Når Ronny Samuelsen kjører politibil med kolleger, sitter latteren løst. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Når Ronny Samuelsen kjører politibil med kolleger, sitter latteren løst. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Derfor ler politifolk på jobben

Stemningen er god, og politibilen fylles av fleip og vitser. Det er nødvendig for å klare den harde arbeidshverdagen, mener forsker.

Publisert

– Her prater vi om alvorlige hendelser, får ut frustrasjoner, men det er også mye humor, tull og tøys, sier Ronny Samuelsen.

Innsatslederen ved Ski politistasjon i Follo svinger inn på piketten, politiets pauserom.

Det er her fleipen mellom kollegene får størst spillerom. Det går i alt fra underbuksehumor og galgenhumor, til å le av hverandres feil.

– Vi tuller mye med hverandre, du må tåle en del når du jobber i politiet. Om noen har tabbet seg ut, blir det vennskapelig mobbing. Det er politihumor, sier Samuelsen.

– Men humor skaper samhold, trivsel og energi, noe jeg tror også fører til bedre resultater på jobben.

Takler følelser

Nettopp politifolk har behov for et sterkt samhold, mener lektor Rolf Granér ved Linnéuniversitetet i Växjö, Sverige, som har forsket på politihumor.

Politifolk må jobbe tett sammen og er ofte upopulære blant dem de møter. Det blir «oss mot dem».

– Humoren hjelper dem også med å takle følelser i en vanskelig arbeidshverdag, sier Granér.

I det nye tidsskriftet Nordisk politiforskning har han oppsummert egen og andres forskning på humorens funksjon blant politifolk.

Letter på trykket

– Politiet møter mye menneskelig lidelse. For å klare jobben, må de lette på trykket, sier han.

Det er også Ronny Samuelsens erfaring. Han har vært ute på mange skarpe oppdrag, som involverer våpen, drap og tragedier.

– Det er tøft mentalt, og vi trenger å avreagere, sier han.

– Når vi slapper av etter en spent situasjon, kommer humoren av seg selv. Det har jeg sett gang på gang.

Etterpå kan han ikke huske hva som har blitt sagt, bare at de har ledd sammen, og at det føles lettere å ta fatt igjen.

– Det er godt å le. Etter masse adrenalin er det en måte for kroppen å avreagere på, både fysisk og mentalt, sier han.

Kynisk språkbruk

Granér er opptatt av alvoret bak fleipen.

Humor er ikke bare moro i politiet, ifølge forsker Rolf Granér. Den har en alvorlig nyttefunksjon. (Foto: Michael Öhrman)
Humor er ikke bare moro i politiet, ifølge forsker Rolf Granér. Den har en alvorlig nyttefunksjon. (Foto: Michael Öhrman)

– All humor er situasjonsavhengig. Den sier noe om konteksten den framføres i, sier han.

Galgenhumor avdramatiserer tragiske hendelser. Som da en politimann fryktet at en informant hadde tatt livet av seg fordi det ble for vanskelig å snakke om traumatiske hendelser – og spøkte det bort med at det var «en ny politistrategi for å bli kvitt forbrytere».

En tørr, kynisk språkbruk er et følelsesmessig forsvar for å unngå å involvere seg for mye i elendigheten. Drepte blir omtalt med en tallkode, de som har ligget lenge og kan forventes å lukte vondt, får vedhenget «med kort dato».

Lignende humor kan også finnes hos for eksempel ambulansefolk og rettsmedisinere.

Må distansere seg

I andre yrker, som i psykiatrien, konfronteres også ansatte med lidelse. Men de griper inn til folks eget beste. Dermed blir de sterke reaksjonene fra dem som pågripes, lettere å forholde seg til. Politiet jobber ut fra en mer abstrakt samfunnsnytte, og må derfor distansere seg fra forbryterens reaksjoner.

– De vitser om dem de møter i arbeidet, enten det er den irriterende allmennheten eller dem de griper inn overfor. Det skaper en distanse, sier Granér.

