Euoplocephalus var pansret fra topp til tå. Klubben på halen brukte den til å forsvare seg med.
Med en svær kropp og tung rustning er det lett å bli for varm. (Illustrasjon: Nobu Tamura. Wikimedia Commons, CC 3.0)
Denne dinosauren kjølte seg ned med nesa
Et snirklete system med naturlig luftkjøling i hodet sørget trolig for at den pansrede dinosauren unngikk heteslag.
Hos ankylosaurer slo de lange luftekanalene krøll på seg.
Forskerne har lenge lurt på hvorfor nesegangene er i overkant omstendelige.
Nå tror de at dinosaurene hadde god bruk for dem.
Klimaanlegg i hodet
De amerikanske forskerne tok for seg to typer ankylosaurer: Panoplosaurus mirus og Euoplocephalus tutus, som levde for rundt 75 millioner år siden.
Særlig Euoplocephalus har lange neseganger. Planteeteren på størrelse med et neshorn var pansret fra topp til tå. Klubben på halen brukte den til å forsvare seg med.
Med en svær kropp og tung rustning er det lett å bli for varm. Det kan skade hjernen.
Dinosauren måtte sørge for at blodet ble kjølt ned før det traff topplokket. Det løste den ved å sende luft i en runddans i hodet.
Nesegangene til Euoplocephalus var nesten dobbelt så lange som skallen og lå snurret under snuten.(Illustrasjon: Witmer lab, Ohio university)
Som sugerør
Nesegangene ligger kveilet inni skallen. De utgjorde sannsynligvis et effektivt klimaanlegg som lot dyrene kjøle ned blodet som skulle til hjernen.
– Vi ville se om det var måter å beskytte hjernen fra å «koke». Det viser seg at nesa kan være nøkkelen, og den inneholdt trolig en innebygd luftkondisjonering, sier forsker Jason Bourke i en pressemelding fra Arkansas State University, der han jobber. Bourke har ledet studien.
Moderne fugler og pattedyr har sine smarte nesesystemer. Der vi mennesker har nesemuslinger med kamre som regulerer temperaturen, kompenserte disse dinosaurene med lange neseganger.
Forskerne oppdaget gangene allerede for flere år siden og undret seg lenge over det som ligner sugerør med krøll.
Lufta varmes sakte opp til kroppstemperatur på ferden gjennom luftveiene, fra nesebor til hals. Samtidig kjøler den ned blodet som er på vei til hjernen. (Illustrasjon: Witmer lab, Ohio university)
3D-modell av nesa
Først nå har de testet teorien sin. De laget en virtuell 3D-modell og beregnet hvordan dyrene kan ha pustet.
Forskerne rekonstruerte også digitalt blodårene som løp langs nesegangene.
Annonse
Blodet fra kroppen varmet opp lufta som kom inn. Samtidig sørget fordamping i nesa for å kjøle ned blodet før det dro videre opp til hjernen.
Bourke og kollegene simulerte både rette og kortere neseganger på dinosaurene i modellen. De regulerte ikke temperaturen like godt.
