Immunforsvaret er i en hårfin balanse som legene må være forsiktige med å forstyrre. Selv om resultatene i den nye studien er lovende, kan det i teorien være en risiko for å utvikle kreft på grunn av behandlingen, mener en dansk forsker.  (Illustrasjon: Shutterstock)
Immunforsvaret er i en hårfin balanse som legene må være forsiktige med å forstyrre. Selv om resultatene i den nye studien er lovende, kan det i teorien være en risiko for å utvikle kreft på grunn av behandlingen, mener en dansk forsker. (Illustrasjon: Shutterstock)

Immunforsvaret kan selv stanse type 1-diabetes

Amerikanske forskere kan ha funnet en måte å stanse nyoppdaget type 1-diabetes.

Publisert

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom som rammer om lag en prosent av befolkningen. Tallet er imidlertid stigende, uten at forskerne kan si hvorfor.

Sykdommen blir typisk oppdaget når man er barn.

Har man type 1-diabetes, ødelegger immunforsvaret betaceller i bukspyttkjertelen, og til slutt kan man ikke produsere hormonet insulin selv. Personer med sykdommen må hele livet få innsprøytinger med insulin for å styre blodsukkernivået.

Mange pasienter får problemer med synet fordi blodkar i øyet går i stykker. I verste fall de bli blinde. Man kan også oppleve nyresvikt, og det er større risiko for å få amputert for eksempel tær på grunn av dårlig blodomløp.

Kilde: Diabetesforeningen diabetes.dk

Ved å hjelpe de cellene i kroppens immunforsvar som beskytter de insulinproduserende cellene, betacellene, er det kanskje mulig å bremse utviklingen type 1-diabetes.

Det viser en ny amerikansk studie som er publisert i tidsskriftet Science Translational Medicine.

– Det er veldig dyktige folk som har utført studien, og dette vil kanskje føre til en metode som kan forsinke sykdommen, sier Karsten Buschard, professor ved Bartholi-instituttet ved Rigshospitalet og Københavns Universitet.

Henrik Bindesbøl Mortensen, som er professor ved institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet, er også begeistret.

– Denne forskergruppen ligger langt fremme når det gjelder immunbehandling og diabetes. Når Jeffery Bluestone er førsteforfatter, så vet man at det er interessant. Vi skulle gjerne ha utført en slik studie selv, sier han.

Immunforsvar dreper insulinceller

Type 1-diabetes er en såkalt autoimmun sykdom. Den oppstår fordi T-celler i immunforsvaret ved en feil dreper betacellene i bukspyttkjertelen. Betacellene produserer hormonet insulin, som regulerer sukkerbalansen i blodet.

– Type 1-diabetikere har gode T-celler. Det er i utgangspunktet bra, men her er de litt for aggressive, påpeker Karsten Buschard.

Han forsker til daglig på de forskjellige immuncellenes rolle på utviklingen av type 1-diabetes, og i 1980 var han med på å gjennomføre den første studien av hvordan reguleringen av immuncellene er hemmet hos personer med type 1-diabetes.

For at T-cellene ikke skal angripe kroppens friske celler, er de regulert av T-regulatorcellene. Disse cellene ser ut til å være mindre aktive hos personer med type 1-diabetes.

Illustrasjon 1 viser at regulatorcellene ikke er effektive nok. På illustrasjon 3 er de blitt dyrket opp og kan nå stanse T-cellene.  (Foto: (Illustrasjon: Mette Friis Mikkelsen) )
Illustrasjon 1 viser at regulatorcellene ikke er effektive nok. På illustrasjon 3 er de blitt dyrket opp og kan nå stanse T-cellene. (Foto: (Illustrasjon: Mette Friis Mikkelsen) )

– Det er like viktig å stoppe immunforsvaret som å starte det, forklarer Karsten Buschard.

Må stanse seg selv

I den nye studien hentet forskerne ut T-regulatorceller fra 14 pasienter med nyoppdaget type 1-diabetes. Cellene ble deretter aktivert ved hjelp av signalstoffet interleukin 2.

En stor mengde aktiverte regulatorceller ble deretter dyrket fram i et laboratorium, og deretter ble de sprøytet inn i blodet på pasientene igjen. Et år etter hadde pasientene fortsatt en økt mengde regulatorceller og tilsynelatende ingen bivirkninger.

Studien viser dessuten at ødeleggelsen av betacellene forsinkes, noe som er et stort skritt i riktig retning, mener Henrik Bindesbøl Mortensen.

– Det ser ut til at de insulinproduserende cellene ikke blir drept. Og det nesten tre år etter pasientene hadde fått flere regulatorceller. Det tyder på klinisk relevans, understreker han.

Når betacellene har blitt ødelagt, kan ikke kroppen overføre sukker fra blodet og til cellene.  (Foto: (Illustrasjon: Shutterstock))
Når betacellene har blitt ødelagt, kan ikke kroppen overføre sukker fra blodet og til cellene. (Foto: (Illustrasjon: Shutterstock))

Dermed kan pasientene selv produsere noe insulin, og det vil ifølge Mortensen gjøre det lettere å sikre et normalt blodsukkernivå, noe som igjen gir færre følgesykdommer i øyne, nyrer og nerver.

Immunforsvar i balanse

Immunforsvaret er alltid i en hårfin balanse, og det kan være farlig å forstyrre det.

T-cellenes rolle i immunforsvaret er å gjenkjenne fiender som kan være skadelige for oss og drepe dem raskest mulig.

Dessuten skal de holde øye med at kroppens egne celler ikke begynner å oppføre seg annerledes, noe som kan bli farlig for oss. Det skjer for eksempel når en celle begynner å dele seg uhemmet, for eksempel ved kreft. Da vil den normalt bli oppdaget av T-celler og tilintetgjort.

Kan øke risiko for kreft

Derfor er det viktig at regulatorcellene ikke blir for dominerende, for det vil hindre T-celler i å oppdage og drepe kreftceller.

–  Vi vet at folk som har fått hjertetransplantasjon, som får immunhemmende medisiner for å unngå at det nye vevet blir angrepet av immunforsvaret, har økt forekomst av kreft. Det samme kan være et problem med denne nye behandlingen, sier Karsten Buschard.

Han understreker imidlertid at dette er en mye mildere behandling, som ikke hemmer immunforsvaret i samme grad.

Henrik Bindesbøl Mortensen er enig i at det er en mulighet for økt risikoen for kreft. Han er imidlertid mer bekymret for om pasientene vil ha større risiko for vanlige infeksjoner.

– Det er det ikke noe som tyder på foreløpig, men det det kreves flere forsøkspersoner for å være sikker, sier han.

Referanse:

Jeffrey A. Bluestone m.fl: Type 1 diabetes immunotherapy using polyclonal regulatory T cells. Science Translational Medicine, november 2015. DOI: 10.1126/scitranslmed.aad4134. Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.