Drager er et av de fascinerende tilfellene på en idé som har gått igjen i nesten alle tidlige sivilisasjoner.

Det har blitt spekulert mye på hvorfor. Det har blitt foreslått at det er regnbuen som har fått folkeslag verden over til å finne opp en stor, ildspyende øgle som kunne være ansvarlig for et slik fenomen, eller at det rett og slett er fossilene av forhistoriske dyr som ligger bak.

Spesielt den sistnevnte teorien gir mening.

Senest har forskere fra det franske Musee National d'Histoire Naturelle for eksempel funnet fram til at verdenshistoriens første sveveøgle hadde flygehud (patagium) som minnet om dragevinger.

Det skriver Livescience.

Det er snakk om øglen Coelurosauravus elivensis, som levde i perm-tiden for mer enn 250 millioner år siden. Selv om vi har kjent til arten i mer enn hundre år, har ikke forskerne funnet ut mye om «vingene».

Det var derfor den franske forskergruppen tok for seg den forhistoriske «drageøglen».

Forskerne brukte en rekke tilnærminger, inkludert en rekonstruksjon basert på tre ulike fossiler og en sammenligning med nålevende sveveøgler.

Ut fra disse kunne forskerne konkludere med at «vingene» spente fra den øverste brystkassen til bekkenet. Altså ikke som på for eksempel en flaggermus, der flygehuden er spent ut mellom forbein og kroppsside. Det minner mer om dragevinger.

Det må for ordens skyld nevnes at nettopp denne øglen neppe er skyld i den verdensomspennende dragemytologien. Den ble nemlig ikke mer enn 10 centimeter lang.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Vertebrate Paleontology.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.