i Norge, sier Krag.

 Han peker også på at det er nokså vanlig å mate slanger med levende mus, noe som er ulovlig i Norge.

– Vi ser mange eksempler på det på YouTube og diskusjonsfora, hvor norske slangeeiere mater dyrene sine med levende føde, sier Krag.

Har ingenting til overs for de som mater med levende mus

– De fleste av disse fôrdyrene får du kjøpt i norske butikker allerede. De er underlagt regler av landene hvor de produseres, på samme måte som all annen kjøttproduksjon, sier Thor Håkonsen i Norsk Herpetologisk forening.

Han har ingenting til overs for de som mater slangene sine med levende mus eller rotter.

– Som ved alt annet dyrehold vil det være utskudd som gjør sånne ting. Det er unødvendig og kan være direkte farlig for dyrene som blir fôret. Det er kun de mest uansvarlige som gjør dette, og vi har ganske god indre justis mot dette i miljøet, sier Håkonsen.