Norges eneste dinosaurforsker tror fjærkledde dinosaurer hoppet ut fra trærne og ble fugler, og han leter etter digre dinosaurer på Svalbard. Jørn H. Hurum heter han, og er en av hundre i hele verden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Under intervjuet ble Jørn Hurum spist av en eldre Tyrannosaurus."
Kommer du inn i hulen hans på Paleontologisk museum, midt i Botanisk hage i Oslo, lar han deg kanskje holde den gigantiske underkjeven på en Tyrannosaurus rex. Kontoret hans er dekket av beinrester, avstøpninger, fossiler - og plastdinosaurer.
På en hylle som omkranser hele det 80 år gamle rommet (med original innredning), like under taket, har Hurum stilt opp bitene i to spesielle puslespill: Hodet til en Tyrannosaurus, og hodet til en Tarbosaurus. Starten var litt mer beskjeden.
Bestemte seg som seksåring
- Jeg fant et fossil, og ingen kunne fortelle meg hva det var, sier Hurum. Det var begynnelsen. Denne gutten var på vei til å bli del av det lille knippet på 100 dinosaurforskere som finnes i hele verden.
- Bare vent til du begynner på skolen, sa bestefaren. Han hadde stor tro på lærerne - og ante ikke hvor feil han tok.
Etter at Hurum hadde ødelagt lærerinnens selvtillitt, gikk det bare i en retning. På ungdomsskolen fikk han tilsendt universitetskompendier, og han visste tidlig hvor han ville jobbe. Under arbeidsuka i åttende klasse søkte han seg til Paleontologisk museum. Her fikk han den første kontakten med noen av forskerne han nå er kollega med.
Fant sin mentor
I begynnelsen var Hurum stormforelska i trilobitter - en gruppe leddyr med skall, som levde for over 300 millioner år siden i havet. I Norge har man funnet mange fossiler av dem. Faktisk finnes det fossiler i Oslofeltet som er dobbelt så gamle som de eldste dinosaurene.
Men da Hurum begynte på universitetet kom han i kontakt med en spesiell dame på universitetsmuseet. Det var polske Zofia Kielan-Jaworowska, som var professor i Oslo i åtte år. Hurum ble studenten hennes.
- Jeg visste ikke hvor viktig hun var, hun var nesten som en bestemor, sier Hurum. Han tok både hovedfag og doktorgrad for henne.
Under Kielan-Joworowskas veiledning studerte han små pattedyr som levde sammen med dinosaurene. Faktisk har Hurum jobbet mye mer med små pattedyr enn med dinosaurer, og har nettopp gravd ut beinrestene av en 74 millioner år gammel mulitutuberkulat - den gruppen av pattedyr man kjenner som har levd lengst.
Å få innpass
- Kielan-Jaworowska var min døråpner i mange miljøer, og fordi jeg var student av henne fikk jeg tilbud om å være med på ekspedisjoner, forteller Hurum.
Canada, Kina, Argentina, Svalbard, Kirgistan og Gobi-ørkenen i Mongolia er bare noen av stedene hvor han har vært med på å finne spor etter dyr som levde for lenge, lenge, lenge siden. Og nå kommer vi endelig til dinosaurene.
Med støtte fra Forskningsrådet reiste Hurum til en post doc-stilling i Canada for å forske på dinosauriske tyggemåter. Hurum oppdaget en ny knokkel i underkjeven til Tyrannosaurus. Men det var ikke bare bare å komme seg på innsida av miljøet.
- De som forsker på store dinosaurer er en eksklusiv klubb. Det er vanskelig å få tilgang på materiale, sier han.
Dinosaurskjelett og vikingskip
Dinosaurbein er selvfølgelig det viktigste for en dinosaurforsker. Og det finnes en del av dem rundt om i verden. Problemet er at de blir oppfatta som nasjonalskatter, og at man helst ikke vil slippe dem ut av landet.
Annonse
- Du kan tenke deg at vi fant et nytt vikingskip i Norge, og at japanerne bad om å få det oversendt, flirer Hurum. Han mener likevel det er mulig å skaffe seg et lite, ålreit dinosaurskjelett for en million kroner.
Vil ha sin egen
Som enhver dinosaurforsker, drømmer Hurum om å finne sin egen dinosaur - og han er på sporet. Bokstavelig talt. I en fjellvegg på Svalbard har Hurum funnet fotspor. Kjempestore. Fra en dinosaur. Han er sikker på at knoklene er der et sted.
"Jørn Hurum i kjeven på en Tyrannosaurus."
Tenk deg en dinosaur som vasser i snøen. Det kan godt ha vært tilfelle. Diskusjonen om dinosaurene var varmblodige eller kaldblodige var over på 70-tallet, mener Hurum. Tidligere trodde man nemlig at dinosaurene bare levde i sumpområder i varme strøk. Så fant man dinosaurer i Australia, som på den tiden lå på 60 grader syd og hadde permafrost.
På samme tid lå Svalbard omtrent der Oslo ligger nå, på 60 grader nord, men den gangen var det ingen golfstrøm. Det må ha vært mørkt og kaldt om vinteren. Men sporene etter dinosaurene er der. I sandsteinen ligger kanskje knoklene også.
- Det fantes masse dinosaurer her. Hele fastlandsnorge var landområde på den tida. Så kom den forferdelige istida og skurte vekk alt sammen. Derfor finner vi ingen beinrester av dem her. Men på Svalbard er det bevart avsetninger fra dinosaurenes tid, sier Hurum.