– Det er nødvendig å distansere seg for å holde ut, men jeg er også bekymret for at distansen kan bli for stor og at en del politifolk mister evnen til empati med dem de møter.

En norsk studie antydet at folk som ringer inn til politiet av og til blir møtt med manglende empati.

Nedsettende om andre

Ofte går humoren til politiet ut over andre, ifølge Granér.

Kvinner, etniske minoriteter og andre grupper får gjennomgå. Alle typer kriminelle kan få sitt pass påskrevet. Også sjefer og kolleger er utsatt. Vitsing på kanten kan føre til samhold, men også utestengelse av kolleger eller krenkelser overfor arrestanter, der politiet er overmakten.

Den interne humoren kan nok til tider være ekskluderende, innrømmer Samuelsen.

– Om andre politifolk kommer bort til oss innsatsledere, er det sikkert ikke alltid så lett, sier han.

Men han vil ikke gå med på at de vitser på bekostning av grupper i samfunnet. Han ler av situasjoner, og noen ganger av enkeltmenneskene han møter.

– Vi ser jo så mye rart. Folk er morsomme og kan oppføre seg komisk. Om en kriminell har gjort noe himla dumt og er enig i det, kan vi le litt av det, sier han.

Overfor kolleger kan humoren være røffere.

Samuelsen kan godt si til en kvinnelig kollega at likestillingen er gått for langt når det viser seg at hun ikke kan lage mat. En betjent kan selv spøke med hudfargen sin, og kollegene følger opp med rasistiske vitser. Selv om ingen har noe mot verken kvinner eller minoriteter i politiet.

På piketten, pauserommet, kan politifolk senke skuldrene og hente seg inn før neste oppdrag. Ronny Samuelsen (t.v.) tuller med Espen Kristensen, som til vanlig jobber på politistasjonen i Askim. Kristensen innrømmer at Indre Østfold slenger med leppa om kollegene i Ski, men at det ikke er vondt ment. – Vi snakker også om dere – men det er ikke alltid så pent, parerer Samuelsen. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
På piketten, pauserommet, kan politifolk senke skuldrene og hente seg inn før neste oppdrag. Ronny Samuelsen (t.v.) tuller med Espen Kristensen, som til vanlig jobber på politistasjonen i Askim. Kristensen innrømmer at Indre Østfold slenger med leppa om kollegene i Ski, men at det ikke er vondt ment. – Vi snakker også om dere – men det er ikke alltid så pent, parerer Samuelsen. (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Mindre grovt nå

Vitser av seksuell karakter er det likevel få av, forteller Samuelsen. Han tror det skyldes både flere kvinner i politiet og at samfunnet har endret seg.

De siste årene har de groveste vitsene om kjønn og etnisitet blitt færre, mener Granér, i takt med at det har blitt flere kvinner og minoriteter i tjenesten.

Nykommere på politistasjonen får ikke lenger gjennomgå med rampestreker. Granér tror det kan skyldes at den strengt hierarkiske maktstrukturen er blitt borte.

Det finnes ikke mye forskning på humor blant politifolk, og Granér har ikke funnet noen studier fra Norge. Selv gjorde han sin siste undersøkelse på begynnelsen av 2000-tallet, men har observert og dokumentert en del gjennom undervisningen ved politiutdanningen og jevnlig kontakt med svensk politi.

– Da jeg gjorde min undersøkelse, kalte noen batong for trommestikke, underforstått at man slo mye med den. Jeg tror ikke det hadde vært akseptabelt i dag, sier Granér.

Den groveste spøken han selv har overhørt blant politifolk, var om den svenske statsministeren Olof Palme, som ble drept i 1986. Mange la ned blomster i gata der han ble myrdet, og det ble sagt at Palme var verdens beste gartner fordi han fikk en hel gate til å blomstre.

– Det var som om politiet skulle spøke med 22. juli i Norge. Det går jo ikke an, sier Granér.

