Rekonstruksjon av Keilhauia nui. Fargen er et resultat av litt kunstnerisk frihet. Forskerne har ikke funnet pigment i fossilet. (Illustrasjon: Esther van Hulsen)
Fiskeøgle oppkalt etter Natur og Ungdom
Fersk fiskeøgle fra Svalbard har fått navn etter norsk geologipioner. Og etter 50-årsjubilanten Natur og Ungdom.
Keilhauia nui er det offisielle navnet. Første ledd, slektsnavnet, er en hyllest til den norske geologen Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858).
– Keilhau var den første norske geologen som gjorde feltarbeid på Svalbard, sier Lene Liebe Delsett. Hun er stipendiat ved Naturhistorisk museum i Oslo og har vært med på å grave fram fossilet ved foten av Janusfjellet nord for Longyearbyen.
Keilhau dro nordover på oppdagelsesferd i 1827. Han har skrevet om ekspedisjonen i Rejse i Øst- og Vest-Finnmarken samt til Beeren-Eiland og Spitsbergen i aarene 1827 og 1828.
– Samlingene hans har vi fremdeles på Naturhistorisk museum, sier Delsett til forskning.no.
Forskere må følge strenge regler når de gir navn til nye arter. Torkild Bakken forklarer hvorfor og hvordan børstemarken hans fikk navnet Scalibregma hanseni: Slik gir vi navn til nye arter
50 år
Øglegraver Lene Liebe Delsett. (Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group)
Siste del av navnet på fiskeøgla, altså nui, er en hyllest til miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom, der Delsett tidligere har vært nestleder.
– Jeg tenkte på hvem jeg hadde lyst til å gi litt heder og ære og en artig bursdagspresang. Og de andre i forskningsgruppa syntes det var kult, sier hun.
Tidligere er både samarbeidspartnere og frivillige på Svalbard hedret i Svalbard-gravernes fossilnavn.
Selve fossilet av fiskeøgla er 144 millioner år gammelt. Det betyr at det levde tidlig i den perioden som kalles kritt. De fleste av de rundt 30 fiskeøglene som er funnet i dette prosjektet på Svalbard tidligere, er litt eldre og stammer fra slutten av jura-tiden.
Da kritt-tiden var omme for omtrent 65 millioner år siden, var også dinosaurene borte. Slik sett markerer Keilhauia nui siste kapittel i historien om fiskeøglene.
Delsett og kollegaene er ganske sikre på at øgla var rundt fire meter lang. Favorittmaten regner de med at var blekksprut.
– Vi har ikke funnet mageinnhold, men vi vet at andre fiskeøgler er funnet med blekksprut i magen, sier Delsett.
Under utgravingen av Keilhauia nui. Fra venstre: Linn Novis, Bjørn Lund og Tommy Wensås. (Foto: Spitsbergen Mesozoic Research Group)
Hofte – ikke ofte
Annonse
– Det som er spesielt, er at vi har store deler av dyret og at knoklene ligger omtrent som de gjorde da den levde. Dessverre mangler vi mesteparten av hodet, sier Delsett.
Såpass vel bevart har fossilet gjort det mulig for Delsett å fordype seg i hofteknoklene.
– Den har en godt bevart hofte, og det er sjeldent, sier Delsett. – Hofteknoklene mangler ofte i tidligere beskrivelser av fiskeøgler.
Delsett har skrevet om hofteforskningen i bloggen sin her på forskning.no. Her kan du lese mer om det: Hips don’t lie
