Danske forskere har lett etter DNA i en leirmurstein som stammer fra palasset til den assyriske kongen Assurnasirpal II.
Mursteinen oppbevares ved Det danske Nationalmuseet.
Den var allerede brukket i to. Under håndtering i 2020 brakk den nederste halvdelen igjen. Dermed ble tørket leire på innsiden eksponert.
Det gjorde det mulig å ta prøver av materiale som ikke har vært eksponert for forurensning tidligere.
I prøvene oppdaget forskerne genetisk materiale fra 34 grupper av planter. Det forteller om hva som vokste i området for 2.900 år siden.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
– Som en tidskapsel
Mursteinen stammer fra et palass i oldtidsbyen Kalkhu, i dag kalt Nimrud. Byen lå 30 kilometer sørøst for nåværende Mosul i Irak.
En inskripsjon på mursteinen levner liten tvil om hvor den kom fra.
På mursteinen er det nemlig skrevet med kileskrift: «Eiendommen til palasset til Assurnasirpal, kongen av Assyria».
Kong Assurnasirpal II var konge i det Det nyassyriske riket. I 879 f.Kr. flyttet han hovedstaden i riket til Kalkhu.
Det ble satt i gang store byggeprosjekter, ifølge Store Norske Leksikon. Et av byggverkene som ble oppført var det såkalte Nord-vestpalasset, hvor mursteinen i den nye studien stammer fra.
– På grunn av inskripsjonen på mursteinen, kan vi plassere leiren i en relativt spesifikk tidsperiode i en bestemt region, sier Troels Arbøll, som er forsker ved fakultet for Asia- og Midtøsten-studier ved University of Oxford.
– Det betyr at mursteinen fungerer som en tidskapsel for biologisk mangfold med informasjon om et enkelt sted og dets omgivelser, sier Arbøll i en pressemelding.
Et relieff som skal forestille kong Assurnasirpal II i midten. Kunstverket er Nord-vestpalasset i Nimrud.(Foto: ChrisO, Wikimedia Commons)
Kål, laurbær og bjørk
Forskerne fant mest DNA fra korsblomstfamilien og lyngfamilien.
Innenfor korsblomstfamilien fant forskerne blant annet DNA fra kålslekten. I denne slekten finner vi flere grønnsaker som brukes i dag, som kål, blomkål, kålrot og sennep.
Forskerne skriver imidlertid at det er usikkert om DNA-et de fant fra denne slekten stammer fra ville eller dyrkede planter.
Annonse
Andre plantegrupper som var til stede i materialet, var bjørkefamilien, laurbærfamilien, skjermplantefamilien og gressfamilien.
I den siste finner vi blant annet kornsortene. Funn av DNA fra gruppen Triticeae innenfor gressfamilen kan indikere tilstedeværelse av for eksempel hvete, skriver forskerne.
Dataene var ikke gode nok til å skille plantene på artsnivå.
Forskerne bak studien beskriver at mursteinen ble laget av gjørme lokalt nær Tigris-elven. Leiren ble blandet med plantemateriale som strå eller med dyremøkk. Mursteinen ble laget i en form, skrevet på og deretter tørket i solen.
Thastrup synes det er fantastisk at forskerne har funnet DNA i en så gammel murstein. Han tror at metoden har stort potensial.
– Resultatene av funnene er fortsatt litt grove, og metoden må nok utvikles noe før man kan bestemme plantene til artsnivå, sier Thastrup til Videnskab.dk.
Laura Parducci, som selv bruker gammelt DNA i sin forskning, er mer kritisk og mener at resultatene er noe for upresise.
Peter Heintzman er ekspert på gammelt DNA ved Stockholms universitet. Han har kommentert studien for National Geographic.
Heintzman sier at forskerne har gjort en god jobb med å utelukke forurensning fra laboratoriet. Men han er bekymret for at det genetiske materialet kan stamme fra moderne kilder, som pollen fra hvete og kål i dagens Irak og Europa.
– De diskuterer ikke muligheten for at mursteinen i seg selv kan ha spor av iboende forurensning, spesielt gitt dens porøse natur.
Annonse
Kan brukes flere steder
Forskerne bak studien mener at funnene demonstrerer potensialet ved metoden.
De mener samme metode kanskje kan brukes på leiregjenstander funnet i andre arkeologiske utgravinger.
Slike studier kan for eksempel gjøre at forskerne kan sammenligne biomangfold før og nå, og skape en bedre forståelse av tidligere sivilisasjoner. Det påpekes i en pressemelding om studien.
Fremskritt
De siste årene har det skjedd mye innenfor forskning på gammelt DNA. Forskere har klart å hente ut arvestoff fra stadig eldre kilder.
Det er hentet ut genetisk materiale rett fra miljøet, som i jordbunnen av en grotte eller fra bunnen av innsjøer. Det forteller om fortidens plante- og dyreliv.
Gammelt DNA gir også ny informasjon om tidligere kulturer. Analyser av eldgammelt DNA har revolusjonert arkeologien, skrev Erik Boye i 2019.
I en studie fra i fjor, som norske forskere var med på, satte rekord. Forskere hentet ut to millioner år gammelt DNA fra jordmasser på Grønland. Det er hittil verdens eldste.
Forskerne fant blant annet spor etter mastodonter, reinsdyr, tuja og gran.
