Amerikas minste dinosaur

Den minner om et ekorn, men er en dinosaur - faktisk den minste hittil kjente fra Nord-Amerika. Insekter, pattedyr og trolig dinosaurbabyer sto på menyen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kunstnerisk framstilling av Hesperonychus elizabethae. (Illustrasjon ved paleontolog Nick Longrich, University of Calgary)
Kunstnerisk framstilling av Hesperonychus elizabethae. (Illustrasjon ved paleontolog Nick Longrich, University of Calgary)

Kjøttetende dinosaurer viser seg etter hverrt å ha vært langt mer enn enorme skapninger som Albertosaurus og Tyrannosaurus rex.

I en ny rapport i Proceedings of the National Academy of Sciences, omtaler canadiske forskerne den nye arten Hesperonychus elizabethae, som levde i sen krittid, for rundt 75 millioner år siden.

To kilo tung og en snau halvmeter høy, framstod den som en slags miniatyrutgave av sin nære slektning Velociraptor, en listig kjøtteter.

H. elizabethae visste også å bite godt fra seg når den fikk sjansen, og satte tenna i det den maktet å gape over.

- Minste kjent for vitenskapen

- H. elizabethae er per i dag den minste dinosauren fra Nord Amerika som er kjent for vitenskapen. Dette funnet sier også noe om hvor lite vi faktisk vet, og muligheten for at det fantes enda mindre dinosaurer er til stede, sier paleontolog Nick Longrich ved University of Calgary.

- Lenge kunne det se ut til at små kjøttetende dinosaurer var helt fraværenede, noe som ville ha vært merkelig, med tanke på at det i dag er mange flere små enn store rovdyr, sier han videre i et presseskriv fra det canadiske universitetet.

Men så dukket altså H. elizabethae opp…

- Det viser seg at de små også fantes, og at de spilte en viktigere rolle for økosystemene enn vi har antatt. Vi har faktisk fullstendig oversett en viktig del av det nord-amerikanske dinosaursamfunnet i over 100 år, erkjenner Longrich i presseskrivet.

Sigdformet klo, sylskarpe tenner

H. elizabethae løp rundt på to bein, hadde skarpe klør, samt en sigdforfmet klo på andretåen. Dinosauren var slank i bygningen, og var i besittelse av svært skarpe tenner.

- Den var bare halvparten så stor som en huskatt, og jaktet sannsynligvis på alt den kunne spise som passet i størrelse, som insekter, pattedyr, amfibier og kanskje også babydinosaurer, sier Longrich.

Forskeren antar videre at den lille dinosauren for det meste befant seg på bakken.

Fossilene som Longrich og forskerkollega Philip J. Currie (University of Alberta) har studert, ble funnet såpass langt tilbake som i 1982.

Det viktigste av dem, med et vel bevart bekken, ble oppdaget av den avdøde Alberta-paleontologen Elizabeth Nicholls, som har fått den lille dinosauren oppkalt etter seg, ifølge presseskrivet.

I 2007 kom Longrich over fossilene i samlingen til University of Alberta, og slik ble det etter hvert mulig å beskrive arten.

Referanse:

Nicholas R. Longrich og Philip J. Currie. A microraptorine (Dinosauria–Dromaeosauridae) from the Late Cretaceous of North America. Publisert 16.mars, nettutgaven til Proceedings of the National Academy of Sciences.

Powered by Labrador CMS