Elsket av media
Å lete etter dinosaurer koster penger, og Hurum kan fortelle at den første Jurassic Park-filmen kostet mer å produsere enn det er bevilget til dinosaurforskningen i hele verden til sammen. For øvrig ser Hurum absolutt alle dinosaurfilmer som slippes, for å holde seg oppdatert i møte med interesserte unger.
På tross av at dinosaurforskere befinner seg i en liten og eksklusiv gruppe, får de mye oppmerksomhet. Men for forskningen har den store interessen også vært assosiert med problemer.
- All oppmerksomheten i media har gjort av det vi driver med nesten blir sett på som useriøst. Det er mye misunnelse ute og går. Dinosaurer er for sexy, ler Hurum.
Tar ungene på alvor
Annonse
Det er mange som får sommerfugler i magen av dinosaurer, og vi vil gjerne vite mer. Hurum ser formidling som en del av jobben, noe han har blitt hedret for i universitetsmiljøet. Når det gjelder unger mener han dinosaurer er en perfekt inngangsnøkkel.
- All naturvitenskap kan formidles via dinosaurer! Når du snakker om dem kan du også snakke om anatomi, meteoritter eller livets utvikling. Dinosaurene er trillebåren som bærer kunnskapen inn i hodet på ungene, sier han, og forteller at ungene blomstrer når de blir tatt på alvor.
- Noen foreldre kjenner like dårlig til dinosaurene som de kjenner til pokèmonfigurene. Kanskje fnyser de av begge deler. Mange av mine foredrag blir ikke foredrag, men dialoger. Ungene må komme til med sine kunnskaper og spørsmål, sier han.
Silte sand på bryllupsreisen
Jobben som dinosaurforsker er en livsstil, og opptar mer eller mindre 24 timer av døgnet. Hurum er heldig. Han har en kone som er geolog, og som har vært med på mange av ekspedisjonene.
- Uten en kone som forstår meg hadde det ikke gått, sier Hurum.
Bryllupsreisen deres var fem uker i Kirgistan, ikke så langt fra Afghanistan, hvor de siktet 5-6 tonn med sand i en russisk-norsk ekspedisjon - på jakt etter områdets eldste pattedyr. Hurum har et av funnene i en liten plastboks på kontoret - det er en tann på noen få millimeter fra et lite pattedyr som tuslet rundt på jorden for 150 millioner år siden.
Dinosaurer med fjær
Paleontologer finner så mye. De fleste dinosaurene vi kjenner godt kommer fra Nord-Amerika. Men det finnes mange andre dinosaurer fra andre verdensdeler. For eksempel har man de siste fem årene gjort mange nye funn i Kina. Mange av dinosaurene her hadde fjær.
- Hele gåten om utviklingen fra dinosaur til fugl er løst, sier Hurum.
Teorien om at fuglene stammer fra dinosaurene har tidligere møtt en del motstand, men fossiler av rovdinosaurer med tydelig fjærdrakt har fått kritikken til å stilne.
Stripete?
Annonse
- Funnene er gjort i lag som er omtrent 120 millioner år gamle. Dyrene ble raskt begravd under askeutbrudd fra vulkaner i området, og ble derfor bare i liten grad utsatt for forråtnelse. Den forsinkede forråtnelsesprosessen er årsaken til at man nå finner mer enn bare knokler. Også fjær, klør og rester av innvoller er blitt bevart.
"En rekonstruksjon av kinesiske Caudipteryx, laget av Bogdan Bocianowski og Per Thorsland ved De naturhistoriske museene på Tøyen."
Ved Geologisk museum har man rekonstruert en av de fjærkledde dinosaurene. Navnet er Caudipteryx, den kommer fra Liaoning i Kina, og er rundt 123 millioner år gammel. Fargene er gjetning.
- Farger er noe av det første som råtner, for fargepigmenter er ustabile. Men i funnene fra Kina er fjærene så godt bevart at du kan se hvor pigmentene ligger tett og mindre tett. Slik kan du se at en dinosaurfjær har hatt striper, men ikke i hvilken farge, sier Hurum.
Fjær var ikke til å fly med
Han tror fjærdekte dinosaurer som klatret i trærne på et eller annet tidspunkt oppdaget glideflyving.
- Se på flygeekorn. Man har funnet en liten rovdyrdinosaur, Microraptor, som er på 33 cm og helt tydelig har levd i trærne, sier han.
Til nå er det funnet minst ti forskjellige rovdinosaurer i forskjellige grupper som tydeligvis har hatt fjær. Hurum ser heller ikke bort fra at nyklekkede unger fra Tyrannosaurus rex var dekket av dun, selv om man er sikker på at den voksne tyrannosaurusen ikke hadde det. Og det går rykter om et funn av en planteeter som hadde fjær.
- Fjær ser ut til å være et primitivt trekk, og de ble aldri utvikla for å fly. Det var noe fuglene kom på i tillegg, sier Hurum. Han tror dinosaurene hadde blitt flaue om de hadde sett våre framstillinger av dem.
Kliss nakne dinosaurer
- Alle dinosaurer har vært avbilda kliss nakne, og nå kler vi på dem, sier han.
Hurum tror fjærene kanskje kan være så gamle at det fantes før splitten mellom rovdinosaurer og planteetere, for mer enn 230 millioner år siden. Kanskje fantes de hos krypdyr før dinosaurene fantes i det hele tatt?
Og i og med at fuglene stammer fra dinosaurene kan vi kanskje si at dinosaurene lever enda?
