Dinosauren kunne svømme

Spanske forskere har funnet kloremerker i myk sandstein etter en dinosaur som har kjempet seg fram motstrøms i en elv. Dette er det første sikre bevis på at dinosaurer kunne svømme.

Det fantes flere andre svømmende saurier, for eksempel ichtyosaurier og plesosaurier eller svaneøgler. Men ingen av dem var dinosaurer.

Dinosaurer er en spesiell gruppe, kjennetegnet ved størrelsen og at de hadde spesielle fellestrekk. Et av de mest karakteristiske var at beina pekte nedover og ikke til siden. Dermed kunne dinosaurene reise seg på bakbeina, som Tyrannosaurus Rex i filmen Jurassic Park.

Render i sandstein

Nå har altså et forskerteam ledet av spanjolen Rubén Ezquerra funnet skrapemerker etter bakbein som gjorde kraftige svømmetak i et gammelt elveleie. Han regner med at sporet stammer fra en rovdinosaur.

Slike merker er blitt funnet tidligere også, og er blitt tolket som et tegn på at enkelte rovdinosaurer kunne bevege seg ut på nokså dypt vann. Dette var nytt, ettersom man for noen tiår siden trodde at rovdinosaurene nærmest fryktet vann, og at det var her de store sauropodene, som brontosaurus og diplodocus søkte tilflukt.

Man vet nå at disse ikke var akvatiske, men snarere levde på land og var beskyttet i flokker.

Men rovdinosaurene hadde tydeligvis likevel av og til behov for en svømmetur, hvilket de nye, spanske funnene regnes som et sterkt bevis for. De tolv skrapemerkene er 50 centimeter lange og 15 centimeter vide render i den myke sandsteinen ved La Virgen del Campo i Spanias Rioja-distrikt.

"Tegning av en svømmende theropode-dinosaur ved bredden av sjøen Cameros som lå i Spania i Kritt-tiden. Tegning: Guillaume Suan, Universitetet i Lyon."
"Tegning av en svømmende theropode-dinosaur ved bredden av sjøen Cameros som lå i Spania i Kritt-tiden. Tegning: Guillaume Suan, Universitetet i Lyon."

Stripene er plassert slik at dinosauren må ha brukt bakbeina til å padle seg framover med omtrent samme bevegelser som beina til en svømmende and. Men det var mye mer kraft i disse beina: Avstanden mellom hver rand var omkring to og en halv meter.

Svømte motstrøms

De S-formede rendene tyder på at dyret kjempet seg motstrøms og strevde med å holde retningen. Bølgeslagsmerker i sandsteinen tyder også på at her har det rent ei elv som var litt over tre meter dyp. Dinosauren halvt svømte, halvt sparket fra mot elvebunnen med de kraftige bakbeina.

"Bilder av skrapemerker fra theropoden som svømmer. A - D er fra klørne på venstre fot, E - H er fra klørne på høyre fot. Målestokken i bildene er 10 centimeter."
"Bilder av skrapemerker fra theropoden som svømmer. A - D er fra klørne på venstre fot, E - H er fra klørne på høyre fot. Målestokken i bildene er 10 centimeter."

- Sporene ved la Virgen del Campo åpner døra for flere nye forskningsområder, sier den franske forskeren Loic Costeur fra Universitetet i Nantes.

- Nye biomekaniske modelleringsmetoder vil øke vår forståelse for dinosaurenes kroppsbygning og fysiske evner, så vel som vårt syn på de økologiske nisjene de levde i, sier han.

Funnene er publisert i juni-utgaven av tidsskriftet Geology.

Lenker:

Juniutgaven av tidsskriftet Geology på nett
Pressemelding fra The Geological Society of America, som utgir tidsskriftet Geology

Powered by Labrador CMS