Å holde blodsukkeret stabilt er en stor del av det å leve med diabetes, her sees en lege som tar en blodsukkerprøve. (Illustrasjonsfoto: Proxima Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
Å holde blodsukkeret stabilt er en stor del av det å leve med diabetes, her sees en lege som tar en blodsukkerprøve. (Illustrasjonsfoto: Proxima Studio / Shutterstock / NTB scanpix)

Ny oppdagelse gjør at diabetes kan oppdages raskere

Diabetes 1 oppdages ofte alt for sent. Nå har amerikanske forskere funnet et nytt stoff som kan vise at sykdommen er i gang.

Publisert

Når du har diabetes 1 dreper kroppens immunceller de cellene som lager insulin i bukspyttkjertelen. Disse cellene begynner å dø lenge før du får diabetes 1. Det er viktig å oppdage sykdommen raskt fordi den kan føre til skader på øynene og nyrene.

I dag er det få tester som kan si om du er i ferd med å utvikle diabetes 1 og hvor stor celledøden er. Det ville et amerikansk forskerteam ved universitetet i Alabama gjøre noe med. De valgte å se etter mulige spor i blodet, det forskerne kaller biomarkører.

– Da vi så de slående resultatene av disse eksperimentene visste vi at vi var inne på noe, sier Aneth Shalev, hovedforskeren bak studien. (Foto: University of Alabama at Birmingham)
– Da vi så de slående resultatene av disse eksperimentene visste vi at vi var inne på noe, sier Aneth Shalev, hovedforskeren bak studien. (Foto: University of Alabama at Birmingham)

Små molekyler varsler celledød

Forskning.no har snakket med en av forskerne bak studien, Anath Shalev. Forskerne hadde en teori de testet ut steg for steg. I tidligere studier hadde de funnet ut at et lite molekyl kalt miR-204 frigjordes fra døende betaceller, altså cellene som produserer insulin.

– Vi antok at dette molekylet frigjøres fra døende betaceller og at målinger av det i blodet kunne være den beste målemetoden for å påvise betacelledøden ved diabetes 1, sier Shalev, som er professor ved University of Alabama at Birmingham i USA.

Forskerne skriver i studien at de testet både insulinproduserende celler og betaceller. De fant da ut at det var en markant økning av biomarkøren miR-204 i prøver fra døende betaceller.

– Ifølge artikkelen kan forskerne da måle nivået av miR-204 og dermed kunne si til personen at ja, du har en pågående skade og betacelledød i bukspyttkjertelen, sier Lars Krogvold. Han er barnelege og forsker ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og har ikke vært med på studien.

Han forteller at forskere tidligere har manglet måter å måle betacelledøden som foregår ved type 1 diabetes.

Stoff i blodet kunne forutsi diabetes type 1 hos mus

Forskerne behandlet musene med et middel som førte til at cellene døde og de målte deretter mengden miR-204 i museblodet. Da fant de ut at musene hadde en økning av molekylet i blodet og at musene fikk diabetes 1 av behandlingen.

Derfor gikk forskerne i gang med å teste blodprøver fra pasienter med diabetes 1 og sammenligne disse med blodprøver fra folk som ikke har diabetes.

– Da vi så de slående resultatene av disse eksperimentene visste vi at vi var inne på noe og vi gjennomførte derfor de andre studiene i forskjellige pasientgrupper, sier Shalev.

En behandling som brukes for å behandle visse typer diabetes 1 er å sette inn klynger med celler som produserer insulin inn i bukspyttkjertelen. Denne prosessen fører ofte til en økt celledød. De som fikk friske celler satt inn, fikk også en økning av stoffet i blodet. Denne steg med 40 prosent 20 minutter etter transplantasjonen.

Dermed konkluderte forskerne med at dette stoffet i blodet varsler om celledøden i bukspyttkjertelen. Dette kan kanskje brukes til å se på utviklingen av diabetes 1.

Kan gi en raskere diabetes 1 diagnostisering

Forskerne så på blodprøver fra nydiagnostiserte og de som hadde hatt diabetes 1 i flere måneder og år. Det var mest av dette molekylet i startfasen av sykdommen. De testet også blodprøver av folk som var i risikosonen for å utvikle diabetes 1 eller hadde diabetes 2.

Det var en økning av molekylet hos de med diabetes 1 eller var i risikosonen for å få sykdommen. Denne ble ikke funnet hos de med diabetes 2.

Shalev forteller at disse resultatene var som forventet basert på det de tidligere hadde lært om biomarkøren

– Men det faktum at nivåene av miR-204 også var sterkt opphøyet selv før sykdomsutbruddet hos de som var i risikogruppen for å utvikle diabetes 1 var overraskende og spennende.

Shalev forteller at det foregår en utprøving av nye forebyggende behandlinger. Det er er kritisk å kunne avgjøre hvem som er i størst fare for å utvikle diabetes 1 og dermed burde behandles med en gang, ifølge forskeren.

– Vi jobber videre med å teste ut andre biomarkører og for å finne den mest passende «signaturen» som gir innsikt i aspektene autoimmunitet, inflammasjon, betacelledysfunskjon og celledød, avslutter Shalev.

Kan se på effekten av forebyggende behandling

Lars Krogvold ved Universitetet i Oslo, tror biomarkøren kan bidra til at type 1 diabetes blir diagnostisert tidligere hos personer med prediabetes 1. Han understreker at markøren vil ha størst betydning for forskere som gjør forebyggende studier.

– Ved å måle mengden av miR-204 i blodet vil vi kunne følge med om den forebyggende behandlingen fungerer, sier han.

Krogvold og kollegaer gjennomfører for tiden en studie der barn og unge med nyoppdaget diabetes 1 får antiviral behandling. Håpet er at behandlingen skal beskytte de insulinproduserende cellene og dermed bevare egenproduksjonen av insulin.

– Vi kunne benyttet miR-204 som en markør på om behandlingen vi gir beskytter betacellene slik vi håper på, avslutter han.

Referanse:

Anath Shalev mfl «Serum miR-204 is an early biomarker of type 1 diabetes-associated pancreatic beta-cell loss » American Journal of Physiology, august 2019, DOI: 10.1152/ajpendo.00122.2019 Sammendrag