Type 1-diabetes øker i Europa

Type 1-diabetes øker blant barn i Norge og resten av Europa. Forskerne vet ikke nok om hvilke faktorer som ligger bak.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Type 1-diabetes blant barn vokser raskt i hele Europa, og raskest prosentmessig i Øst-Europa. Det kan skyldes bedret levestandard. (Foto:iStockphoto).
Type 1-diabetes blant barn vokser raskt i hele Europa, og raskest prosentmessig i Øst-Europa. Det kan skyldes bedret levestandard. (Foto:iStockphoto).

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes skyldes mangel på insulin. Insulin regulerer blodsukkeret.

Sykdommen oppstår ofte i barne- og ungdomsårene.

I 2007 ble det i Norge påvist 299 nye tilfeller hos barn og unge under 15 år.

Type 1-diabetes behandles gjennom å tilføre insulin. Måltider, insulin og fysisk aktivitet må balanseres mot hverandre.

Det anslås at 25 000 mennesker i Norge har type 1-diabetes.

Type 2-diabetes er mer utbredt - det anslås at 120 000 nordmenn har fått diagnosen type 2-diabetes, mens ytterligere 120 000 har sykdommen uten å vite om det.

Kilder: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet

Forekomsten av type 1-diabetes øker i Europa, viser en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Lancet. Dersom dagens trend fortsetter, vil antallet europeiske barn under fem år med denne formen for diabetes være fordoblet i 2020.

Artikkelen er basert på data fra den europeiske EURODIAB-studien, og tar for seg type 1-diabetes hos barn under 15 år.

Tallene, som er fra perioden 1989-2003, viser en markert økning i type 1-diabetes over hele Europa.

De viser også at den prosentvise økningen er størst i land som tidligere har hatt lave forekomster av type 1-diabetes.

Ukjente faktorer i miljøet

Forskerne vet ikke årsaken til dette, men peker på mulige faktorer i barns miljø som kan utløse sykdommen.

Mens type 2-diabetes delvis er knyttet til livsstil og faktorer som lite mosjon, fedme og uheldig kosthold, utløses type 1-diabetes av andre årsaker.

Forsker Lars Christian Stene ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkehelseinstituttet)
Forsker Lars Christian Stene ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkehelseinstituttet)

For utvikling av type 1-diabetes er genetiske faktorer viktige, men den raske veksten i mange land har overbevist forskerne om at genene ikke kan bety alt.

Det må også være forhold i barnas omgivelser som bidrar til å utløse sykdommen.

- Det at sykdommen øker over tid tyder på at det må være noen faktorer i miljøet som spiller inn. Det er det verdt å lete etter. Vi forsker på dette, men har ikke kommet så langt at vi vet hvilke faktorer dette er, sier forsker Lars C. Stene ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.

Store forskjeller

På bakgrunn av tallene i EURODIAB-studien anslår forfatterne bak artikkelen i Lancet at det var 15 000 nye tilfeller av type 1-diabetes hos barn under 15 år i 2005.

Tallet antas å øke til 24 400 nye tilfeller i 2020.

Dette omfatter Europa minus Russland og enkelte andre østeuropeiske land, som det mangler gode data for.

Det er store forskjeller mellom ulike deler av Europa når det gjelder type 1-diabetes. Finland har høyest forekomst, påpeker Geir Aamodt, også han forsker ved Folkehelseinstituttet.

Også Norge og de andre nordiske landene ligger høyt.

Forsker Geir Aamodt ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkehelseinstituttet)
Forsker Geir Aamodt ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Folkehelseinstituttet)

Funnene i den nye europeiske studien passer godt inn med tall for Norge. Norske forskere publiserte i 2007 tall som viser en økning på 30 prosent i Norge over en periode på 15 år.

På tross av økningen understreker forskerne at type 1-diabetes fortsatt ikke er noen vanlig sykdom.

- Sjansen for at barn under 15 år skal få type 1-diabetes er grovt regnet en halv prosent, sier Stene og Aamodt.

Vokser i øst

I motsetning til land i Norden og resten av Vest-Europa ligger land som Romania og Polen svært lavt. I hele Sentral- og Øst-Europa vokser imidlertid type 1-diabetes nå mye raskere enn i andre deler av Europa.

Dette er land som har hatt en rask levestandardutvikling og i stigende grad blir eksponert for livsstilsfaktorer som tidligere var forbeholdt Vest-Europa.

Stene og Aamodt sier at det kan være en mulighet for feilregistrering i enkelte land, men de mener at sannsynligheten for dette er liten.

Det mest sannsynlige er at type 1-diabetes faktisk har langt mindre utbredelse i øst enn i resten av Europa.

Funn fra andre deler av verden, som Sør-Amerika, samsvarer med at økt forekomst av type 1-diabetes kan være knyttet til økt levestandard og økt brutto nasjonalprodukt.

Ulike hypoteser

Flere hypoteser er lansert – som raskere vekst hos barn og at infeksjoner tidlig i barndommen kan spille en rolle.

- Det er holdepunkter for at noen virusinfeksjoner kan øke risikoen for type 1-diabetes, mens andre kan redusere risikoen. Ernæring og kosthold kan også spille inn, sier Stene, men legger til at man foreløpig vet for lite om disse faktorene.

Den europeiske undersøkelsen omfatter også tall fra Norge, gjennom Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes, som drives av Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Øker risiko

De europeiske tallene viser en raskere økning i den yngste aldersgruppen under fem år.

Økt forekomst av type 1-diabetes hos de aller yngste setter helsevesenet på nye utfordringer, blant annet ved at sykdommen ofte har mer akutte symptomer hos de aller yngste.

Det er også en økende risiko for komplikasjoner jo lenger man lever med diabetes som voksen.

- Type 1-diabetes er en alvorlig tilstand. Mange år med sykdommen øker faren for komplikasjoner. Samtidig er den en stadig forbedring i behandlingen, sier Stene.

Referanse:

Christopher C. Patterson, Gisela D. Dahlquist, Eva Gyürüs, Anders Green, Gyula Soltész, the EURODIAB Study Group: Incidence trends for childhood type 1 diabetes in Europe during 1989-2003 and predicted new cases 2005-20: a multicentre prospective registration study, The Lancet, Early Online Publication, 28. mai 2009. doi:10.1016/S0140-6736(09)60568-7.

Powered by Labrador CMS