For mange er nok karnevalet i Venezia det mest kjente i Europa. Men karnevalet i Tenerifes hovedstad Santa Cruz på Kanariøyene er størst i Europa.

Hit strømmer titusener av festglade turister disse februardagene. I år venter de rekordtilstrømming etter to års avbrudd med pandemi.

I fjor ble karnevalet utsatt fra februar til juni. Da deltok om lag 350.000 turister.

– I år forventer vi om lag 400.000 tilreisende. Kanskje så mange som opp mot en halv million karnevalsdeltakere totalt, sier Nuria Bilbao til forskning.no.

I tillegg er det en rekke lokale karneval på øya. Noen av dem er ganske store, som det i Puerto de la Cruz.

Bilbao er historiker og historisk ansvarlig ved Karnevalsmuseet i Santa Cruz.

Fra alle verdensdeler

Selv om karnevalet i Venezia er mer kjent for oss i Norden, har karnevalet i Santa Cruz flere deltakere.

Hit kommer deltakere ikke bare fra europeiske land.

Beliggenheten gjør at de får tilreisende fra land i Afrika og Latin-Amerika.

– Karnevalet i Venezia er forbeholdt de få, og feires mer privat. Hit til Santa Cruz strømmer turister fra fastlands-Spania, Tyskland, Afrika, og ikke minst Latin-Amerika, som Cuba og Venezuela, forteller Bilbao.

En folkefest for alle

For karnevalet i Santa Cruz er mer enn de storslåtte paradene som folk strømmer til for å se, hvor de forskjellige «comparas» konkurrerer om å vinne priser for de beste kostymene.

Tre hovedpriser deles ut: Karnevalets dronning, barne-dronningen og eldre-dronningen.

Men festen er også inkluderende, og forvandles til en gatefest der alle deltar.

– Det er en festival med musikk og dans, en miks av parader og gatefest der alle generasjoner kler seg ut og er med, sier Bilbao.

Karnevalet er årets viktigste fest på øya, forteller hun.

Farvel til kjøttet

Karnevalet betyr farvel til kjøttet. Festen er siste sjanse til å skeie ut før den lange fasteperioden før påske.

Derfor foregår karnevalet på bevegelige datoer fra år til år.

Karnevalet går av stabelen om lag 40 døgn før påske.

Som professor Hallgeri Elstad har fortalt forskning.no er fasten en tid på der folk skulle bruke 40 dager på å tenke mye på Jesus og de lidelsene han hadde før han døde på korset. Da kunne de ikke kose seg for mye og maten de spiste skulle derfor være veldig enkel.

– Det å leve veldig enkelt var ofte et ideal for religiøse, forteller Hallgeir Elstad.

På Tenerife skjer karnevalsfeiringen nå til dags over flere dager. I Puerto de la Cruz varer feiringen helt fra 9. februar til 4. mars. Hovedparaden gikk i år lørdag 18. februar.

I Santa Cruz går hovedparaden på det vi kaller «fetetirsdag», 21. februar.

I Norge var fetetirsdag tradisjonelt siste sjanse til å spise noe kaloririkt, før askeonsdag innledet fasten.

Før-kristen tradisjon

Selv om vi er vant til å forbinde karnevalet til den kristne fasten, er karneval egentlig eldre enn dette.

Historikere er enige om at karnevalsfeiring oppsto før kristendommen.

– Den var en hedensk feiring med ritualer og kostymer som siden ble «adoptert» av de kristne, forteller historiker Nuria Bilbao.

Opprinnelig var kostymene laget av ulike dyrehuder, forteller hun.

Antakelig var festen noe de hadde for å holde ut siste del av vinteren.

Karneval overlevde nådeløse forsøk fra både religiøse ledere og monarker på å utrydde feiringen gjennom middelalderen.

Det vil si mellom 500 og 1500 år e.Kr.

Introdusert av spanjoler

På 1500-tallet ble karneval introdusert på Tenerife av spanjoler og portugisere da de mellomlandet på vei til det nye kontinentet og de amerikanske koloniene.

Feiringen var en kontrast til etablerte regler og sosiale standarder. Etter hvert ble karnevalsfeiring i flere land et uttrykk for frihet, glede og lystighet.

På 1700-tallet var karneval en feiring både for overklassen med sine ball og banketter, og for vanlige folk.

Vanlige folk feiret karneval til tross for religiøse og verdslige forbud mot fester og brukte masker i offentlige gjennomfartsveier. Ifølge reisende og historikere fra den tiden.

