"Fiskeøgler som ligner på denne er blant annet funnet i Canada, Kina, Japan, Tyskland og på Svalbard. (Illustrasjon: Wikimedia Commons/Heinrich Harder)"
Delfinkropp og superøyne
Da dinosaurene dominerte landjorda, var havet fullt av ichthyosaurer. Med store øyne og delfinlignende kropper konkurrerte den med haien om blekksprut og fisk i havet som lå der Svalbard ligger i dag.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om ichthyosauren:
Navnet kommer fra gresk, og ichthy betyr fisk og saurus betyr øgle.
Det første fullstendige fiskeøglefossilet ble funnet i 1812 av engelske Mary Anning.
Forskere tror fiskeøgla utviklet seg fra reptiler som levde på land, og at den døde ut før dinosaurene forsvant.
Fiskeøgla fødte levende unger og spiste fisk og blekksprut.
Over de mer enn 100 millioner årene den eksisterte utviklet ichthyosauren seg fra å en øgle med luffer til en strømlinjeformet, delfinlignende svømmeekspert.
De første fiskeøglene dukket opp rundt tyve millioner år før dinosaurene, for rundt 250 millioner år siden, og forsvant fra havene igjen for rundt 90 millioner år siden, mellom 25 og 30 millioner år før dinosaurene døde ut.
Man vet ikke helt hvorfor de døde ut, men kanskje ble de utkonkurrert av andre rovdyr. Blant annet kan mosasauren ha tatt knekken på dem. En stor forandring i byttedyrfaunaen kan også ha betydd slutten for fiskeøglene.
Mens man tror dagens fugler er utviklet fra dinosaurer, fikk fiskeøglene ingen arvtakere i den moderne verden.
"Etter rundt 150 millioner år døde fiskeøgla ut. Noen mener den ble utkonkurrert av rovdyr som mosasauren, forfaren til blant annet dagens slanger. (Illustrasjon: Wikimedia Commons/Heinrich Harder)"
På de litt over 100 millioner årene den eksisterte utviklet fiskeøgla seg fra å se ut som øgler med luffer til å få en form som ligner på dagens delfiner.
Espen Knutsen, ved Naturhistorisk museum i Oslo, tar doktorgraden sin på fiskeøgler. Øglene som skal graves opp ved foten av Janusfjellet på Svalbard i sommer er sannsynligvis en ny art.
Det fantes nemlig svært mange ulike arter fiskeøgler, sannsynligvis i alle verdens hav.
- De ser nesten helt like ut som delfiner bortsett fra at de har en vertikal halefinne i stedet for en horisontal. Også har de små bakluffer.
Fra øgler til delfiner
Knutsen mener større fiskeøgler kanskje kunne svømme opp mot 40 kilometer i timen.
Med en svært strømlinjeformet kroppsform var den sannsynligvis blant de raskeste i havet da den levde.
Forskere tror fiskeøglene utviklet seg fra reptiler som levde på land, men man har enda ikke funnet et mellomledd som viser dette tydelig nok. Man vet heller ikke hvilket landdyr den utviklet seg fra.
Likevel regner man med at øglene så sitt snitt til å ta over havet, et habitat med mye mat og få konkurrenter.
De marine reptilene var nemlig de første øglene som begynte å spise fisk, og haien var den eneste andre store predatoren i havet på denne tiden.
Over tid utviklet fiskeøgla seg i mange ulike retninger, og man har funnet fossiler med lengde på alt fra 70 centimeter til 15 meter.
På juratiden, da dinosaurene var mest utbredt, var den vanligste fiskeøglelengden meollom 2 og 4 meter. Øglene som skal graves opp på Svalbard i år er over 5 meter lange.
Store øyne for å se bedre
Mange fiskeøglene hadde svært store øyne. De største ichthyosayrøynene som er funnet er over 25 centimeter i diameter. Det er de største øynene noensinne funnet på et virveldyr.
Med superøynene kunne den jakte på dypt og mørkt vann. Men noen fiskeøgler hadde bare tenner som små, og mistet dem da de ble eldre.
Annonse
"Den store fiskeøglen temnodontosauren levde for mellom 180 og 200 millioner år siden. Den kunne bli 12 meter lang og ha øyne som var mer en 20 centimeter i diameter. (Illustrasjon: Wikimedia Commons/Heinrich Harder)"
- Vi lurer på om det kan ha å gjøre med at de spiste på en annen måte, kanskje gjennom filtrering, men vi vet ikke dette sikkert, sier Knutsen.
Grunt hav, ti mil fra land
Der Svalbard ligger i dag var det på fiskeøglas tid et grunt hav som var fullt av blekksprut, muslinger, og sannsynligvis fisk, selv om forskerne enda ikke har funnet tegn på det.
Forklaringen på fiskemangelen kan være så enkel som at fiskebeina ikke har blitt oppbevart ordentlig.
- Men det kan jo også være fordi det ikke var fisk der, det vet vi ikke helt sikkert.
Den tidligere havbunnen foten av Janusfjellet, der Jørn Hurum, Espen Knutsen og de andre forskerne skal grave ut fiskeøgler i år, var omtrent 10 mil unna landjorda, som lå rundt der Grønland ligger i dag.
Knutsen tror det også kan ha vært land nord for der Svalbard ligger idag og her levde sannsynligvis både dinosaurer og flyveøgler, mens fiskeøglene delte havet med hai og annen fisk, svaneøgler og blekksprut.
Her kan du se et lite videoklipp av fossilett av den drektige ichthyosauren som finnes ved Houston Museum of Natural Science:
