Kan diabetes 2 kureres med kosthold?

Noen mener at en karbohydratfattig diett kan kurere type 2-diabetes, mens norske helsemyndigheter holder fast på mye karbohydrater og lite fett. Kanskje er løsningen begge deler.

Publisert
Steinalderkost er sunt for overvektige, viser en ny undersøkelse. Kostholdet reduserer fettet i blodet og dermed risikoen for utvikling av hjerte/kar-sykdommer. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
Steinalderkost er sunt for overvektige, viser en ny undersøkelse. Kostholdet reduserer fettet i blodet og dermed risikoen for utvikling av hjerte/kar-sykdommer. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Slik virker diabetes 2

Diabetes type 2 er en tilstand hvor kroppen får problemer med å håndtere noe den egentlig er bygd for å omsette: sukkeret glukose.

Når tarmen fordøyer mat, brytes karbohydratene i maten ned til glukosesukker, som tas opp i blodet. Glukosen er et drivstoff som cellene i kroppen trenger for å virke. Men sukkeret finner ikke automatisk veien fra blodet og inn i cellene.

For at celler i muskler og organer skal kunne ta opp glukose, trengs hormonet insulin, som kroppen i utgangspunktet selv produserer i riktig mengde.

Insulinet får cellene til å åpne seg og hente sukkeret ut fra blodet. Men hos mennesker som er i ferd med å utvikle diabetes 2, begynner prosessen å slarke.
I de fleste tilfellene blir cellene i kroppen gradvis mindre følsomme overfor insulin – de utvikler insulinresistens. Dermed må kroppen produsere stadig mer insulin for å få sukkeret ut av blodet.

Til slutt blir det umulig å regulere blodsukkernivåene. Cellene sulter, mens blodet inneholder altfor høye nivåer av glukose. Det er dette som kalles diabetes 2.

Mange har nok sett oppslagene i aviser eller ukeblader:

En smilende eks-diabetiker bak en kjempetallerken full av kjøtt, saus og grønnsaker. Etter at pasienten kuttet ut det meste av potetene, pastaen og brødet er alt blitt bedre:

Blodsukkeret er lavere og mer stabilt og han har til og med kunnet slutte med insulinbehandling.

Samtidig holder norske helsemyndigheter fast på anbefalinger om et diabeteskosthold med lite fett og et relativt høyt inntak av karbohydrater (45–60 prosent).

Noen avskriver suksessfortellingene som mediehysteri, eller i høyden en positiv bivirkning av at pasientene har gått ned i vekt.

Men er dette bare et mediefyrt blaff av lavkarbofeber?

Det finnes også anerkjente fagfolk som stiller spørsmål ved det offisielle synet på diabetesdiett, og forskning som antyder at en karbohydratfattig kost kan gi gode resultater.

Fikser ikke sukker

Ideen om å behandle diabetes 2-pasienter med en karbohydratredusert kost springer ut fra teoretisk forståelse av sykdommen selv.

Diabetes type 2 er en tilstand hvor kroppen får problemer med å håndtere sukkeret glukose.

Når vi spiser mat som inneholder karbohydrater, brytes disse stoffene ned til glukose, som tas opp i blodet. Så skiller kroppen ut hormonet insulin som åpner opp cellene i kroppen, slik at de kan ta til seg glukosen.

 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Men hos mennesker som utvikler diabetes 2 blir cellene gradvis mindre følsomme overfor insulin – de utvikler insulinresistens. Kroppen prøver å kompensere ved å lage stadig mer insulin, men til slutt klarer den ikke å holde tritt.

Cellene forblir lukkede og sultne, mens blodet inneholder altfor høye nivåer av glukose. Det er dette som kalles diabetes 2. (Se mer i faktaboks)

Hjerteproblemer

Sykdommen er forbundet med en hel haug komplikasjoner – helseproblemer som i stor grad er forårsaket av det dårlig kontrollerte blodsukkeret. Over tid kan pasienten få skader på blodårer, nerver og indre organer.

Et av de største problemene er at diabetikere har opptil fem ganger så høy risiko for hjerte-og karsykdom, sammenlignet med resten av befolkningen. Mye av grunnen er skader som følger med høyt blodsukker, skriver britiske helsemyndigheter.

Derfor er det stor enighet om at det er viktig å få kontroll over blodsukkernivåene.

Men så er det slutt på idyllen.

Det er nemlig på dette punktet at noen trekker følgende slutning: Dersom vi kontrollerer blodsukkeret ved å kutte karbohydrater i kosten, vil problemene mer eller mindre forsvinne.

Ingen symptomer uten karbohydrater

Siden det nettopp er karbohydratene i maten som gir økning i blodsukkeret, kan man redusere denne stigningen dramatisk ved å fortære færre karbohydrater i hvert måltid.

- Symptomene på diabetes 2 kan fjernes ved å spise mindre karbohydrater. Da unngår du også de skadelige komplikasjonene ved sykdommen, sier Birger Svihus, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Han mener dagens råd til mennesker med diabetes er mer til skade enn til gagn. 

- Det å anbefale folk å fortsette med et kosthold hvor 50 til 60 prosent av energien kommer fra karbohydrater, mens man kompenserer med å ta insulin, er en av våre største helsepolitiske skandaler. Det er en giganttabbe, sier Svihus.

Feil i kroppen

Arne T. Høstmark, professor emeritus ved Avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, vil ikke trekke det så langt. Men han er enig i prinsippet:

- Mange, kanskje alle, med diabetes 2 vil nok kunne bli bedre hvis de begrenser mengden karbohydrater i hvert måltid, og passer på å spise langsomme karbohydrater, sier han.

 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

- Når man skal behandle sykdommen kan det være lurt å se på hvordan menneskenes stoffskifte er skrudd sammen.

- Generelt er menneskene altså godt tilpasset et kosthold med mye karbohydrater, men hos folk med diabetes er det noe som er feil med kroppens håndtering av glukose. En del behandlere har nok erfaring med at et karbohydratredusert kosthold kan virke bra.

Slående effekt

En av de som har slik erfaring, er Ingvild Felling Meyer, lege ved 4M-klinikken i Oslo. Hun mener også at for høyt blodsukker som følge av karbohydratrik kost er det største problemet for mennesker med diabetes 2.

- De som ikke forfekter dette har misforstått menneskets fysiologi, sier hun.

Felling  Meyer mener at hun har sett svært gode resultater når pasientene hennes har redusert karbohydratinntaket til mellom 50 og 150 gram om dagen.

- Effekten er slående.

Hun forteller at de har klart å snu den negative utviklinga hos folk som er på vei til å få diabetes.

- Vi har redusert vekta hos diabetespasienter. Vi har fått dem over på redusert insulinbehandling og noen har kunnet slutte helt med å ta insulin. Og vi ser bedre verdier på både blodsukker og fettstoffer i blodet, sier hun. 

Flere etablerte ernæringseksperter mener imidlertid det er feil å fokusere så mye på blodsukkeret.

Forenklet tilnærming

Svein Olav Kolset, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er ikke enig i at lavkarbo-kost er noen mirakelkur for folk med diabetes

- Det ikke faglig grunnlag for å si det.

- Det er viktig å få ned blodsukkeret, men det må gjøres sammen med vektreduksjon og økning i fysisk aktivitet. Det er overvekt og insulinresistens som er det store problemet hos mennesker med diabetes 2.

- Går man ned i vekt eller øker aktiviteten får man økt insulinfølsomhet og deretter bedre blodsukkerregulering.

Kolset mener noen har sett seg blinde på blodsukker, mens problemet i virkeligheten er mye mer sammensatt. 

- De ser med kikkertsikte på kompleks biologi. Det å henge seg ensidig opp i karbohydrater er rett og slett useriøst.

- Et høyt inntak av komplekse karbohydrater og et lavt inntak av sukker er et godt grunnlag for god helse og har støtte i en meget stor mengde data.

Viktige fiber og grønsaker

Anne Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog ved Oslo Universitetssykehus Aker, mener også at det er mye mer enn blodsukkeret som spiller inn på problemene knyttet til diabetes 2.

- Risikoen for hjerte- og karsykdommer er også i stor grad påvirket av blodtrykk og fettstoffer i blodet. Dermed er det ikke bra med et kosthold med for mye proteiner og mettet fett.

Aas og Kolset mener det er flere grunner til å anbefale relativt mye karbohydrater til folk med diabetes.

