Trekkdinosaurene

Langhalsdinosaurer fra juratiden kan ha vandret med årstidene, slik moderne dyr gjør. Forskere har avslørt trekkvirksomheten ved å analysere de gamle tennene deres.

Publisert
Kunstnerisk framstilling av hvordan de opptil 15 meter lange Camarasaurene kan ha sett ut. (Foto: (Kilde: Dmitry Bogdanov/ Wikimedia Commons))
Kunstnerisk framstilling av hvordan de opptil 15 meter lange Camarasaurene kan ha sett ut. (Foto: (Kilde: Dmitry Bogdanov/ Wikimedia Commons))

Man kan tenke seg en flokk langhalsdinosaurer som labber i dagevis mot høyere terreng,  opptil 30 mil. Det er hva forskerne nå tenker seg.

De store dinoene det her er snakk om, travet antakeligvis ikke i milelange oppoverbakker for moro skyld, men for å finne mat og vann når lavlandet ble for ufruktbart i tørre årstider, tror forskere, etter å ha analysert tennene til en Camarasaur.

De fant kjemiske forbindelser i de fossile tennene, som vitner om at dyret må ha oppholdt seg i forskjellige miljøer, og ikke bare i dalen vest i Nord-Amerika der det ble funnet. Med andre ord: Den har vært ute på tur.

- Teoretisk sett er det ikke noen stor overraskelse. De var svære, og ville antakeligvis ha spist seg ut av hus og hjem hvis de bare hadde holdt seg på ett sted, sier en av forskerne bak studien, Henry Fricke fra Colorado College i en artikkel om funnene på NatureNews.

Har mistenkt reisevirksomhet

- Når det er snakk om så store dyr som her, er det ganske naturlig å tro at de kanskje migrerte for å få nok å spise - og de spiste mye. Du kan tenke deg store elefanter og gange størrelsen med ti eller 20.

Det sier doktorgradstipendiat ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, Espen Madsen Knutsen bekreftende.

Kollegaen hans, paleontolog Jørn Hurum, sier forskerne lenge har lurt på om dinosaurer kan ha vandret.

- I over 20 år har det vært snakket om at dinosaurene i Alaska vandret ned til det som nå er Montana, i flokker noe à la dyrene i Serengeti, sier han.

Oksygen fra ulike steder

Forskerne fant ulike variasjoner av oksygen i de gamle langhalstennene.

En av dem er betegnende for hva som finnes ganske langt opp i høyden, noe som betyr at eieren av tennene må ha besøkt steder som lå langt unna dalen der den ble funnet. 

Ved å bore nedover lagene i tennene, kunne dessuten forskerne finne ut noe om når eieren av kjeven hadde vandret, gjennom hvilke oksygenvariasjoner som ble funnet.

- Når tannemaljen til dyret, som forskerne har sett på her, vokser, brukes stoffene som det dyret har fått i seg. Hvis det har flytta på seg, kan man se at det vil være andre kjemiske spor i tennene, sier Espen Madsen Knutsen.

Funnene tyder på at dinosauren har vandret hundrevis av kilometer hvert år.

Tenner som forskerne tok prøver av til studien. (Foto: Henry Fricke)
Tenner som forskerne tok prøver av til studien. (Foto: Henry Fricke)

Fjern fortid - kjent atferd

Den nye studien tyder altså på at noen dinosaurer hadde en atferd som vi kan kjenne igjen i moderne dyr. Hva forteller det oss om dem?

- Det spesielle med akkurat disse er at de kan ha vandret fra øst til vest. Før har man tenkt på en vandring fra nord til sør i forbindelse med vinter. En slik trekking ville ha sagt noe om dyrenes temperaturtoleranse, sier Knutsen.

- Som mange dyr i Afrika vandrer for å finne mat, var det nok også det disse store planteetende dinosaurene gjorde. Det er mange som mener at de var flokkdyr og beveget seg i flokk, tilnærmet elefanter i dag.

Forskerne bak den nye studien lurer nå også på om rovdinosaurere også vandret, som en følge av at de planteetende store øglene gjorde det.

- Spørsmålet er om kjøtteterne holdt seg på ett sted og ventet på langhalsene, eller om de fulgte dem på reisen, sier Fricke til naturenews

Mest instinkt?

Knutsen tror de store planteetende dinosaurenes vandring var mer preget av instinkt enn av en sosial innlæringsprosess. Etter hjernestørrelsen å dømme, var de antakeligvis ikke så veldig smarte.

- Noen av rovdinosaurene var kanskje smartere enn hva mange tror, men det eneste vi har å gå etter i dette spørsmålet er hjernestørrelsen til dyra.

- De store planteetende dinosaurene hadde ganske små hjerner, og de fleste mener nok at de handlet mest på instinkt, sier Knutsen.

- Atferd utvikler seg gjerne ved at et dyr gjør noe fornuftig som gjør at det overlever, og bringer denne egenskapen videre til avkommet, sier han.

Camarasaurskalle. (Foto: Wikimedia Commons/ Smithsonian museum of Natural History)
Camarasaurskalle. (Foto: Wikimedia Commons/ Smithsonian museum of Natural History)

Fornuftig veivalg

Knutsen tror ikke dinosaurenes trekkatferd har hatt noen særlig påvirkning i utviklingen som har gjort en del moderne skapninger til notoriske trekkdyr.

- Det er nok heller bare en ting dyr gjør fordi miljøet deres forandrer seg gjennom årstider– en fornuftig tilpasning.

- Slikt kan også skje gjennom såkalt parallellevolusjon – der ulike dyregrupper noen ganger utvikler like trekk, enten utseendemessige eller atferdsmessige, rett og slett fordi det er visse tilpasninger som lønner seg, sier Knutsen.

Referanse:

H. C. Fricke, J. Hencecroth, M. E. Hoerner. Lowland–upland migration of sauropod dinosaurs during the Late Jurassic epoc. Nature, 26.oktober 2011.