I løpet av den 19. århundret kom nye elementer inn i karnevalsfeiringen. Det var gateløp, utstillinger og konkurranser, i tillegg til den tradisjonelle dansingen.

Masker ga sosial frihet

Det var også på den tiden da tildekking og utkledning ble mer populært.

Overklassens kvinner kunne mingle med de lavere lagene av samfunnet, på grunn av anonymiteten som maskene ga dem.

Veksten i økonomien på 1920-tallet gjorde at karnevalsfeiringen ble mer utbredt. I 1925 etablerte byrådet i Santa Cruz på Tenerife det første karnevalprogrammet.

Antallet turister som kom til Tenerife på grunn av karnevalet, vokste.

Den enkle tradisjonen med å bære masker, utviklet seg til å bli langt mer variert. Visegrupper som spilte på gitar, dansegrupper utkledd i avanserte kostymer og gjøglere fylte gatene.

Kostymene og maskene ble mer avanserte og ble sydd i mer holdbar kvalitet.

Dette ga støtet til de første konkurransene.

Strengt forbudt under borgerkrigen og diktaturet

Men hvorfor ble karnevalet så stort på nettopp Santa Cruz på Tenerife, og ikke i Madrid eller Barcelona på Spanias fastland?

– Dette har med den spanske borgerkrigen og det etterfølgende Franco-diktaturet å gjøre, forteller Bilbao.

Den spanske borgerkrigen og det fremvoksende diktaturet satte en stopper for feiringene i fastlands-Spania. Det var strengt forbudt å oppholde seg i grupper.

Borgerkrigen varte fra 1936 til 1939 mellom den spanske høyresiden (nasjonalistene) og venstresiden (republikanerne).

Høyresiden vant og diktaturet ble innført. Det varte til Francos død i 1975.

Fikk dekknavn «vinterfestival»

Men karnevalet hadde da allerede slått rot i samfunnet i Tenerife. Til tross for de dystre tidene, fortsatte festene i hemmelighet i private hjem.

– Francos strenge regime nådde i mindre grad helt ned til Kanariøyene, forteller Bilbao.

Mens politiet i Barcelona kunne arrestere folk bare for å stå sammen i små grupper, var befolkningen på Kanariøyene forskånet fra de strengeste represaliene.

Kanariøyene ble en frihavn for disse festene.

I 1961 ble feiringen av karnevalet igjen offisielt akseptert, under dekknavnet Vinter-festivalen.

– Dette var dels takket være biskop Domingo Perez, som overbeviste Franco om at befolkningen fortjente en vinterfest, forteller Bilbao.

Helt stuerent etter Francos fall

Seks år senere ble den erklært som en nasjonal turist-begivenhet.

Etter hvert som demokratiet ble innført, ble karnevalet igjen stuerent og ble gradvis den mest populære festivalen i Santa Cruz på Tenerife.

I 1980 – fem år etter Francos død – ble karnevalet endelig erklært som en internasjonal turist-feiring.

Siden da har karnevalet på Tenerife blitt verdens nest mest populære karneval etter karnevalet i Rio de Janeiro i Brasil.

– Men hvorfor tok ikke Las Palmas lederskap, som er Kanariøyenes største by?

– Det er på grunn av at Tenerife og Santa Cruz var først, og fikk et historisk overtak, forklarer Bilbao.

Musikalsk påvirkning fra Latin-Amerika

Karnevalet på Tenerife er preget av en vekselvirkning av spansk og Latin-Amerikansk kultur.

I tillegg til «comparas» de som konkurrerer om beste paradeinnslag, betyr «mourgas» og «ronjadas» viktige innslag. Dette er sanggrupper som spiller og synger nidsanger.

Den første dronning-kåringen var i 1935. Opprinnelig var kåringen av karnevals-dronningen basert på utseende, sier Nuria Bilbao.

– Men de siste årene har det blitt lagt mer vekt på kostymene, fremføringen og helhetsinntrykket, forteller hun.

Betyr mye økonomisk

Så stor er tilstrømmingen av spanjoler fra fastlandet og andre land, at folkefesten utgjør et stort økonomisk bidrag til Tenerifes handelsstand.

– Økonomer har beregnet at karnevals-turismen bidro med 35 millioner euro i fjor. I år kan det utgjøre 40 millioner euro, sier Bilbao.

Hoteller, restauranter, taxinæringen og butikker som selger karnevals-kostymer er blant dem som tjener på karnevalsturismen.

Kilde:

Historiker og historisk ansvarlig Nuria Bilbao og Santa Cruz Carnival House (Casa del Carnaval). Santacruzcarnivalhouse.com