Kutt i karbohydratene føre til at man spiser mer usunt fett. I tillegg inneholder mange matvarer med langsomme karbohydrater også stoffer som er forbundet med gode effekter på helsa.

Kornfiber reduserer for eksempel risikoen for hjerte- og karsykdommer. Og frukt og grønnsaker – som nesten bare består av karbohydrater – er forbundet med mange positive helseeffekter.

Tveegget insulin

Flere ernæringsfysiologer mener altså at det er en bedre løsning å beholde karbohydratene, og heller regulere blodsukkeret med medisiner.

Det bør ikke være noe mål i seg selv å slutte å ta insulin, mener ernæringsfysiolog Ingrid Løvold Mostad ved St. Olavs Hospital, som selv har veiledet personer med diabetes i en årrekke.

- Noen ser på insulin som den store, stygge ulven, men det er ikke noe problem å bruke mer insulin ved behov, slik friske produserer mer insulin når de trenger det, sier hun.

- Insulin er et livgivende hormon som bygger opp kroppen. Økt fysisk aktivitet vil dessuten øke følsomheten for insulin.

 (Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

Men insulinbehandling er også knyttet til trøbbel, mener andre.

Mange av pasientene har ofte allerede mye insulin i blodet, fordi kroppen selv prøver å få de insulinresistente cellene til å reagere. Når disse menneskene tar insulinsprøyter i tillegg, kan nivåene bli enda høyere.

Et slikt høyt innhold av insulin gjør det lettere å legge på seg. Mer overvekt kan igjen bidra til at cellene i kroppen blir enda mindre følsomme overfor insulin, og slik kan man komme inn i en ond sirkel.

I tillegg kan høye insulinnivåer øke blodtrykket, og dermed bidra til større risiko for hjerte og karsykdommer.

Disse problemene vil man unngå med en karbohydratredusert diett, argumenterer Svihus og Felling Meyer. De mener et slikt kosthold heller ikke betyr noen mangel på fiber og grønnsaker.

Man behøver ikke gå over til noe ekstremt lavkarbo-regime for å bekjempe diabetes 2, sier de. En diett med 50 til 150 gram karbohydrater om dagen gir rom for omtrent så mye grønnsaker du orker, og kanskje et par skiver helgrovt brød attpå.

Er det da noen grunn til å styre unna et kosthold med relativt lite karbohydrater?

Dessverre er det vanskelig å finne entydige svar i forskningen på feltet.

Ingen konklusjoner

Utfordringen er at det er gjort få lange studier på virkningen av et moderat lav-karbo-kosthold for mennesker med diabetes.

Dermed har vi lite sikker kunnskap om hvordan en slik diett vil påvirke kroppen over år og tiår.

Flere store oppsummeringer av forskning gir ingen klare konklusjoner, verken om lite eller mye karbohydrater i diabeteskost. 

En grundig gjennomgang av studiene i den svært prestisjetunge Cochrane-databasen konkluderte for eksempel med at det ikke finnes nok høykvalitetsdata til å si noe om hvilket kosthold som er beste for diabetes 2-pasienter.

Likevel finnes det noe vitenskapelig belegg for å mene at diabetikere kan ha fordel av færre karbohydrater i kosten.

Lovende fra kortere studier

Noen undersøkelser med tidsspenn fra noen måneder til noen få år antyder at dietter med relativt lite karbohydrater gir bedre kontroll over blodsukkeret og mindre insulinresistens, uten at nivåene av farlige fettstoffer i blodet øker.

Flere forskere, blant annet Kolset fra UiO, mener imidlertid at disse resultatene først og fremst skyldes de positive virkningene av at deltagerne i studiene går ned i vekt.

Og i noen av undersøkelser er det ganske riktig umulig å si om forbedringene skyldes vektnedgang eller selve dietten. Men andre studier peker mot at kosten kan gi resultater selv uten slanking.

I en forskningsoppsummering fra 2005 konkluderer Surender K. Arora og Samy I. McFarlane med at en karbohydratredusert kost antagelig gir bedre resultater.

Og i 2010 skrev Kevin J. Acheson at stadig mer peker mot at det å redusere karbohydrater og øke umettet fett og/eller proteiner i kosten kan hjelpe diabetikere til å bli slankere, samtidig som insulinsensitiviteten og glukosetoleransen øker.