Twitter-humor

I Norge er flere deler av politiet kjent for morsomheter. Operasjonssentralen i Oslo har 136 000 som følger dem på det sosiale nettstedet Twitter. En del av meldingene om hendelser er ment å få leserne til å humre.

«Storo: Vi fikk melding om pågående husbråk med kvinneskrik. Da vi kom fram fant vi et sykepleiervorspiel. Vi forlater stedet snart,» er et eksempel fra Oslo som ble tatt med i en bok der morsomhetene er samlet.

Meldingene er blitt populære, selv om noen har kritisert politiet for å gjøre narr av folk, ifølge Aftenposten.

Humor som redskap

Ronny Samuelsen opplever at humor er avvæpnende i møte med publikum. Du har kanskje sett det i den dokumentariske TV-serien «Nattpatruljen», der Samuelsen serverer morsomheter med makker Svein Walle. I én episode spøker de med at noen eldre personer med rullator har drukket, og de lar berusede festdeltakere på byen klå litt på de uniformerte.

– Når vi møter folk med et smil, senker de skuldrene. Humor kan også være et redskap for å roe en spent situasjon, sier Samuelsen.

Men det er en balansegang, han vil ikke risikere å støte noen eller bli oppfattet som uprofesjonell.

Denne humoren skiller seg fra den som foregår på kammeret, ifølge Granér.

Overfor publikum skal politifolk framstå som korrekte, selv om litt humor kan bidra til å vise en mer menneskelig og mindre truende side av politiet. Vitsene på Twitter er dermed svært forsiktige sammenlignet med tonen internt, forklarer Granér.

Rasisme og spøker om alvorlig kriminalitet ser vi aldri der.

– Det finnes en sterk norm om at den typen vitser er noe som skal skje bak scenen, sier han.

Noen ganger må Ronny Samuelsen le av situasjonene han kommer opp i. Folk sier mye rart. Fra TV-dokumentaren «Nattpatruljen», der Samuelsen er på oppdrag med makker Svein Walle. (Video: MAX/YouTube)

Motstand mot ledelsen

Humoren kan også brukes for å sette kolleger på plass på en ufarlig måte, eller for å teste grensene i det hierarkiske systemet.

– Hvis jeg mener sjefen har gjort noe feil, har jeg sagt fra på en måte som kan oppfattes som en spøk, slik at jeg har en retrettmulighet. Men jeg mener å gi et lite stikk, sier Samuelsen.

Selv lovens lange arm følger ikke alltid reglene. Malin Wieslander ved Karlstads universitet har nylig tatt doktorgraden om mangfold i politiet. Hun fant blant annet at politifolk uttrykker motstand mot politiets felles verdier. Verdiene ble formulert i 2009, omtrent samtidig med at det svenske politiet ble anklaget for å være rasistiske.

En del politifolk ser kjerneverdiene om ansvarlighet og respekt for alle mennesker som påtvunget ovenfra og et uttrykk for en overfladisk politisk korrekthet. Seg imellom har de tatt i bruk en håndbevegelse, et signal som gir en pause fra verdiene. Da er det lov å komme med upassende vitser som går på tvers av verdigrunnlaget. Signalet blir en måte å vise motstand på.

Det forbudte

Nettopp selvstendighet og råderett over egen profesjonalitet er viktig for politifolk i arbeidshverdagen, mener Granér. Han ser at vitsingen kan fungere som en måte å gjenvinne den på.

– Spøken inneholder en lyst til å nærme seg det forbudte. Man mener ikke nødvendigvis noe negativt om minoriteter eller kvinner, men man utfordrer makten, sier Granér.

Uansett hensikt med humoren, Ronny Samuelsen føler han kan si det meste sammen med gode kolleger.

– Det handler om tillit, å være trygg på hverandre. Vi kan spøke med alt når vi kjenner hverandre godt, og alle i gruppa skjønner at det ikke er alvorlig ment.

 

Referanse:

Granér, R.: Humorns funktion i polisarbetet. Nordisk politiforskning, nr. 1 2014.