Han mener i tillegg at en slik diett forbedrer risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, ofte uavhengig av om pasienten går ned i vekt.

Og akkurat dette punktet er viktig. En av grunnene til at mange har vært skeptiske til karbohydratfattige dietter, er nemlig frykten for at mer mettet fett i kosten skal øke den allerede høye risikoen for hjertetrøbbel.

Fett er kanskje ikke så farlig

- Hovedgrunnen til at vi har lagt vekt på en lav-fettstrategi ved diabetes er først og fremst at vi i vår kosttradisjon har hatt aller mest mettet fett i kosten, sier Aas ved OUS.

Skulle man kutte på mettet fett for å forebygge hjerte- og karsykdom betydde det for de fleste nordmenn et kutt i total fettinntak fordi vi verken hadde tradisjon for eller tilgang til matvarer rike på umettet fett.

I dag finnes det imidlertid mange slike varer på markedet. Og mye forskning antyder at det å bytte ut noen av karbohydratene i kosten med umettet fett snarere bedrer enn forverrer nivåene av gode og dårlige fettstoffer i blodet.

Nå som fettbekymringa blekner, vokser en karbohydratredusert diett fram som en fornuftig – ja, kanskje den beste – strategien for å behandle diabetes type 2, skrev Richard D. Feinmann i en oppsummeringsartikkel i 2008.

Likevel er mange fortsatt uenige. Ikke minst fordi det er naturlig å anta at fett er fetende.

Må unngå overvekt

Siden nettopp overvekt og fedme både kan utløse og forverre diabetes 2, anbefaler helsepersonellet i dag å kutte fettet fra kosten.

Fedme er et økende problem, og forårsaker blant annet diabetes. (Foto: Colourbox)
Fedme er et økende problem, og forårsaker blant annet diabetes. (Foto: Colourbox)

Det finnes mange studier som viser at en lav-karbo-diett kan gi gode slankeresultater på kort sikt, men det er mye mer usikkert om et slikt kosthold kan holde vekta nede på sikt.

Derimot finnes det svært mye dokumentasjon på at et fettfattig kosthold kan hjelpe deg både med å redusere vekta og å holde den nede, sier Kolset fra UiO.

- Man kan slanke seg på mange måter, men det mest effektive er å kombinere en mager diett med mye fysisk aktivitet.

Problemet er likevel at svært få diabetikere i praksis greier å legge om kosten og redusere vekta på denne måten.

Kolset mener at det i mange tilfeller nesten dreier seg om en form for matavhengighet, og det å skifte til og holde på en mager og plantebasert kost kan være svært vanskelig for mange.

Da kan det kanskje virke fristende med en diett som tillater mer fett og proteiner.

På den annen side kan det nok være like vanskelig å holde seg til et lavkarbo-kosthold.

Mange kjernematvarer i den norske kosten inneholder relativt mye karbohydrater, og det kan være både en gastronomisk og en sosial utfordring å unngå dem.

Dette er faktisk også noe av grunnen til at mange ernæringseksperter anbefaler mye karbohydratrike matvarer, forteller Aas fra UiO.

- Denne typen varer har en sterk plass i vår tradisjon, og vi skal gi råd det er mulig å leve etter. Hvis det ikke er veldig gode grunner for å kutte dem ut, gir vi ikke råd om det heller.

Flere løsninger

Svihus fra UMB vil heller ikke nekte for at det kan være vanskelig å leve med lite karbohydrater.

- Å vesentlig redusere inntaket av karbohydrater krever radikale endringer i kostholdet. Det er ikke nødvendigvis realistisk at alle diabetikere skal klare en slik omlegging, sier han.

- Men å si at en karbohydratredusert diett ikke virker, er noe helt annet. Medisinene er mindre effektive enn kostholdsendringer, og folk må få tilgang til den kunnskapen, sier Svihus.

Og med det er vi muligens i ferd med å komme til en slags konklusjon: Kanskje handler dette mye mer om individuell tilpasning enn debatten gjenspeiler.

Kanskje finnes det ikke én løsning for alle diabetikerne der ute, men flere, ganske forskjellige muligheter?

Viktig å se på hva folk liker

Det var i hvert fall en forsiktig konklusjon i en stor gjennomgang av forskning i 2012.

Også Aas fra OUS har tro på flere løsninger:

- Det er mange veier til Rom og vi må prøve å hjelpe den enkelte å finne den veien som passer for dem, sier hun.

- Du kan sette sammen et sunt kosthold på mange ulike måter. Men det krever at du vet en del om ulike varer.

Du kan spise en god, mager og karbohydratrik diett full av matvarer med langsomme karbohydrater, fiber og massevis av grønnsaker og frukt.

På den annen side kan du også sette sammen en sunn lav-karbo-kost med hauger av grønnsaker, noen få helgrove kornvarer, kjøtt, og umettet fett fra nøtter, fisk og planteoljer.

- Det er kanskje viktigst å finne ut hva folk liker å spise, og så sette dietten sammen med det i tankene, sier Aas.

Og så minner hun om at et av de viktigste poengene ofte blir glemt i diskusjonene rundt lav-fett eller lav-karbo:

De fleste med diabetes 2 må rett og slett spise mindre, uansett hva slags kost de sverger til.

 Referanser og lenker:

Oppsummeringesstudier:

M. L. Wheeler et al., Macronutrients, Food Groups, and Eating Patterns in the Management of Diabetes, Diabetes Care, A systematic review of the literature, 2010,
februar 2012, vol. 35 nr. 2, s. 434-445.

L. Nield, Dietary advice for treatment of type 2 diabetes mellitus in adults, The Cochrane Library, 2009.

M. J. Franz et al., The evidence for medical nutrition therapy for type 1 and type 2 diabetes in adults, Journal of the American Dietetic Association, 2010, vol. 110, nr. 12, 2010.

S. Ben-Avraham, I. Harman-Boehm, D. Schwarzfuchs, I. Shai, Dietary strategies for patients with type 2 diabetes in the era of multi-approaches; review and results from the Dietary Intervention Randomized Controlled Trial (DIRECT), Diabetes Research and Clinical Practice, 2008.

K. J. Acheson, Carbohydrate for weight and metabolic control: where do we stand?, Nutrition, 2010, vol. 26, nr. 2, s. 141-5.

S. K. Arora & S. I. McFarlane, The case for low carbohydrate diets in diabetes management, Nutrition & Metabolism 2005, vol. 2 nr. 16.

R. D. Feinman, J. S. Volek, Carbohydrate restriction as the default treatment for type 2 diabetes and metabolic syndrome, Scandinavian Cardiovascular Journal, 2008, vol. 42, nr. 4, s. 256-63.

J. Lindblom, K. Asplund, Kost vid diabetes – starka åsikter men svag kunskap, Läkartidningen, 2010, vol. 107, nr. 45, s. 2806-2809.

F. F. Samaha, G. D. Foster, A. P. Makris, Low-carbohydrate diets, obesity, and metabolic risk factors for cardiovascular disease, Current Atherosclerosis Reports, 2007, vol. 9, nr. 6, s. 441-447.

Noen korte lav-karbo-studier

J. V. Nielsen & E. Joensson, Low-carbohydrate diet in type 2 diabetes. Stable improvement of bodyweight and glycemic control during 22 months follow-up, Nutrition and Metabolism, 2006, vol. 3, nr. 22.

J. V. Nielsen & E. Joensson, Low-carbohydrate diet in type 2 diabetes: stable improvement of bodyweight and glycemic control during 44 months follow-up, Nutrition and Metabolism, 2008, vol. 5, nr. 14.

H. Guldbrand et al., In type 2 diabetes, randomisation to advice to follow a low-carbohydrate diet transiently improves glycaemic control compared with advice to follow a low-fat diet producing a similar weight loss, Diabetologia, 2012, vol. 55, nr. 8, s. 2118-2127.

Fett og hjerte- og karsykdommer:

L. Hooper et al., Reduced or modified dietary fat for preventing cardiovascular disease, The Cochrane Library, 16. mai 2012.

Kostholdsråd til diabetikere:

Helsedirektoratet, Diabetes, forebygging, diagnostikk og behandling.

Helsedirektoratet, Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer, 2011.

Diabetes UK, Evidence-based nutrition guidelines for the prevention and management of diabetes, 2011. 

Diabetes UK, Position statements: Low-carbohydrate diets for people with Type 2 diabetes, 2011.